I forvaltningsarbeidet skilles det mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Skillet går ved innføringen av reformasjonen i Norge i 1536. Kulturminner som er eldre enn dette er automatisk fredet.
Forventninger til kommunal planlegging
- Kulturminner med lokal verdi skal bevares. Nyere tids kulturminner er som oftest ikke fredet etter kulturminneloven. Slike kulturminner må bevares ved hensynssoner etter plan- og bygningsloven.
- Saker må behandles riktig etter kulturminneloven før kommunen fatter vedtak etter plan- og bygningsloven.
- Saker som berører fredete kulturminner eller bygninger eldre enn 1850 skal sendes til fylkeskommunen på høring
Kommuneplan
Kommuneplanen må fremme viktige kulturminneverdier i kommunen. Dette kan gjøres ved bruk av hensynssoner i hovedkartet, eller som tematisk kartutsnitt med bestemmelser og retningslinjer.
- Fredete kulturminner bør avsettes som hensynssoner. Som et minstekrav må fredete fredete kulturminner vises som båndlagte områder i byggeområder.
- Nyere tids kulturminner bør avsettes som hensynssoner.
Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c og d.
Reguleringsplan
Automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan
Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være avklart før reguleringsplan kan vedtas. Det betyr at det er viktig å avklare tidlig i planprosessen om det er behov for arkeologisk registrering av planområdet. Se kulturminneloven § 9.
Hvis det ikke er mulig å ivareta hensyn til kulturminner i arealplaner eller ved mindre private tiltak kan man søke dispensasjon fra kulturminneloven.
Nyere tids kulturminner i reguleringsplan
Det bør avsettes hensynssoner for verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid i reguleringsplaner. Se plan- og bygningsloven § 12-6 og § 11-8 bokstav c.