8.1 Stedsuavhengige strategier

Kollektivtransporten utgjør ryggraden i mobilitetstilbudet i Rogaland. Andre mobilitetsløsninger skal supplere og/eller støtte oppunder kollektivtransporten. Gåing er en del av alle reiser, samtidig som det også ses som en selvstendig transportform.

8.1.1 Samordning av fylkeskommunens mobilitetsarbeid

For å få et konkurransedyktig alternativ til personbilen må sykkel, gange, kollektivtransport og nye mobilitetsløsninger ses i sammenheng med hverandre. Attraktive gåtraséer og trygg sykkelparkering ved holdeplasser vil for eksempel være av betydning for hvordan det oppleves å reise kollektivt. Reisen må totalt sett være enkel og sømløs for brukerne. Forutsetningene for å klare dette er gode, særlig i byområder. Det er flere transportmidler å velge mellom i dag enn tidligere, samtidig som teknologisk utvikling har gitt nye muligheter når det gjelder planlegging, bestilling og betaling av reisen.

Rogaland fylkeskommune og Kolumbus har allerede flere prosjekter som relaterer seg til arbeidet med mobilitet og mobilitetspåvirkning. Større grad av samordning og samarbeid på tvers av ulike prosjekter, samt systematisk utveksling av kunnskap og erfaring vil trolig kunne gjøre mobilitetsarbeidet bedre og mer effektivt. Målet bør være at en innenfor tilgjengelige midler skal kunne gjøre grep som bidrar til at man får mer igjen for innsatsen som legges ned.

Samferdselsavdelingen vil ta initiativ til økt grad av samarbeid og informasjonsutveksling mellom fylkeskommunens seksjoner, avdelinger og med Kolumbus. Dette kan for eksempel gjøres ved å arrangere fagsamlinger eller temamøter.

8.1.2 Kolumbus som mobilitetsleverandør i Rogaland

Kolumbus ble i 2017 gitt ansvaret for å planlegge, gjennomføre og evaluere mobilitetstiltakene som iverksettes på Nord-Jæren gjennom byvekstavtalen (FT-sak 49/17: Organisering og finansiering av arbeidet med mobilitetspåvirkende tiltak i byområdet på Nord-Jæren). I egne strategier og styrevedtak har Kolumbus gjort det klart at de ønsker rollen som mobilitetsleverandør for hele Rogaland.

I arbeidet med mobilitet har Kolumbus opparbeidet seg kompetanse og innsikt som vil være av betydning i arbeidet med mobilitet og mobilitetspåvirkning også i øvrige delene av fylket. Fylkesrådmannen mener derfor at det naturlig at Kolumbus nå formelt får ansvaret for å være mobilitetsleverandør for hele Rogaland. Dette anses som et viktig grep for å øke muligheten for at arbeidet på Nord-Jæren kan bære frukter i øvrige deler av fylket. Det vil imidlertid være viktig at denne rollen formes og utøves i samarbeid med fylkesrådmannen. Nøyaktig innhold og mandat for dette arbeidet vil måtte avtales mer detaljert i fremtidige leveranseavtaler.

8.1.3 Erfaringsutveksling og samarbeid mellom kommuner og næringsliv

Befolkningen i Rogaland beveger seg på kryss og tvers av kommunegrensene, og selv om behov og løsninger vil variere fra sted til sted, ønsker fylkesrådmannen å legge til rette for større grad av erfaringsutveksling og samarbeid mellom kommuner og næringsliv i arbeidet med mobilitet og mobilitetspåvirkning.

