Utviklingsplan Rogaland 2025-2028

6.1 Attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer

Rogaland utgjør et variert stykke Norge, med både større og mindre byer, tettsteder og lokalsamfunn. Vi har rik natur og en kulturarv som skaper tilhørighet, muligheten for gode hverdagsopplevelser og som forteller historien om Rogalandsamfunnet. Vi må fortsette å utvikle byer og tettsteder som er attraktive, levende og mangfoldige, som samtidig ivaretar naturen og det enkelte steds kvaliteter og historie. 

Innsatsområder for attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer:

• Utvikle levende byer og lokalsamfunn med handel, tjenester og kulturtilbud i sentrum
• Sikre mangfoldige bomiljøer med attraktive møteplasser 
• Utvikle byer og tettsteder der flere går, sykler eller reiser kollektivt

Utvikle levende byer og lokalsamfunn med handel, tjenester og kulturtilbud i sentrum

Utvikling av lokalsamfunn betyr mye for folks livskvalitet og helse. Attraktive byer og tettsteder kjennetegnes av levende sentre som tilbyr gode opplevelser, tjenester og møteplasser. Nærhet til natur og friluftslivsopplevelser, samt et bredt kulturtilbud gjør hele regionen og enkeltsteder mer attraktive og konkurransedyktige. 

Raske samfunnsendringer og teknologisk utvikling fører til behov for livslang læring og kompetanseutvikling. Steders omstillingsevne og attraktivitet blir i stadig større grad påvirket av utdanningstilbud og innbyggernes muligheter til å fornye sin kompetanse. Det må utvikles nye muligheter og metoder for kompetanseutvikling i både byer og mindre tettsteder.

For å finne gode løsninger på behovene og gjøre det attraktivt å bo, besøke, og drive næringsvirksomhet i Rogaland, er det viktig å få til et godt samspill mellom det offentlige, næringslivet og frivillige organisasjoner. Vi må samarbeide om en utvikling som bygger på steders kvalitet, kultur, og lokale fortrinn, samtidig som vi ivaretar våre regionale handelssentre og møteplasser. 

Sikre mangfoldige bomiljø med attraktive møteplasser

Å bo trygt og godt er et grunnleggende behov.Det innebærer at boligmarkedet leverer et mangfold av boliger som treffer folk i ulike livsfaser, uavhengig av størrelse på lomme-bok. Høye tomtepriser og ønsket om høy arealutnyttelse utfordrer boligmangfoldet i enkelte knutepunkts- og fortettingsområder. Mange distriktskommuner opplever demografi-utfordringer med lav befolkningsvekst og stadig flere eldre. I slike områder preges boligmarkedet ofte av manglende investeringsvilje. Offentlige og private aktører må samarbeide om kunnskap og løsninger for å sikre boligmangfold i fylket.

Tilgang til natur, attraktive uteområder og blågrønne strukturer som parker, bekker og vann er viktig for folkehelsen og kan bidra til flomdemping og andre økosystemtjenester. Inkluderende og mangfoldige møteplasser bringer folk sammen og gjør at folk kan ta del i utviklingen av byen, tettstedet eller nabolaget sitt. Det er viktig å samarbeide om å finne de gode løsningene i by- og tettstedsutviklingen for å videreutvikle byer og tettsteder som er kjekke å bo i og besøke. 

Utvikle byer og tettsteder der flere går, sykler eller reiser kollektivt

Byer og tettsteder der flere går, sykler og reiser kollektivt er positivt for både samfunnet og miljøet. Aktive transportvaner styrker folkehelsen og øker livskvaliteten for den enkelte. Mindre biltrafikk gir bedre luftkvalitet og reduserer støy. Færre biler og parkeringsplasser frigjør plass til andre kvaliteter, og kan bidra til tryggere og mer attraktive byrom. Mindre trafikk gjør det også lettere å opprettholde kapasitet og tilgjengelighet på vegnettet, slik at de som er nødt til å bruke bil enkelt kan komme seg fram.

