Hva er et arkeologisk kulturminne? Og hvilke kulturminner er automatisk fredet?

Arkeologer studerer spor etter mennesker. De ser på gjenstander, tufter, gravminner, helleristninger og andre fysiske spor etter mennesker som har levd før oss. Våre skriftlige kilder strekker seg ca. 1000 år tilbake i historien. Noen runesteiner og utenlandske skrifter er eldre. De automatisk fredete kulturminnene er derfor den viktigste kilden vi har for å forstå mange tusen år av vår forhistorie, fra vikingtiden helt tilbake i steinalder.

Publisert 21.11.2019 13.36
Sist endret 02.01.2023 07.59
Kvitsøykrossen, Kvitsøy kommune - Klikk for stort bildeKvitsøykrossen, Kvitsøy kommune Rogaland fylkeskommune

Automatisk fredete kulturminner

Alle kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet, ifølge Kulturminneloven. Det er satt et skille ved året 1537, som er tidspunktet for når reformasjonen var gjennomført her i landet. Fylkeskommunens oppgave er å sikre at hensynet til automatisk fredete kulturminner blir ivaretatt i forbindelse med arealplaner og tiltak som planlegges.

Automatisk fredning betyr at kulturminnet er fredet uavhengig av om de er kjent for folk eller ikke. Kulturminnet blir ikke fredet når det oppdages – det er allerede fredet. Derfor er det viktig å oppfylle undersøkelsesplikten innen man setter i gang et tiltak. Hvis noen ønsker å fjerne et automatisk fredet kulturminne, eller på annen måte påvirke det, er det nødvendig å søke om dispensasjon fra fredningen.

Det er ikke bare typiske arkeologiske kulturminner som boplasser, helleristninger, gravhauger, bautasteiner med videre som er automatisk fredet.

Alle stående bygg eldre enn 1650 er også fredet på denne måten.

Tilsvarende gjelder alle samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre. Alle skipsfunn (og skipslaster) som er eldre enn hundre år. Fullstendig oversikt over hvilke kulturminner som er automatisk fredet, finner du i Kulturminneloven.

Har du et automatisk fredet kulturminne på eiendommen din?

Bor du på historisk grunn? Har du en gravhaug på plenen utenfor stuevinduet eller finnes det en steinalderboplass inntil hytteveggen? Fortvil ikke – du kan fortsatt bruke eiendommen din samtidig som du er med på å ta vare på vår kulturarv. Det finnes også mange tilskuddsordninger for tiltak ved ulike typer kulturminner.

 

Gravhaug ved hus i Suldal kommune - Klikk for stort bildeGravhaug ved hus i Suldal kommune Lars S. Sørensen

Hva kan jeg gjøre på eller nær et fredet kulturminne?

De fleste kulturminner i Norge ligger på privat grunn. Har du en helleristning eller gravhaug på eiendommen din må du være klar over dette:

Kulturminnet har en sikringssone på 5 meter fra synlig ytterkant. Ofte er kulturminnene større under bakken enn det vi ser på overflaten.

  • Du har ikke lov til å skade eller tildekke et fredet kulturminne. Dette gjelder også i sikringssonen.
  • Du må derfor ikke grave i et fredet kulturminne, eller hive jord eller hageavfall oppå det.
  • Du må unngå å sette hagemøbler, lekestativ eller utegrillen oppå kulturminnet.
  • Du kan foreta vanlig vedlikehold av vegetasjon, men unngå å plante busker og blomster på kulturminnet. Klipp gjerne gresset på gravhaugen, og sørg gjerne for at kulturminnet holdes synlig.
  • Husk at helleristninger er spesielt sårbare for skader. Det er derfor viktig at du ikke går eller legger ting oppå berget der de er hugget inn.

Bruk sunn fornuft, så bidrar du til å bevare vår felles kulturarv!

Vi kan hjelpe deg med råd og veiledning

Kulturminner i dyrka mark

Er det registrert overpløyde graver eller rester av hus og gårder fra jernalderen i den dyrka marka, vil du fortsatt kunne pløye og bearbeide jorda som før. Det samme gjelder om det er gjort metallsøkerfunn i pløyelaget.

Dersom du har planer om å pløye dypere enn tidligere eller drenere i fredete områder, må du ta kontakt med oss. I dreneringssaker mindre enn 100 dekar vil staten dekke utgifter til arkeologiske undersøkelser.

Eksempler på synlige automatisk fredete kulturminner:

  • Gravminner, markert som hauger eller røyser.
  • Rester etter gardsanlegg, bl.a. tufter, gardfar, rydningsrøyser og åkerreiner
  • Forhistoriske støls- og ødegardsanlegg i fjell- og utmarksområder
  • Nausttufter
  • Fjæremannstufter
  • Steinkors og bautaer (med og uten figurer/runeinnskrifter)
  • Helleristninger
  • Huler og hellere
  • Forhistoriske veier
  • Jernutvinningsanlegg
  • Fangstanlegg
  • Steinbrudd, f.eks. klebersteinsbruddene vi har en del av i nordfylket
  • Middelalderbyen Stavanger
  • Stående bygninger eldre enn 1649
  • Kirker– Riksantikvarens forvaltningsansvar
  • Automatisk fredete kulturminner under vann – Stavanger maritime museums forvaltningsansvar

Eksempler på ikke-synlige automatisk fredete kulturminner:

  • Steinalderlokaliteter, dvs. aktivitetsspor fra tiden før jordbrukets oppkomst - finnes særlig langs vassdrag og forhistoriske strandlinjer i form av gjenstandsmateriale bl.a. av flint under matjordsdekket. Påvises gjennom prøvestikking ved hjelp av jordbor og spader.
  • Boplass-spor fra forhistorisk gårdsbosetning – finnes i form av stolpehull og ildsteder/kokegroper – men også i form av større strukturer jfr. Gauselbakken i Stavanger, hovedsakelig inne på dyrket mark og i kulturbeite. Påvises under maskinell flateavdekking.
  • Flatmarksgraver, dvs. gravminner uten markering på markoverflaten.
  • Andre "ikke-synlige" kulturminner, bl.a. steder det knyttes tradisjoner/handlinger til uten at man har konkrete fysiske spor etter disse.