Det finnes allerede flere ulike fora hvor kommunene og fylkeskommunen møtes, for eksempel i forbindelse med regionale areal- og transportplaner, distriktsutvikling (tettstedsprosjektet), smartby-arbeid, regionalt planforum m.m. Fylkesrådmannen ønsker at mobilitet skal bli et naturlig tema å ta opp i slike fora, og vil bidra med kompetanse og rådgivning ved behov. Det kan også være aktuelt å involvere private og semi-private aktører. Målsetningen vil være å identifisere utfordringer og aktuelle løsninger, både når det gjelder konkrete mobilitetstiltak, prosjekter og ansvarsforhold, samt å bidra til økt kompetansedeling regionalt. Det å arbeide for at mobilitet og mobilitetspåvirkning er tema når kommuner og fylkeskommunen møtes, vil også kunne føre til økt kunnskap og større bevissthet om alternative reisemåter, samt bedre koordinering på tvers av kommunegrenser. Kolumbus vil med sin kompetanse kunne være en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

8.1.4 Vurdering av nytte ved innovasjonstiltak

Innovasjon og teknologisk utvikling spiller en viktig rolle i arbeidet med mobilitet. Dette gjelder både nye reisemidler, slik som for eksempel elektriske sparkesykler, og nye måter å knytte sammen de eksisterende reisemidlene, slik som for eksempel ulike MaaS-løsninger.

Rogaland fylkeskommune og Kolumbus skal holde seg oppdatert på trender og teknologiutvikling, og spesielt følge med på hvordan vi kan nyttiggjøre oss utviklingen. Nye løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige skal tas i bruk der det er hensiktsmessig - det vil si der det er forventet at de kan løse en mobilitetsutfordring og/eller bidra til bedre/økt mobilitet.

Selv om fylkeskommunen og Kolumbus vil kunne være viktige aktører og pådrivere i arbeid med pilotering av nye løsninger, bør det gjøres grundige vurderinger knyttet til når en slik rolle skal inntas. Ofte kan det være hensiktsmessig å avvente erfaringer fra andre før nye mobilitetstiltak blir iverksatt/testet. I møte med nye teknologiske muligheter er det viktig at behovene og formålet forblir viktigere enn selve innovasjonen. Når en står overfor nye mobilitetsløsninger, bør det derfor gjøres vurderinger av hva en ønsker å oppnå og hvilke problemer en ser for seg at blir løst ved en eventuell innfasing. Dersom det er vanskelig å gi et entydig svar på dette, bør ressursene brukes på andre tiltak.

Det er også viktig å være bevisst på at nye mobilitetsløsninger ikke nødvendigvis vil gi en reduksjon i biltrafikken. De kan også bidra til å kannibalisere andre velfungerende, bærekraftige transportmåter. Delte elektriske sparkesykler er et eksempel på dette, og resultatene fra Transportøkonomisk institutts undersøkelse i Oslo tyder på at reiser med elsparkesykler i stor grad erstatter reiser med kollektivtransport eller gange, og at brukere av elsparkesykler bruker bysyklene sjeldnere nå enn før (Fearnley, Berge, & Johnsson, 2020).

Fylkeskommunen ønsker primært å bruke ressursene på etablerte løsninger som svarer til reelle utfordringer. For utfordringer hvor det ikke finnes tilgjengelige løsninger, kan det være aktuelt å bidra til utvikling av nye tjenester og plattformer. Dette kan være i form av samarbeid med private aktører. Eventuell utprøving av nye løsninger bør gjøres i allerede eksisterende ruter/områder hvor en kan få en reell nytteeffekt.

8.1.5 Målrettet kommunikasjon og riktig utforming av kampanjer

For at folk skal velge å parkere bilen til fordel for mer bærekraftige transportformer, må de ha kjennskap til hvilke alternativer som finnes. Tidligere undersøkelse viser at folk undervurderer kollektivtilbudet på Nord-Jæren, og mobilitetsstrategien for Nord-Jæren understreker at kunnskapsnivået hos befolkningen må heves slik at terskelen for å reise bærekraftig og aktivt senkes. Dette skal skje gjennom målrettet kommunikasjon og direkte dialog med innbyggerne.