I byer og tettsteder kan mange gjøremål nås til fots og med sykkel, og særlig i sentrumsområdene. Her er det mulig å ta i bruk flere former for virkemidler for å øke andelen gående, syklister og kollektive reiser. Vi må fortsette å videreutvikle byer og tettsteder innenfra og ut med fortetting, transformasjon og god arealutnyttelse. Det bidrar til at flere steder har kortere avstander mellom bolig, skole, arbeid, butikk og aktiviteter.By- og tettstedsutvikling må prioritere attraktive og trafikksikre forbindelser som gjør det lettere for flere å gå, sykle eller ta bussen i dagliglivet. Effekten blir enda større ved mobilitetspåvirkende arbeid og infrastrukturtiltak i kombinasjon med areal- og parkeringstiltak.

Utenfor tettsteder er de daglige reisene lengre og færre, noe som gjør at personbilen er det mest brukte transportmiddelet. Der vil vi se tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtransport i sammenheng med trafikksikkerhet, tilrettelegging langs skoleveg og utbygging av vegnett.

6.2 Konkurransedyktig region

En konkurransedyktig eksportnæring er en viktig forutsetning for den framtidige næringsutviklingen i Rogaland. Skal vi fortsatt lykkes med dette, er vi avhengige av at vi har nødvendig infrastruktur og er påkoblet verden på en måte som gjør det mulig å drive global handel og tiltrekke oss globalt orientert kompetanse. For Rogaland er spesielt havne- og flyruteutvikling sentralt for å tilrettelegge for en konkurransedyktig omstilling.

Rogalands framtidige konkurransedyktighet vil bli styrt av vår evne til å tilby attraktive og bærekraftige omgivelser for innbyggere, besøkende og bedrifter. Dette påvirkes av ulike krefter i samspill: opplæring, tilgang på kraft og areal, innovasjon og omstilling i næringslivet, et velfungerende og helhetlig transportsystem, og et rikt tilbud på natur- og kulturopplevelser. En helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen er nødvendig.

Næringslivet i Rogaland går godt, og det er høy lønnsomhet og verdiskaping per sysselsatt. Samtidig er vi avhengige av en petroleumsaktivitet som det forventes nedgang i på sikt. Selv om det pågår betydelig omstilling i næringslivet, må denne akselereres.

Bidra til grønn omstilling

Næringslivet generelt og energisektoren spesielt, står midt i en større omstilling for å være konkurransedyktige i et marked der det grønne skiftet setter nye krav og endrer etterspørsel. Endringstakten er økende, spesielt i EU som er vårt viktigste marked. Det offentlige kan bidra til omstilling ved å være pådrivere og tilretteleggere for innovasjon i næringslivet. 

Vårt sterkeste konkurransefortrinn vil være å bygge på og videreutvikle våre styrker og fortrinn. Kompetanse og teknologi innen olje og gass bør videreutvikles mot nye markedsposisjoner som sikrer en fortsatt høy verdiskaping i Rogaland. 

Entreprenørskap og gründervirksomhet er viktige bidrag til omstilling og innovasjon. Vi må gjøre det enklere å etablere nye, eller videreutvikle eksisterende, bedrifter i Rogaland. 

Offentlig sektor har en sterk rolle som innkjøper av varer og tjenester. Denne rollen bør brukes til å bidra til reduserte klimagassutslipp og modne markedet for lavutslippsløsninger. Videre utvikling av fornybar energi og kraftnett i kraftfylket Rogaland er et viktig premiss for grønn omstilling. Det er krevende og ikke uten konflikter. Det er nødvendig å prioritere utbygging av kraft og nett, og og samarbeide på tvers av offentlig sektor, næringsliv og nettselskaper for å lykkes med dette.

Utvikle og supplere arbeidsstyrken

For at Rogaland skal lykkes med å opprettholde sterk konkurransekraft og høy verdiskaping må det sikres tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig med arbeidskraft. Det må jobbes for:

• Omstilling og styrking av kompetanse i arbeidsstyrken
• Økt tilflytting av kompetent arbeidskraft til regionen
• Effektiv integrering av innvandrere og kvalifisering av utenlandsk arbeidskraft

Det avgjørende å ta i bruk ressursene i hele befolkningen, og bidra til at de som står utenfor arbeidsmarkedet er relevante for arbeidslivet. Opplæringen i fylket må dimensjoneres for å levere i tråd med arbeidslivets behov, både innen grunnleggende utdanning, etterutdanning og rekvalifisering. Samarbeidet mellom offentlige utdanningsaktører, forskningsinstitusjoner og næringslivet må styrkes.

