11 Regional planlegging: planbehov og oppfølging
Samskaping og samvirke er viktige forutsetninger for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Fylkeskommunen har selv ansvar, myndighet og ressurser som kan påvirke utviklingen, men mobilisering av ressurser og drivkraft hos andre er avgjørende for å oppnå felles mål.
Enklere regional planlegging
Gjennom planprosesser bygger vi arenaer for politikkutvikling, meningsdannelse og ressursmobilisering. Regionale planer og styringsdokumenter lages for å løse regionale utfordringer og for å oppnå regionale mål. De er viktige verktøy for fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler. Regionale planer forplikter alle forvaltningsnivåer, og gir dermed et godt og forutsigbart grunnlag for samarbeid. Arbeid med disse skal samordne mellom stat, fylke og kommuner, samt næringsliv og frivillig sektor, samt gi strategisk retning for deres innsats og virkemiddelbruk. Det er viktig å beholde og utvikle planer som er relevante og nyttige verktøy for den regionale samordningen. Planporteføljen må være oppdatert og oversiktlig, slik at andre samfunnsaktører har oversikt over politiske prioriteringer og føringer som gjelder regionalt.
Fylkeskommunen har et enklere planhierarki enn kommunene. Utviklingsplanen gir overordnet retning. De regionale planene gir mer detaljerte føringer for samfunnsutviklingen innen spesifikke temaer. De er innbyrdes likestilt. Der det er avvik, gjelder regionale planer foran strategier, handlingsplaner og andre interne dokument.
Fylkeskommunen prioriterer ressurser og arbeidskapasitet mellom planarbeid med nye satsingsområder, oppfølging av gjeldende forpliktelser og til revidering av eksisterende styringsdokumenter. Det er viktig at regionale planprosesser organiseres slik at de er inkluderende og med god tid og kapasitet til medvirkning og forankring. Oppdatert kunnskap må legges til grunn.
En regional plan er hensiktsmessig der det er et klart behov for regional samordning eller føringer for å kunne ivareta hensyn av regional eller nasjonal interesse. Regionale planprosesser kan være ressurskrevende å gjennomføre, både for oss og andre som bidrar. Dette tar kapasitet fra aktiv gjennomføring og oppfølging av annet planverk. Vi må dermed prioritere nøye hvilke problemstillinger som det er viktigst å ta tak i og innrette arbeidet på en effektiv måte. Det vurderes løpende hvordan prosesser kan forenkles eller struktureres bedre.
I utviklingsplanen foreslås det at flere regionale planer avvikles, og at andre slås sammen eller inkorporeres i nye planer. I disse tilfellene er behovet for en regional plan enten redusert på grunn av lovendringer, oppgaveoverføring mellom forvaltningsnivåer eller at planen er gjennomført. Noen planer foreslås også slått sammen for å se virkemidler i sammenheng og effektivisere oppfølgingen.
Der det ikke er behov for utstrakt samhandling eller forpliktelse av andre samfunnsaktører, kan fylkeskommunen lage egne strategidokumenter eller handlingsplaner. Disse klargjør hvordan vi innretter egne virkemidler. Strategier kan også lages for å detaljere temaer som omtales i en mer overordnet regional plan. En strategiprosess er ikke underlagt prosesskravene i plan- og bygningsloven, og kan dermed være mindre ressurskrevende. Formell høring er ikke nødvendig, men det vil være en fordel med medvirkning og høring i saker av ekstern interesse. Der det kun er behov for å planlegge hvilke tiltak som skal gjennomføres, er det mulig å gå direkte til en handlingsplan.
Større innsats for gjennomføring
I planstrategiperioden er det ønskelig med en større innsats for gjennomføring av de regionale planene og samhandling med andre samfunnsaktører. Mobilisering og endring skjer blant annet gjennom nettverksbygging, veiledning, økonomiske tilskudd og utvikling av infrastruktur.
Fylkeskommunen bruker partnerskap og nettverk for å veilede, mobilisere og samordne. Gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler gir forutsigbar og dedikert innsats. Fylkeskommunen vil rullere handlingsprogrammene til de regionale planene, der det er behov for dette.
Aktiv og tilpasset veiledning
I arbeidet med utviklingsplanen har mange kommuner, særlig de mindre, etterlyst mer aktiv oppfølging og veiledning fra fylkeskommunen. Regelmessig kontakt vil styrke kompetansen i små kommuneadministrasjoner og øke forståelsen for regionale hensyn. Avstand fra fylkeshuset bør ikke være et hinder for direkte kontakt og møter.
I kommunale planprosesser der det er behov for avveiinger mellom kryssende hensyn kan tidlig rådgiving avverge konflikter og innsigelser. Fylkeskommunen vil fortsette å styrke regionalt planforum som en arena for tidlig veiledning i planprosesser.
Rogalands kommuner har svært varierte behov. Dette har sin forklaring i variasjon blant annet i natur og geografi, demografi og næringsliv. Fylkeskommunen vil fortsette å tilpasse vår innsats i forhold til behovene som finnes i de ulike deler av fylket. Dette kan skje gjennom nettverk, veiledning og målrettet prosjektarbeid. Vi vil legge til rette for erfaringsdeling mellom kommuner med fellestrekk.
Tverrfaglig samarbeid og forankring internt i fylkeskommunen
Fylkeskommunen jobber internt for å samordne virkemiddelbruken på tvers av politikkområdene, for å fremstå som en samlet aktør overfor våre samarbeidspartnere. Fylkeskommunen vil også vektlegge økt og bedret samarbeid i egen organisasjon, for bedre å kunne oppnå utviklingsmål og støtte kommunene i det tverrfaglige arbeidet. Dette arbeidet intensiveres i denne perioden.
I planstrategiperioden vil fylkeskommunen jobbe videre med å knytte plansystemet tettere sammen med økonomi- og virksomhetsstyringen. Dette er pågående organisasjonsutvikling, med mål om bedre koblinger mellom planverket, virkemidlene og økonomiplanleggingen.