Fylkeskommunen mener det bør legges vekt på at god informasjon om tilbudet som eksisterer kommuniseres ut til befolkningen. Dette gjelder for eksempel informasjon om bussruter/avganger/frekvens, bysykkelen og hvordan den brukes, takstsamarbeidet med Jernbanedirektoratet, attraktive traseer for sykkel og gange og sykkelparkering. I tillegg bør kontakt med og medvirkning fra innbyggerne ha høy prioritet. Det er viktig å avdekke hva innbyggerne opplever som barrierer og utfordringer i møte med bærekraftige mobilitetsmuligheter.

Det vil også være aktuelt å gjennomføre ulike kampanjer for å oppfordre folk til å benytte seg av tilbudene. Arbeidet med slike kampanjer må basere seg på informasjon som er tilgjengelig gjennom reisevaneundersøkelser, brukerundersøkelser og evalueringer og erfaringer fra ulike prosjekt. Slikt datamateriell kan gi gode indikasjoner på hvilke kampanjer det er behov for, samt verdifull informasjon om ulike målgrupper. Det finnes også et uforløst potensial i å sammenstille eksisterende data fra ulike kilder. Analyser av Big Data vil kunne gi ytterligere informasjon om hvilke behov befolkningen har, og bidra med beslutningsstøtte i arbeidet med mobilitet. Her er det imidlertid behov for økt kunnskap om hvordan dette skal kunne gjennomføres og brukes på en best mulig måte.

Kolumbus skal være ansvarlig for kommunikasjon knyttet til sine tjenester.

I forbindelse med større anleggsprosjekter som gir redusert framkommelighet i anleggsperioden, bør det legges vekt på gode alternative traseer for gående og syklende. Informasjon om dette må kommuniseres ut til brukerne – gjerne gjennom målrettede kampanjer. En må også være bevisst på at omkjøringer som svekker bilens konkurransefortrinn kan representere gode muligheter til å få bilister til å teste andre reisemåter – da er det viktig at forholdene for bærekraftige alternativer ligger til rette og er kjent. For fylkeskommunen er dette særlig relevant i forbindelse med arbeid langs fylkesveger og fylkeskommunale utbyggingsprosjekter.

Når kampanjer avsluttes bør de evalueres grundig for å se hvorvidt de hadde effekt og for å legge godt grunnlag for senere arbeid med lignende kampanjer.

8.1.6 MaaS

Mobility as a Service (MaaS) er et konsept som har fått økt oppmerksomhet de senere år. MaaS kan beskrives som en digital plattform som integrerer tjenester, inkludert reiseplanlegging for de ulike transportformene, bestilling, e-billettering og betaling fra reisens start til slutt (Sakai, 2019). Kort oppsummert handler det om å samle ulike mobilitetstjenester i en digital plattform og dermed gjøre det enklere og mer fleksibelt for brukerne. Ofte er det også mulig å tegne et abonnement som gir tilgang til alle de tilgjengelige mobilitetsløsningene.

Et vesentlig argument for innføring av MaaS, er at det skal være enkelt for brukerne å benytte seg av de ulike tilbudene. Dette fordrer at informasjon om tilbudet (inkl. reiseplanlegging), sanntidsinformasjon og ulike billettløsninger samles i en app. Forskning har vist at folk er generelt negative til å foreta bytter i en kollektivreise, og det forventes at en MaaS-løsning vil gjøre det enklere å reise sømløst. På bakgrunn av litteraturstudie om MaaS oppsummert i kunnskapsdokumentet om mobilitet ser imidlertid fylkeskommunen at det kan være utfordringer knyttet til integrering av ulike tjenester, ansvarsfordeling og betaling. Fylkesrådmannen er positiv til en MaaS-løsning, men det er viktig å være bevisst på det komplekse kostnadsbildet – særlig dersom kommersielle tjenester skal integreres.