Over tid flyter kompetanse dit hvor det er mest attraktivt å bo. For å sikre tilflytting av ny kompetanse og holde på eksisterende, må vi utvikle en region som folk ønsker å besøke og bosette seg i. En attraktiv region ivaretar naturen, har gode kultur- og fritidstilbud, bomiljø og mobilitetsløsninger og et sterkt reiseliv.

En viktig styrke i Rogaland er vår internasjonale og utadrettede profil. Det er derfor ekstra viktig for vår region å sikre at vi evner å fortsette med å tiltrekke oss kompetanse globalt. Systematisk og samordnet aktiv internasjonal rekruttering vil styrke fylket og fylkeskommunen vil bidra til økt samarbeid om dette.

Utvikle næringsareal i et regionalt strategisk perspektiv

Vi er et industrifylke med mange etablerte næringsområder med god infrastruktur. I tiårene framover skal disse fortettes og videreutvikles for å møte behovet til nye næringer. Dette vil styrke vår konkurranseevne og lønnsomhet, gjennom samlokalisering, synergier og sirkulære løsninger. Fortetting må gjøres på en måte som respekterer viktige kulturmiljøer og industrielle kulturminner. 

Areal er en knapp ressurs, og omdisponering har store konsekvenser for både natur, matjord, kulturmiljøer og attraktivitet. Det er viktig at disponering av nytt næringsareal i størst mulig grad forbeholdes næringsutvikling av regional strategisk betydning. Målsettingen er mest mulig

regional og lokal verdiskaping per sysselsatt samtidig som vi forbruker minst mulig areal. 

Et overordnet grep kan være bruk av areal-nøytralitet, hvor forringing av et areal må motsvares med restaurering eller tilbakeføring til naturlig tilstand av et annet.

For å finne løsninger som ivaretar flere hensyn og behov, og som gir forutsigbarhet for nærings-livet, må vi samarbeide regionalt om etablering av nye næringsområder. 

6.3 Helsefremmende og inkluderende samfunn

Noen sårbare grupper faller lettere utenfor fellesskapet og vi har et for høyt frafall av ungdommer i skole og arbeid. For å styrke innsatsen på disse områdene må alle sektorer bidra: offentlig, privat og frivillig. Vi er også avhengige av at den enkelte tar gode valg og ansvar for egen helse og livskvalitet. 

Innsatsområder for et helsefremmende og inkluderende samfunn:

• bidra til økt livskvalitet og redusere sosiale ulikheter 
• sikre likeverdige muligheter til utdanning og kompetanse
• øke inkludering og samfunnsdeltakelse

Et godt samfunn er et samfunn hvor alle kan delta og møtes på ulike arenaer på ulike stadier i livet. I Rogaland vil vi at innbyggerne skal få leve gode liv med høy livskvalitet og god helse. Flesteparten av innbyggerne i Rogaland har det bra, men vi ser økende sosiale ulikheter i samfunnet.

Bidra til økt livskvalitet og redusere sosiale ulikheter 

For å bidra til at alle barn får en god start på livet og at sosiale ulikheter reduseres, er det viktig å prioritere tidlig innsats. Målet er å gi alle barn mulighet til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Det er særlig viktig å styrke tidlig innsats knyttet til psykisk helse for barn og unge. Vi må styrke barn og unges opplevelse av mestring gjennom oppveksten, slik at det er større sannsynlighet for at de fullfører videregående skole, kommer ut i arbeid og blir selvhjulpne i voksen alder. Dette er viktige forutsetninger for god livskvalitet i et livsløpsperspektiv.

Vi trenger kunnskapsbaserte og effektive tiltak rettet mot foreldre og barn allerede før fødsel og gjennom hele oppveksten. Tverrfaglig innsats er avgjørende, og på arenaer som barnehage og skole er det særlig viktig å legge ned en styrket innsats. Det må være et økt fokus på sosial støtte. Ved å tilgjengeliggjøre sosiale møteplasser og kultur- og fritidsaktiviteter, kan negative konsekvenser av sosiale ulikheter reduseres.

Andelen av befolkningen med lavinntekt er høyere blant innvandrere. Denne gruppen har oftere mindre utdanning. For å forebygge utenforskap og redusere sosiale ulikheter, er Rogaland avhengig av en velfungerende integreringspolitikk. Arbeidet med integrering bør ha høy prioritet i alle våre tjenesteområder og bør styrkes gjennom samarbeid mellom kommunene, NAV og fylkeskommunen.

