6 Utviklingsmål 1 - Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø

Redusere klimagassutslipp i alle samfunnssektorer i samsvar med Parisavtalen

Norges klimamål, for å følge opp Parisavtalen innen 2030, er å redusere utslippene med minst 50 prosent, og helst opp mot 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Rogaland tar sin del av de nasjonale kutt og reduserer utslipp med klare etappemål som står i forhold til kuttmål i Parisavtalen. Dette blir et viktig felt for regional samordning. Det er behov for samarbeid over kommunegrensene, økt innsats fra næringslivet og en holdningsendring i befolkningen.

Det finnes mange mulige tiltak, men det er viktig å prioritere de mest kostnadseffektive – de tiltakene som gir størst utslippsreduksjon for pengene, sett i et livsløpsperspektiv. Klimaomstilling bør være et førende prinsipp i kommunenes og fylkeskommunens arbeid, særlig innen næringsutvikling, areal- og transportplanlegging og innkjøpsstrategi. Utdanningssektoren kan bidra til kunnskap og holdningsendringer i befolkningen.

Overgangen til lavutslippssamfunnet utkrystalliserer seg som den største og viktigste oppgaven vi står overfor nå. Kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for denne overgangen. Vi må bidra til at befolkningen får et mer bærekraftig levesett, og støtte næringslivet i den nødvendige omstillingen.

Tilpasse samfunnet et mer ekstremt klima

Været i Rogaland blir villere og våtere. Det blir hyppigere episoder med styrtregn og store nedbørsmengder. Opprustning og klimatilpasning av vei og annen offentlig infrastruktur er samfunnsøkonomisk lønnsomt, da det kan forebygge store kostnader.

Naturinngrep reduserer landskapets evne til å dempe flomhendelser og takle klimaendringene. Nedbygging av myr og våtmark, fjerning av kantsoner og arealendringer tett på vassdragene gjør oss mer utsatt for flom. I felles vassdrag må kommuner samarbeide om flomdempende og restaurerende tiltak. Restaurering av natur kan ha stor positiv påvirkning på naturmangfold og økologiske funksjoner.

Ekstremvær, flom, ras og stormflo vil kunne ødelegge kulturminner på kort tid. Raskere nedbryting av organisk materiale kan samtidig være resultat av økende nedbør, stigende havnivå og kortere tørkeperioder. Over tid fordrer dette et større vedlikeholdsbehov enn det vi hittil har vært vant med. Det beste vernet ligger uansett i aktiv bruk av kulturarven vår og jevnt vedlikehold.

Øke matsikkerheten og forbedre utnyttelsen av naturressursene

Landbruksjord må vernes. Den er grunnlaget for matvaresikkerheten vår og Rogalands status som matfylke. Rogalands status som matregion bør styrkes. Fylket har unike forutsetninger til å ha hele verdikjeder fra fjord og jord, og helt til befolkningens bord. Landbruk og havbruk bør sees i sammenheng. Mer av maten bør foredles i regionen.

Sirkulær økonomi øker verdiskapingen, reduserer behovet for naturinngrep, og gjør at vi får mer ut av naturressursene våre. Avfall skal gjenbrukes, gjenvinnes eller omformes til nye produkter. Det er stort potensial for bedre utnyttelse i de matrelaterte verdikjedene.

Samme prinsipp bør gjelde ved uttak av mineraler og byggeråstoff, og håndtering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosesser. Både offentlige aktører og private tiltakshavere bør vurdere økt bruk av gjenbruksmasser.  

Ivareta naturmiljøer og naturmangfold

Tap av biologisk mangfold er utpekt som et av vår tids største globale miljøproblemer. Endringer i arealbruk og naturinngrep er den største trusselen mot artsmangfoldet, også i Rogaland.

Restarealer og myr er viktige for naturmangfoldet og kan redusere forurensning. Det er en utfordring, med tanke på både naturmangfold og flomrisiko, at disse arealene ofte er utsatt for nydyrking og andre arealendringer. Også skog har stor betydning for opptak og lagring av karbon. Både kommunene og fylkeskommunen bør ha en restriktiv holdning til dispensasjonssaker, og hensynet til naturmangfold bør vektlegges i vurdering av plan- og konsesjonssaker.  

Kommuner og fylkeskommuner må vurdere virkninger for naturmangfold ut fra den samlede belastningen. Økologiske sammenhenger må sees på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Klimatiltak, som utbygging av fornybar energi eller skogplanting, bør ikke skje på bekostning av naturmangfoldet.

Tettstedene kan romme mange flere, uten at man bygger ned viktige arealressurser og øker avstandene i hverdagen. I mindre sentrale kommuner er utbyggingsbehovet mindre. Areal- og transportplanene tar høyde for forskjellene på by og land gjennom differensierte føringer. Likevel er det, også på landet, behov for å redusere nedbyggingen av natur og matjord.