Siden eksisterende kollektivtransport utgjør ryggmargen i en MaaS-løsning er det naturlig at Kolumbus som mobilitetsleverandør administrerer en slik løsning i Rogaland. Arbeidet med dette er kommet langt, og ved at Kolumbus nå tilbyr både buss, hurtigbåt, tog og bysykkel i sin billetteringsapp kan en si at en MaaS-løsning for Rogaland allerede er etablert. Neste steg vil være å samle dagens tre Kolumbus apper (reise, sanntid og billett) til en, slik at brukeropplevelsen bedres. Kolumbus samarbeider med blant annet Ruter i arbeidet med digital utvikling av app-tjenestene, og arbeidet med å samordne dagens apper er planlagt. Selv om rammeverket for en MaaS-løsning er på plass, må en imidlertid ta stilling til hvilke andre tjenester som eventuelt skal inngå, og på hvilken måte. En mulighet er å la mobilitetstilbud fra kommersielle aktører bli synlige i Kolumbus sin app, men at brukerne henvises til aktørens eget nettsted dersom de ønsker å kjøpe tjenesten. Dette vil være en relativt enkel løsning, hvor en kan unngå problemstillinger knyttet til fordeling av inntekter. Men, det må likevel tas stilling til hvilke tjenester som skal synligjøres i appen, hvem som skal få mulighet til å tilby dem, og hvilke krav og kriterier som skal stilles. Et neste steg vil kunne innebære at andre tjenester også kan betales gjennom MaaS-løsningen eller muligheten til å tegne et abonnement som gir fri tilgang til mobilitetstjenestene i appen. Særlig sistnevnte vil være særlig utfordrende dersom kommersielle tjenester inkluderes. Fylkesrådmannen mener det er viktig å være bevisst kostnadene i arbeidet med MaaS. Per nå bør fokus være å samle dagens Kolumbus-apper i en, samtidig som kartfunksjonen forbedres slik at det er lett å få oversikt over mobilitetstilbudet der en er.

En MaaS-løsning fra Kolumbus vil være tilgjengelig for hele Rogaland, men det viktig å understreke at det ikke betyr at mobilitetstilbudet blir det samme overalt. Tilbudet som kommer til syne når en åpner appen vil variere avhengig av hvor en er.

8.2 Stedsavhengige strategier

I dette kapittelet gjennomgås stedsspesifikke strategier for mobilitetspåvirkende tiltak for hver av de tre tettstedskategoriene som ble presentert i kapittel 4. Dette innebærer en vurdering av behov og potensial for tiltak knyttet til sykling og gåing, delingsmobilitet og mobilitetspunkt.

8.2.1 Mobilitetsstrategi for byområder

I byene er det svært viktig å fortsatt satse på tradisjonell kollektivtransport. Alle andre alternativer kan støtte oppunder kollektivtransporten eller fungere som supplement.

Mange mobilitetsløsninger krever en kritisk masse og korte avstander for å fungere effektivt og lønnsomt. I byområdene er det både flest innbyggere, og befolkningstettheten er høyest. Her er kollektivsystemet bedre utviklet enn i distriktene og det er kortere avstander. Det er derfor enklere å klare seg uten bil, og potensialet er størst for å få folk til å reise med andre transportmidler. De mest miljøvennlige alternativene er å gå eller å sykle. Elsykkel øker avstanden som regnes for akseptabel å sykle. Det kan derfor være aktuelt å innføre tiltak som fremmer bruk av elsykkel, for eksempel leasingordninger eller sykkelbibliotek.

Delte mobilitetsløsninger blir ansett som en viktig trend i tiden. Siden det er i byområdene potensialet for slike tjenester er størst, er det her de bør prøves ut først. Bysykkelordningen er allerede godt etablert, og arbeidet med denne utvikles og videreføres.