Gode helsetjenester er også viktig for å sikre befolkningens helse og livskvalitet. De bidrar til å forebygge sykdommer, gi rask og effektiv behandling, redusere dødelighet, skape trygghet og tillit blant innbyggere og forbedre enkeltindividets livsløp. Det er viktig å legge til rette for at helsetjenestene bidrar til bærekraftig utvikling. Dette kan gjøres ved å blant annet sikre universell tilgang til omsorg, fremme gode levevaner for å forebygge sykdom og sikre helseberedskap. Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Sikre likeverdige muligheter til utdanning og kompetanse

For at flere skal kunne delta i og fullføre relevant utdanning, er det viktig å få til fleksible og tilpassede løp som tar hensyn til ulike forutsetninger. Alle elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet uavhengig av helse, evner, alder og forutsetninger. Vi må få til en samordnet og tverrfaglig innsats og enklere overganger i utdanningsløpet for å gi flest mulig relevant utdanning og kompetanse. 

Mange innvandrere har med seg relevant kompetanse for innpass i arbeidslivet, mens andre trenger mer grunnleggende opplæring eller en ny utdanning for å kunne få varig tilknytning til arbeidslivet. For å lykkes med å inkludere personer med innvandrerbakgrunn i skole og arbeidsliv, må veiledningstjenesten styrkes. Det må legges til rette for effektive og tilpassede opplæringsløp bygget på den enkeltes medbrakte kompetanse. 

Øke inkludering og samfunnsdeltakelse

Skal alle ha like muligheter til å delta i samfunnet, må vi redusere barrierene som er til hinder for inkludering i utdanning, arbeid og fritid. Arbeidet med grønn omstilling må inkludere ulike samfunnsgrupper og skje på en mest mulig rettferdig måte som ikke forsterker økonomiske og sosiale ulikheter.

Demografiutviklingen med en økende andel eldre er en utfordring og en mulig ressurs for samfunnet. Behovet for bistand øker, men eldre kan gjennom frivillig sektor være en viktig bidragsyter knyttet til kommunale omsorgsoppgaver. Det må legges til rette for et aldersvennlig samfunn og en hverdag eldre kan håndtere og mestre på egenhånd. Velferdsteknologi og riktig boligforsyning er viktig for å oppnå dette. 

Samfunnet er ikke tjent med at en stor andel av den arbeidsdyktige befolkningen er utenfor arbeidslivet. Gjennom arbeidet med inkluderende arbeidsliv må vi i større grad legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere, eldre og ungdom får innpass og motiveres til å være i arbeid. 

God sosial støtte og fellesskap bidrar til opplevelsen av tilhørighet og trygghet, og har en positiv effekt på den psykiske helsen. Et mangfold av lavterskeltilbud bidrar til å redusere sosiale ulikheter. Kultur-, idrett- og frivillighetsarbeid bidrar til økt deltakelse og inkludering, spesielt for barn, unge og eldre. Vi må styrke dette arbeidet gjennom gode rammer og tett samarbeid mellom relevante aktører. 

6.4 Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø

Rogaland har et mangfoldig og særpreget landskap. Vår lange kystlinje og landskapets utforming gjør oss sårbare for klimaendringer som fører med seg perioder med økende tørke, kraftig nedbør, skredfare, havnivåstigning, stormflo og problemer med overvann. Truede arter i fylket er avhengige av bedre vern og forvaltning av kulturlandskapet og urørte områder.

Klimaomstilling omfatter de samfunnsendringene vi må få til for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima. Klimaendringer og arealendringer øker også presset på naturmangfoldet og artsmangfoldet. Tiltak som er bra for naturen er som oftest bra for klimaet og må ses i sammenheng for å lykkes i å bevare et livskraftig naturmiljø. 

