Tidligere malte man opp helleristninger. Dette gjøres ikke lenger, for å skåne kulturminnene. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

De vanligste motivene blant rogalandsristninger er skålgroper og skip, men det finnes også menneskefigurer, fotsåler, hender, dyr, økser, ringer, solsymboler og en del uforklarlige ramme- og gitterfigurer.

Helleristningene kommer i flere former: fra diskré, enslige skålgroper til omfattede, detaljrike scener med våpenbærende mennesker, vogner trukket av hester og store, godt bemannede skip.

Helleristningene strekker seg i tid fra eldre steinalder og helt til jernalderen. De fleste dateres til bronsealderen.

I Rogaland er det rundt 186 ulike kjente lokaliteter med helleristninger. Den første helleristningen i Rogaland ble registrert i 1866 på Bru i tidligere Rennesøy kommune.

Se oversikt over utvalgte helleristninger i Rogaland

Fra maling til scanning

Helleristningene i Rogaland er gjennom tidene godt dokumenter med fotografering og kalkering. Navnet kalkering kommer av kalkerpapir som er et gjennomsiktig papir. Når helleristningen kalkeres legges et gjennomsiktig papir på berget og figurene tegnes av.

Tidligere var det vanlig å male ristningene røde, slik at det var enklere å se figurene. Dette er en praksis vi nå har gått bort fra.

Siden 1990-tallet har Riksantikvaren arbeidet med å gradvis redusere og i størst mulig grad unngå oppmaling av helleristningene. Årsaken til dette er:

• Malingen skader ristningene. Når malingen løsner fra berget, tar den med seg små steinkorn og fragmenter av berget.
• Oppmalingen av motivene kan være feil. Nyere forskning og metoder for dokumentasjon viser at oppmalingene ikke alltid er i samsvar med ristningene på bergflaten.

Bruk av 3D-skanner avslører nye ristninger og utdypende detaljer på bergflatene. Dette er “Øksebåten” på Haneberg i Sokndal et godt eksempel på.  Resultat fra skanningene visualiserte tydelig et skip, men et skip med dyrehodestevn og en menneskefigur i front, og ikke ei øks slik en tidligere tolket ristningen. Og Haneberg er ikke det eneste eksempelet i Rogaland hvor skanning har gitt ny kunnskap.

Når ser du helleristningene best?

Siden helleristningene ikke lenger blir malte, kan det være vanskelige å se de igjen på bergflaten. For å oppleve helleristningene best, hjelper det med gode lysforhold, som når sollyset faller skrått på bergflaten eller ved hjelp av lommelykt i mørket.

 Med god lyssetting popper de virkelig fram fra berget. Kanskje forteller det oss at motivene var ment å vises til rett tid av året eller til rett tid på døgnet?

Hva symboliserer helleristningene?

Det korte svaret er at det vet vi ikke. Mye tyder på at figurene er hogget inn for å be gudene om økt fruktbarhet og gode avlinger, eller jakt- og fiskelykke. Det store mangfoldet og variasjonen i motivene viser at de nok også har hatt andre funksjoner – kanskje var de datidens historiefortellinger?

Mye tyder også på at det ikke bare var figurene i seg selv som var viktige, men også landskapet de var en del av. I Rogaland ligger flere større helleristningsfelt i nærheten av vann og kystnære strøk.

Vis hensyn

Helleristningene er fredet ved lov. Det er ikke tillat å hogge, risse eller å male opp ristningene. Vis respekt og omtanke for vår felles kulturarv.

Vi må ikke gå på berg med helleristningsfigurer, og vi må la figurene og området rundt dem få ligge urørt.

Vær klar over at hele området med helleristninger er fredet etter kulturminneloven.

Vi ønsker at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skade. Bruk lette, men samtidig gode sko. Ikke ha bål eller grill i nærheten. Ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.

Dersom du oppdager nye felt med figurer eller observerer skader på kulturminnene, er det viktig at du melder fra til Rogaland fylkeskommune.