På samme måte som bysykler har delte elsparkesykler potensial til å inngå som en del av reiser med kollektivtransport, og kan slik sett ses på som et positivt tilskudd for mobiliteten i byområdene. De er likevel omstridte og det er en pågående diskusjon om nasjonal regulering, forsøpling i bybildet, trafikksikkerhet og det er usikkerhet knyttet til klimaeffekten. I tillegg har fylkeskommunen investert betydelige midler i de nye elektriske bysyklene, og det er rimelig å anta at delte elsparkesykler vil komme i direkte konkurranse med disse. Erfaring fra andre steder sier også at elsparkesykler i stor grad erstatter gåing. Elsparkesykler er et populært tiltak i mange større byer, og de vil sannsynligvis spille en rolle for reisemønsteret i byene i tiden som kommer, men tilbudet ivaretas godt av kommersielle aktører. Fylkesrådmannens vurdering er at det på nåværende tidspunkt ikke er behov for at fylkeskommunen/Kolumbus skal arbeide for å ta del i dette.

Bildeling kan gjøre det enklere å gi slipp på privatbilen – særlig bil nummer to. Da vil bærekraftige transportmidler i større grad benyttes i hverdagen og bildelingsbil ved behov. Men, også bildeling krever at mange mennesker benytter seg av tilbudet og det er vanskelig å få bildelingstjenester økonomisk bærekraftige. Kolumbus har et pilotprosjekt med bildeling som er knyttet til Innovasjonsparken på Ullandhaug. Prosjektet retter seg hovedsakelig mot ansatte som trenger bil i arbeidstiden. Hvorvidt det kan være aktuelt å tilby bildeling av større omfang vil være avhengig av resultatene fra dette prosjektet, samt erfaringer fra eventuelle tilsvarende prosjekter andre steder i landet. For fylkeskommunen er det et poeng at bildelingstjenester som eventuelt skal være knyttet til Kolumbus støtter opp under kollektivtransporten.

Samkjøring kan ha et potensial til å redusere antall biler på veiene, men kan også bidra til å øke utslipp og transportarbeid dersom tjenesten rekrutterer mennesker som ellers syklet, gikk eller reiste kollektivt, I Norge er en rekke samkjøringstjenester tilgjengelige, men det har her i landet så langt vist seg å være vanskelig å oppnå nok brukere til å få til et godt system for «real time matching» av reisende, spesielt på korte reiser. Per nå ønsker ikke fylkesrådmannen at Kolumbus skal arbeide med prosjekter knyttet til samkjøring.

Mobilitetspunkt er et tiltak som samler blant annet delte mobilitetsløsninger på ett og samme sted, og kan være særlig aktuelt i byområder hvor delingsmobilitet har størst potensial. Ved et mobilitetspunkt kan reisende bytte mellom transportmidler for en enkel og sømløs reise. Et slik mobilitetspunkt testes nå ut i Hillevåg, hvor Kolumbus bidrar med bysykler. Selv om fylkesrådmannen er positiv til at det etableres mobilitetspunkter flere steder i Rogaland, trenger ikke dette skje i regi av fylkeskommunen/Kolumbus. Utbygging av mobilitetspunkt er tett knyttet opp mot arealplanlegging/regulering, som er kommunens ansvar og myndighet. Kolumbus kan likevel tilby sine løsninger som en del av et mobilitetspunkt.

I arbeidet med mobilitet i byområdene bør det legges vekt på å overføre erfaringer fra Nord-Jæren til Haugesundsområdet.

8.2.2 Mobilitetsstrategi for større tettsteder og sentre for bo- og arbeidsmarkedsregioner utenfor byområder

Fylket har flere større tettsteder med relativt kompakte sentrumsområder. Her kan det være behov for noen av de samme tjenestene som i byområdene, men i mindre skala – både til bruk innenfor og inn mot sentrumsområdene der forholdene ligger til rette for det.

De fleste tettsteder har en god del reiser internt i egen kommune, og det er ofte potensial for å få ned bilbruken. Samtidig vil det sjelden være befolkningsgrunnlag til drifte et kollektivtilbud med hyppige avganger innenfor disse tettstedene. Det bør likevel være et kollektivtilbud som knytter sammen tettsteder og byområder.