Innsatsområder for klimaomstilling og livskraftig naturmiljø:

• Redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima
• Ivareta naturmangfold, landskap og kulturmiljø 
• Ivareta jordvernet og bidra til mer sirkulær og effektiv ressursbruk 

Redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima 

Norge har gjennom Parisavtalen og klimaloven forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990 til 2030. Rogaland skal bidra med sin del av de nasjonale utslippskuttene og redusere utslipp i alle sektorer.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet er den største og viktigste oppgaven vi står overfor framover. Vi bør unngå å ta valg i dag som gjør det vanskeligere å kutte utslipp i framtiden og prioritere de tiltakene som gir størst utslipps-reduksjon for pengene sett i et livsløpsperspektiv. En stor del av utslippsreduksjonene må komme fra energiomstilling gjennom lavere og smartere energibruk, og overgang fra fossil til fornybar energi. Klima- og naturkrisen henger tett sammen og må løses i sammenheng. Ved utbygging av fornybar energi må vi gjøre grundige avveininger og finne løsninger som i minst mulig grad går på bekostning av naturmangfold.

Mer ekstremt vær som følge av klimaendringer utgjør en trussel for både natur og infrastruktur. Vi må prioritere forebygging, opprusting og vedlikehold for å ivareta veger, bygninger, kulturarv og annen viktig infrastruktur mot naturfarehendelser som flom og skred. Myr, våtmark, kystlynghei og skog er viktige økosystemer som kan bidra med karbonbinding, infiltrasjon, rensing og flomdemping. Vi må prioritere klimatilpasningstiltak som bevaring og restaurering av natur, eller andre naturbaserte løsninger der dette er mulig. Økt satsing på forebygging, vedlikehold og klimatilpasningstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt og vil spare samfunnet og framtidige generasjoner for store kostnader. 

For å lykkes med god klimatilpasning og overgangen til et lavutslippssamfunn må vi jobbe systematisk, tenke helhetlig og sikre koordinering og godt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringslivet og andre samfunnsaktører.

Ivareta naturmangfold, landskap og kulturmiljø

Rogaland har mange særegne, verdifulle natur- og kulturlandskap som må ivaretas av hensyn til natur- og artsmangfold, kulturmiljø og friluftsliv. Dette er også med på å skape attraktive lokal-samfunn og opprettholde Rogaland som et attraktivt reisemål for naturbaserte opplevelser.

Naturinngrep og endret arealbruk er den største trusselen mot natur- og artsmangfoldet, både globalt og i Rogaland. I 2022 forpliktet Norge seg til den globale naturavtalen. Vi må ta vår del av arbeidet, ved å verne mer natur og gjøre tydeligere prioriteringer i arealpolitikken. Transformasjon og fortetting av allerede bebygde areal, og bruk og oppgradering av eksisterende infrastruktur fremfor nybygging, er viktige strategier for å redusere utbyggingsbehovet. Dette innebærer at vi må diskutere bærekraftig arealbruk i et regionalt perspektiv, på tvers av kommunegrenser.

Våtmarker, vassdrag og mindre naturområder nær jordbruksarealer blir ofte utsatt for nydyrking, veibygging og andre arealendringer. Dette er en utfordring for naturmangfold, karbonbinding og flomrisiko. I arealsaker bør derfor alle aktører vektlegge hensynet til natur, og virkningene på naturmangfoldet må vurderes ut fra den samlede belastningen. Kommuner, fylkeskommunen og staten bør ha en restriktiv holdning til dispensasjonssaker for å ivareta hensyn til disse utfordringene.

Ivareta jordvernet og bidra til mer sirkulær og effektiv ressursbruk 

Rogaland er et matfylke og god matjord er grunnleggende for å kunne drive et aktivt jordbruk. Utbygging på dyrka mark svekker evnen til å produsere mat, og kan føre til økt press på nydyrking av natur med negative konsekvenser for viktige natur- og friluftsverdier. Vi må sikre et sterkt jordvern for å skjerme verdifull matjord fra utbygging og natur fra nydyrking.

Viktige ressurser som energi, natur, arealer, mineraler og råvarer er knappe. Vi må derfor aktivt fremme en mer sirkulær økonomi og ressursbruk enn vi gjør i dag. Det som er avfall for noen, kan være verdifulle ressurser for andre. Vi må jobbe for å øke gjenbruk, gjenvinning og transformasjon av avfall til nye produkter. Offentlige aktører bør legge til rette for at bedrifter i nærheten av hverandre kan utnytte hverandres ressurser og restprodukter. 

Offentlige og private aktører bør aktivt fremme økt gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter. Dette kan redusere behovet for uttak av nye byggeråstoff, noe som er bra for både klima, natur og landskap.