Naturmangfold

Det er et nasjonalt og regionalt mål å stanse tapet av biologisk mangfold, og sikre at truede arter og naturtyper blir opprettholdt på livskraftige nivå.

Publisert 27.09.2019 14.00

Rogaland har et bredt spekter av landskapstyper og naturmangfold fra kyst til fjell. Den sterke befolkningsveksten i Rogaland de siste 50 årene har imidlertid ført til et økt press på flere typer areal, særlig i de folkerike områdene langs kysten.

Lovverk, nasjonale og regionale føringer

Naturmangfoldloven angir forvaltningsmål for arter og naturtyper, og krav til generell aktsomhet. Lovens kapittel II angir alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, der prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking:

Kunnskapsbasert forvaltning
Føre-var prinsippet
Økosystemforvaltning og samlet belastning
Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
Bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Vurderingen av retningslinjene skal fremgå av beslutningen.

Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning, som nylig ble vedtatt, har mål om å opprettholde mangfoldet og det totale arealet av naturområder i Rogaland. Det er videre et mål om å ha en bærekraftig, sterk, tydelig og kunnskapsbasert areal- og naturforvaltning.

Forventninger til planleggingen

Naturmangfoldloven skal legges til grunn

Naturmangfoldloven skal legges til grunn i all planlegging og bruken skal synliggjøres. Verdivurderingene som er gjort i regional plan for friluftsliv og naturforvaltning, og rapporten Vakre landskap i Rogaland skal brukes som faglig grunnlagsmateriale i all planlegging.

Beslutningsgrunnlaget må være kunnskapsbasert og oppdatert

Oppdatert kunnskapsgrunnlag vedrørende naturmangfold må legges til grunn i all planlegging. God og lett informasjon om arealstatus og hva som finnes av kunnskap og registreringer er viktig både for rettighetshavere, grunneiere, allmennheten og forvaltningen. Mye av dette finnes tilgjengelig i ulike innsynsenheter på nett. Se linker til eksterne nettsteder og planleggingsverktøy for mer informasjon.

Sikre sonen mot sjø, vassdrag og friluftsområder

Sonen mot sjø og vassdrag er ofte viktige områder for biologisk mangfold, og disse interessene må tas hensyn til i planleggingen av ferdsel og opphold. Der det legges opp til utbygging, og i nærheten av stier, løyper og friluftsområder, skal det settes av en tilstrekkelig buffersone som sikrer frilufts- og naturopplevelsene på stedet.

Fastsett grønn grense i by og tettsted

I planverk som omfatter sentrums- og tettstedsområder, bør det settes langsiktige grenser, såkalt "grønn grense" mot viktige natur- og friluftsområder. Se hensynssoner i plan- og bygningsloven § 11-8 andre ledd, bokstav c eller e.

Etabler buffersone

Ved planlegging og utbygging i nærheten av turstier, turveier og i viktige områder for friluftsliv, skal det settes av en buffersone som sikrer natur- og friluftsopplevelser på stedet