Bakgrunn

I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (2000), ble viktige natur- og friluftsområder kartfestet som «regional grønnstruktur». Strukturen ble videreført i regionalplan for Jæren ved revidering i 2013.  Strukturen har også blitt tatt inn i kommuneplanene, og har bidratt til å ivareta sammenhengende natur- og friluftsområder i randsonen rundt byområdet på Nord-Jæren.

En videreutvikling av denne strukturen, der vassdragsverdier og hensyn til klimaendringene kobles på, har inngått i arbeidet med ny regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke (RPJSR). Siden metoden bak kartfesting av en regional blågrønn struktur ikke var ferdigstilt da regionalplanen ble sluttbehandlet høsten 2020, har fylkeskommunen jobbet videre med utviklingen av denne strukturen i perioden 2020-23, i dialog med blant annet kommunene og Statsforvalteren. Strukturen består av et temakart med en tilhørende retningslinje som forklarer hvordan kartet skal brukes av kommunene i deres planlegging. I tillegg er det vedtatt oppfølgingsarbeid knyttet til videreutvikling av metoden.  

Hvorfor kartfeste en regional blågrønn struktur?

Selv om mange av konsekvensene av endringer i natur og klima er komplekse og usikre, får vi stadig mer kunnskap om økosystemene og klimaets tåleevne, og betydningen dette har for ulike arters overlevelse eller utryddelse. Vi får også stadig mer kunnskap om verdien av natur- og friluftsområder for vår egen fysiske og mentale helse. Menneskets arealbruk er en sentral faktor for håndteringen av det FN omtaler som en felles natur- og klimakrise. I desember 2022 forpliktet over 190 land seg til en ny global naturavtale (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework). Kunnskap om natur og arealbruk er sentrale moment i avtalen.

Kartfestingen av en regional blågrønn struktur i regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke tar utgangspunkt i et utvalg dokumenterte natur- og friluftsverdier, i tillegg til NVEs aktsomhetskart for flom. Utvalgskriteriene er basert på Miljødirektoratets veiledningsmateriell om konsekvensutredning og verdsetting av nasjonalt og regionalt vesentlige natur- og friluftsverdier.

Hensikten med kartfestingen er å bidra til kunnskap og aktsomhet om viktige natur- og friluftsverdier som kommunene må ta særlig hensyn til i sin arealplanlegging, ved å gi en oversikt som er lett tilgjengelig og går på tvers av kommunegrenser og faglige grenser. En samlet oversikt over dokumenterte natur- og friluftsverdier vil også kunne frigjøre kapasitet hos planleggere og saksbehandlere til å konsentrere seg enda mer om viktige områder og natur- og friluftsverdier man ikke har like mye kunnskap om, bla. der det mangler registreringer i kart.

Regional blågrønn struktur er lagt inn i Temakart Rogaland. Strukturen finnes ved å velge kategori for Regionale planer og videre underkategorien RP Jæren og Søre Ryfylke.  Ved å trykke på fargelagte blå og grønne områder i kartet, vil man få opp oversikt over hvilke verdier som har medført kartfesting som del av regional blågrønn struktur.  I skjermdumpen under er det hensynssone friluftsliv i kommuneplanen og høy verdisetting gjennom kommunens kartlegging av friluftsområder som trigger statusen det utvalgte grønne polygonet (området med oransje strek rundt) har fått som del av regional blågrønn struktur.

Skjermdump fra Temakart Rogaland

I tillegg til blå og grønne polygon, inneholder kartet pilsymbol som viser nye ønskede forbindelser mellom regionalt viktige friluftsområder. Ved arealendringer og tiltak i tilknytning til disse korridorene, bør kommunene vurdere mulighet for etablering eller ivaretakelse av ferdsel.

Retningslinje til kart

Det er lagt inn en retningslinje til kartet i regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke (retningslinje 7.1.1, s.76).  Retningslinjen gir tydelig føring om å «ta særlig hensyn» til de blågrønne verdiene, samt at «arealendringer og tiltak som vil medføre vesentlige negative konsekvenser for slike verdier bør unngås».

Den blågrønne strukturen vil med dette kunne være et nyttig hjelpemiddel for kommunene ved deres behandling av saker, både etter plan- og bygningsloven og særlovverk, for eksempel innen landbruk, energi og vassdragsforvaltning. Det har vært viktig å tydeliggjøre i retningslinjen at hensyn til blågrønn struktur skal avveies mot andre viktige samfunnshensyn. Landbruket er det eneste samfunnshensynet som er nevnt spesifikt, blant annet fordi kartfestingen særlig berører landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) , hvor landbruket er et hovedformål.

Retningslinjens andre ledd presiserer at det i arbeidet med kommuneplanen skal synliggjøres hvordan verdiene innenfor regional blågrønn struktur ivaretas. Dette understreker at det er kommunen selv som må vurdere hvordan verdiene innenfor regional blågrønn struktur best sikres i kommuneplan, for eksempel gjennom bruk av arealformål, hensynssone, retningslinje eller bestemmelse.

Videre arbeid med regional blågrønn struktur

Siden vi får stadig mer kunnskap om de blågrønne strukturene og verdiene de består av, vil det være viktig å fortsette utvikling av metoden bak kartfestingen i årene fremover. Dette gjelder blant annet å vurdere å inkludere temaer som naturverdier i sjø, karbonrike areal og blågrønne strukturer innenfor by og tettstedsområder. Videre arbeid med dette er derfor inkludert som en del av handlingsplanen til regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke.

Regional blågrønn struktur i Temakart Rogaland

Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke - Rogaland fylkeskommune (rogfk.no)