Veibygging og kollektivtransport ga størst klimagassutslipp i 2023

Resultatene fra klimagassregnskapet viser at samferdsel var sektoren med høyest utslipp i fjor. 

Byggeplass Jåttåvågen med bil og buss i trafikken. - Klikk for stort bildeVeibygging og kollektivtransport gav størst klimagassutslipp i Rogaland fylkeskommune i 2023.

I klimagassregnskapet for 2023, som nylig ble lagt fram i fylkestinget, kommer det blant annet fram at kollektivtransport med buss, båt og ferje utgjør til sammen 73,9 prosent av de kartlagte utslippene fra fylkeskommunens virksomhet i 2023. 

Utslippene fra fylkeskommunal veibygging er beregnet til 17,3 prosent av de kartlagte utslippene.

Det vil si at kollektivtransport og veibygging dermed utgjorde over 90 prosent av fylkeskommunens utslipp. 

– Målet med et klimagassregnskap er å avdekke hvilke klimagassutslipp fylkeskommunen kan bidra mest mulig til å redusere, enten i egen drift eller gjennom ulike anbud der vi får andre til å utføre oppdrag og tjenester på våre vegner, opplyser klimaøkonom Erlend Stople Kjærnsrød i plan- miljø og samfunnsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

Viktig redskap

Utviklingsplanen for Rogaland peker på omstillingen til lavutslippssamfunnet som den største og viktigste utfordringen fylket står overfor framover. 

Fylkeskommunen vil bidra med å kutte utslipp, og i dette arbeidet er klimagassregnskapet et viktig redskap. Regnskapet viser klimagassutslipp som direkte eller indirekte skyldes fylkeskommunal virksomhet og aktivitet.  

– For å vite hvor vi kan kutte utslipp, må vi vite hvilke utslipp vi har, sier Kjærnsrød.

For mange av utslippskildene er det små endringer fra i fjor til i år.

Les utviklingsplanen for Rogaland

Energieffektive bygg og flere elbiler

Av konkrete funn kan en se at forbruket av naturgass til oppvarming av fylkeskommunale bygg har gått ned for fjerde år på rad. Utslippene fra dette er nå 27,7 prosent lavere enn i 2020. 

Gjennomsnittlig energibruk per kvadratmeter i fylkeskommunens bygg i 2023 var under 110 kWh per kvadratmeter per år. Det betyr at fylkeskommunens bygg i gjennomsnitt ligger under energikravene i nasjonale forskrifter for oppføring av nybygg. 

– Over lengre tid har det blitt jobbet godt med energieffektivisering i fylkeskommunen. Hvis man tar byggeår i betraktning, var energibruken i 2023 på så å si alle av fylkeskommunens lokaliteter lavere enn for et gjennomsnittlig bygg av samme størrelse, sier klimaøkonomen. 

Den fylkeskommunale bilparken skiftes også gradvis ut. I 2023 var 21,9 prosent av fylkeskommunens biler elbiler, mot bare 10,1 prosent i 2020.

Fylkesordføreren: – Det jobbes godt

Fylkesordfører Ole Ueland er glad for at arbeidet med klimautfordringer i fylket tas på alvor. 

Fylkesordfører Ole Ueland (H). Foto - Klikk for stort bildeFylkesordfører Ole Ueland (H)

–  Arbeidet med å redusere klimagassutslipp er framtidsrettet og høyt prioritert. Det gleder meg å konstatere at det jobbes godt med problemstillingen i fylkeskommunen, og det er flere interessante momenter i årets klimagassregnskap, sier fylkesordfører Ole Ueland.

Indirekte utslipp fra veiprosjekter

Mange av utslippskildene i fylkeskommunen er nå relativt godt kartlagt, men måten klimagassregnskapet settes sammen på er fortsatt under utvikling.

Et moment som er blitt tydelig er at indirekte utslipp fra produksjon av byggematerialer som stål og betong kan stå for en stor andel av de samlede utslippene i fylkeskommunale veiprosjekter.  

I 2023 var for eksempel utslippene fra produksjon av betong, stål, asfalt og grus til ett enkeltprosjekt, nemlig Bussveien Stasjonsveien-Gauselvågen, større enn utslippene fra dieselbruk i alle de andre veibyggingsprosjektene til sammen. 

Ifølge klimaøkonom Kjærnsrød viser dette to ting.  

– I klimasammenheng er det viktig å undersøke hva vi kan gjøre for å redusere utslippene fra slike byggematerialer i prosjektene, i tillegg til å se på nullutslippsløsninger for maskiner og kjøretøy, sier han.   

Samtidig sier det også noe om at måten å sette opp regnskap for klimagassutslipp er i utvikling og at metodene i seg selv også er gjenstand for evaluering og forbedring. 

– Det kan bli store variasjoner fra år til år avhengig av hva slags byggefase ulike prosjekter er i, som ikke nødvendigvis sier noe om hvorvidt man har tatt gode klimavalg i prosjektet, påpeker Kjærnsrød. 

Videreutvikle metoder

Fylkesordfører Ueland er klar på at det er både viktig og nødvendig å utvikle kunnskapsgrunnlaget en baserer beslutninger på, spesielt i problemstillinger som handler om klima og utslipp.

– For å kunne nå klimamålene som er satt både på kort sikt og på lengre sikt, så er arbeidet med å utvikle våre metoder for å måle utslipp og kartlegge hvor de kommer fra, viktig. Dette gir nyttig informasjon som brukes i det videre arbeidet med fylkets klimabudsjett og i annet planarbeid, sier fylkesordføreren.

Les Klimabudsjettet for Rogaland for 2023

Les hele Klimagassregnskapet for 2023 og fylkestingets behandling