Innsigelse mot en arealplan betyr at kommunestyrets myndighet til å vedta planen faller bort. I fylkeskommunen er det fylkesutvalget som kan fremme innsigelse til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel, etter plan- og bygningslovens § 5.4. Berørte nabokommuner kan også fremme innsigelse. 

Veiledning for bruk av innsigelse

Terskelen for å fremme innsigelse skal være høy og bør bare brukes i viktige konfliktsaker. Statlige og regionale myndigheter skal vise aktsomhet med å overprøve kommunestyrets politiske skjønn. Det er likevel opp til innsigelsesmyndigheten å avgjøre hva som er av vesentlig betydning.

Vesentlig betydning kan være

• Planforslag som er i strid med materielle og formelle lovregler. For eksempel manglende lovhjemler eller feil saksbehandling i planen.
• Planforslag som er i strid med vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, slik som bestemmelser i plan- og bygningsloven, særlovgivning, forskrift, statlige planretninglinjer, statlige eller regionale planbestemmelser og andre statlige styringdokumenter med gjeldende arealpolitikk.
• Planforslag som er i strid med overordnet plan eller pågående regionalt planarbeid. Det kan være kommunale planer som er i strid med regionale planer, eller reguleringsplaner i strid med kommuneplanens arealdel.
• Saker som ikke er tilstrekkelig utredet. Dette er begrenset til tilfeller der dette kan få følger for innholdet i planen. 

Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig 

Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig i planprosessen. Innsigelsen bør helst varsles allerede i utarbeiding av planprogram, og senest innen høringsfristen til planforslaget. Kommunen og innsigelsesmyndigheter kan bli enige om fristforlengelse. 

Den som fremmer innsigelse for sent har ikke rett til å få den behandlet. Kommunen kan likevel velge å behandle og ta hensyn til den. Dersom innsigelsen er begrunnet i nasjonale hensyn bør kommunen endre planen for å ivareta disse. Departementet kan velge å oppheve eller endre planen selv om fristen er utgått etter lovens § 11–16 tredje ledd og § 12–13 tredje ledd.

Begrensninger i bruk av innsigelse

Det kan ikke fremmes innsigelse til

• Forhold som det tidligere har vært reist innsigelse mot, og som er blitt avgjort i løpet av de ti siste årene
• Planer vedtatt i løpet av de ti siste årene, der det kunne vært fremmet innsigelse mot samme forhold
• Planer der innsigelsesmyndigheten ikke har deltatt i planprosessen. 

Det kan likevel fremmes innsigelse når

• Formål og bestemmelser i en ny plan er endret eller mer detaljert enn i tidligere plan
• Det er gitt begrunnet varsel om at innsigelse først kan vurderes ved en mer detaljert plan
• Det er vesentlige mangler i saksbehandlingen
• Den planen som en ny plan bygger på, er eldre enn 10 år.

Mekling og avgjørelse i departementet

Dersom kommunen og innsigelsesmyndigheten ikke blir enige, kan fylkesmannen trå inn som mekler. Meklingen skal gjennomføres før planen blir lagt frem til behandling i kommunestyret. Meklingen tar utgangspunkt i statlige planretningslinjer og planvedtak etter lovens kapittel 6. Dersom innsigelsen er begrunnet i saksbehandlingsfeil, vil det vurderes om feilen skal rettes gjennom en ny prosess, eller om feilen skal føre til at selve planen endres.

Når meklingen er avsluttet, kan kommunen treffe vedtak om planen.

Dersom partene ikke kommer til enighet, og kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen i sitt vedtak, sendes planen med innsigelse til departementet. Mekleren vil gi sin anbefaling i saken med begrunnelse. Departementet står fritt ved avgjørelsen av saken. Departementets vedtak i saken kan ikke påklages. 

Regionale myndigheter må samarbeide

Det er viktig at regionale myndigheter samordner sine synspunkter i planprosessene gjennom aktiv bruk av regionalt planforum i Rogaland.

Relevante dokumenter

Relevante lenker

Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven fra regjeringen.no