I denne tettstedskategorien vil det ofte være potensial for økt andel syklende og gående, og dette må være et vesentlig fokusområde i arbeidet med mobilitetspåvirkende tiltak - særlig i sentrumsområdene. Ulike prosjekter som fremmer bruk av elsykler vil kunne være aktuelt en del mindre steder, for eksempel leasingordninger og sykkelbibliotek. I arbeidet med å øke andelen aktive reiser på tettsteder vil det kunne være nyttig trekke erfaringer fra sykkelsatsingen som foregår i Sauda, både fra TØI sin rapport om sykling på mindre steder og fra arbeidet som nå gjøres med sykkelstrategi og plan for hovedsykkelnett. Muligheter for nye prosjekter basert på disse erfaringene bør vurderes. I tillegg vil Kolumbus kunne bidra med erfaringer og tips til dem som ønsker å innføre tiltak og tips, men selve tiltakene kan gjerne ivaretas av kommuner eller næringsliv.

Ulike tjenester for delingsmobilitet kan være aktuelt på større tettsteder med høy befolkningstetthet, selv om potensialet ikke vil være like stort som i større byområder. Sykkeldeling anbefales ved viktige kollektivpunkt og andre viktige målpunkt. Det må likevel foretas prioriteringer på hvor syklene skal plasseres. Sykkeldeling er allerede innført på flere tettsteder i Rogaland gjennom bysykkelordningen. Dersom erfaringer tilsier at det er potensial, bør det arbeides for å øke antall sykler.

For kompakte tettsteder med høy befolkningstetthet kan det være aktuelt å vurdere løsninger for bildeling. Siden bildelingstjenester har størst potensial i urbane områder, bør en sikre at ordningene har effekt i større byområder før fylkeskommunen/Kolumbus eventuelt går inn i bildelingsprosjekter på tettsteder og i distrikter.

Mobilitetspunkter kan være aktuelle i områder med viktige knutepunkt og målpunkt, men dette er ikke noe som fylkeskommunen/Kolumbus skal initiere. Kolumbus sine mobilitetsløsninger kan likevel tilbys i mobilitetspunkter dersom det er hensiktsmessig.

Det må understrekes at det er stor forskjell på de ulike tettstedene som inngår i denne tettstedskategorien, og det er derfor nødvendig å gjøre vurderinger fra sted til sted om hvilke tiltak som er aktuelle og i hvilket omfang.

8.2.3 Mobilitetsstrategi for distrikter

Bilen er og vil være et viktig reisemiddel i distriktene. På små steder med lav befolkningstetthet og store avstander, er det ikke grunnlag til å etablere et godt kollektivtilbud, og flere steder er busstilbudet basert på skoleskyss. Selv om bruk av bil må anerkjennes som viktig, viser reisevaneundersøkelsene at det er flere korte reiser også på mindre steder. Her bør det arbeides aktivt for å få flere til å sykle og gå – dette særlig innenfor sentrumsområdene hvor avstandene oftest er korte. På samme måte som i byer og på større tettsteder, vil imidlertid potensialet for sykling og gåing være tett knyttet opp til kommunenes arealplanlegging.

Prosjekter som fremmer bruk av elsykkel kan være aktuelle i distrikter, og vil gjøre det enklere å sykle dersom avstandene er lengre enn det som normalt aksepteres som vanlig sykkelavstand. Kolumbus vil kunne bidra med erfaringer og tips til kommuner og bedrifter som ønsker å innføre slike tiltak, men selve tiltakene kan gjerne ivaretas av kommuner eller næringsliv. Det må imidlertid vurderes fra sted til sted hvorvidt sykkel og gange er trygge alternativer.

Det er viktig å være bevisst på at konseptene som ligger til grunn for delte mobilitetsløsninger oftest baserer seg på urbane forhold. Det vil sannsynligvis ikke vil være tilstrekkelig med en enkel nedskalering, da avstander i distrikter ofte er store og befolkningstettheten liten til at tiltakene vil få ønsket effekt. Fylkesrådmannen mener derfor at det er viktig å konsentrere ressurser knyttet til delingsmobilitet i byområder og større tettsteder framfor i distriktene.