Formasjonen på berget er spesiell, og skiller seg ut i landskapet. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Kart

Finn helleristningene på Fluberget på kartet

Oppdag Fluberget

Helleristningene på Fluberget ble oppdaget i 1879. Det er i dag synlig rundt 170 figurer og 80 groper. Ristningene finnes på flere felt på den sørvendte bergveggen og oppe på berget mot nord. Det er flest figurer i søkket midt på bergets sørside, som kalles «Solalteret». Formasjonen på bergveggen der du kan se helleristningene er spesiell.

I Revheimsmyra, omtrent 200 meter sørøst for Fluberget ble det i 1894 funnet to lurer av bronse. De kan ha blitt brukt under seremonier ved Fluberget før de ble ofret i myra. Lurene er i god stand og kan spilles på den dag i dag.

De er nå utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger.

Om helleristningene

Fluberget er det største helleristningsfeltet på Jæren. Det kan ha vært et religiøst samlingssted for hele Nord-Jæren. Ristningene er laget over lang tid av folk som drev jordbruk i området. De kan ha sammenheng med kulthandlinger som skulle sikre grøderikdom. Solen var en forutsetning for å oppnå gode avlinger. Derfor er det ikke overraskende at solen stod i sentrum for fruktbarhetskulten.

Båten er det vanligste motivet på helleristningsfelt fra bronsealderen. Ved Fluberget finnes den i ulike varianter. De loddrette strekene på relingslinja kalles mannskapsstreker. Båten har en sentral plass i mange religioner. Himmelen blir sett på som et stort hav som den mektigste guden seiler over i båten sin. Sola er bilde på himmelguden, som skaper dag og natt, årstid og grøde.

Fotsåler og hender symboliserer selve guddommen, som en ikke måtte avbilde. Avtrykk av føttene og hendene til guden kan ha vært et ønske om at han måtte komme og gi folk velstand og lykke.

Y-formede figurer forestiller kanskje mennesker som strekker hendene mot og tilber det guddommelige.

Sirkler, ringer og spiraler tolkes som soltegn. Når symbol for solen ble hogget inn på berg kunne det være et ønske om å påkalle solen eller for å binde solkraften til det beste for menneskene.

Skålgropene regner noen med ble laget for å samle offer som f.eks. blod, vann, smør, korn og frø.

Ramme- og gitterfigurene forstår vi i dag ikke meningen med.

Adkomst

Helleristningene på Fluberget er tilrettelagt med parkeringsplass og delvis universelt utformet. Feltet er tilrettelagt med steintrapper og lokaliteten er skiltet.

Kulturminner i nærområdet

• Visteholå
• Helleristningene på Auberget
• Helleristningene på Rudlå

Kilder og mer informasjon

Lær mer om helleristninger på nettsiden til Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Oppdag flere kulturminner på nettsiden kulturminnesøk.no