Kunstig intelligens (KI) eller "artificial intelligence" (AI) på engelsk, er et samlebegrep på datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan, så kan vi si at det har kunstig intelligens.

KI kan for eksempel brukes til å kjenne igjen ansikt, oversette språk, spille sjakk, diagnostisere sykdommer og kjøre biler. 

Kunstig intelligens er delt inn i to hovedkategorier:

• Kunstig generell intelligens (generative tjenester): Tjenesten har evne til å løse et bredt spekter av oppgaver.
• Kunstig spesialisert/smal intelligens (spesialiserte tjenester): Tjenesten er spesialisert på å løse én bestemt oppgave.

Språkmodeller 

Språkmodeller er en type modell for kunstig intelligens som er opplært til å generere menneskeliknende tekst. De er utformet for å forstå og generere naturlig språktekst, noe som gjør de ideelle for oppgaver som språkoversetting, tekstgenerering og tekstklassifisering. Når språkmodeller skal brukes, trenger de ledetekster eller "prompts" som brukeren gir den. En ledetekst er en setning som blir brukt til å generere et svar. 

Det finnes ulike språkmodeller. De største leverandørene er OpenAI (ChatGPT) og Google (Google Gemini). Det arbeides også med å utvikle norske språkmodeller. 

Vil du lære mer om kunstig intelligens og språkmodeller, anbefaler vi å lese siden “På hvilken måte er ChatGPT intelligent?” av Odin Nøsen fra Randaberg kommune.

Rogaland fylkeskommune er en del av NDLA-samarbeidet og har vurdert tjenesten som NDLA har i Min NDLA ut fra funksjonalitet og personvernhensyn. Konklusjonen er at denne tjenesten sikrer ansatte og elever nødvendig funksjonalitet samtidig som personvern ivaretas. Derfor er dette det KI-verktøyet vi bruker i skoler i Rogaland fylkeskommune.

NDLA sine prateroboter bruker språkmodellen GPT 4o mini, som er utviklet av OpenAI. I tillegg kan du velge å bruke nyere språkmodeller som GPT 4.0 og GPT 4o, samt bilderobot. Språkmodellene kjører fra Microsofts europeiske servermiljø. Dette gjør at ingen interaksjon mellom deg og språkmodellen blir sendt ut av Europa. NDLA lagrer ingen persondata knyttet til denne tjenesten. All samhandling med praterobotene foregår direkte mot Microsoft Azure OpenAI. Det du skriver inn, blir bare lagret av Microsoft i 30 dager, og det blir slettet etter denne perioden. Microsoft vil bare se gjennom loggene ved mistanke om misbruk av tjenesten.

Innlogging: 

1. Gå til ndla.no og velg Min NDLA.
2. Logg på med Feide. 
3. Derfra vil det være lenke til tjenesten. 
4. Eventuelt kan du gå til ndlarobot.org. 

Tjenesten vil ikke være tilgjengelig for de som har eksamen.

Det er viktig å være bevisst at KI-feltet utvikler seg raskt, og at det ikke er mulig å få full oversikt over hele feltet. Veiledningen tar utgangspunkt i den informasjonen vi har per nå, og det vil ikke kunne lages en inngående veileder ennå. Denne veiledningen vil bli revidert ved behov. 

Rogaland fylkeskommune har følgende veiledningspunkter for bruk av kunstig intelligens (KI, tekstgenerende tjenester, språkmodell, chatbot, prate- og bilderobot) i skolen for å hjelpe fagansvarlige når opplæringen skal planlegges og gjennomføres: 

1. Ikke skriv eller last opp sensitiv informasjon i prateroboter. Ikke skriv eller last opp informasjon som er unntatt offentlighet eller inneholder personopplysninger. Bakgrunnen for dette er blant annet Personopplysningsloven (GDPR) og Forvaltningslovens regler om taushetsplikt.  
2. Ikke last opp bilde, video, lydfiler eller annet av personer det er mulig å identifisere. Husk at bilde av personer regnes som personopplysninger i Personopplysningsloven (GDPR).  
3. Krav om åpenhet. Hvis oppgaven tillater det, kan eleven bruke prateroboter til å videreutvikle idéer og tekst, men resultatene skal ikke erstatte eget arbeid, og teksten skal alltid omarbeides underveis og helt til slutt. Eleven skal alltid være åpen om når og hvordan KI er brukt, for eksempel i et avsnitt i teksten som er levert inn, eller i vedlegg til oppgaver. Kildehenvisninger blir gjort iht gjeldende mal for kildehenvisninger. Se for eksempel Kildekompasset sine nettsider om hvordan referere til materiale som er skrevet av kunstig intelligens. Dette kravet er også gjeldene for andre medietyper, som bilder, lyd, video og annet. 
4. Vær kritisk til svarene fra praterobotene. Prateroboter benytter språkmodeller som er basert på statistiske relasjoner mellom ord, ikke kunnskap. Språkmodellene har ingen forståelse for, eller kunnskap om, svaret er riktig eller ikke. Kvalitetssikre alltid innhold fra prateroboter.  
5. Prateroboter skal ikke brukes til plagiering og fusk. En skal ikke generere svar ved hjelp av slike tjenester og det å levere helt eller delvis som eget svar uten å være åpen om bruken av KI, er å regne som fusk i vurderingssituasjoner. Se for øvrig skolereglene.
6. Fagansvarlige skal vurdere elevarbeid. Prateroboter kan være en støtte i å gi tilbakemelding på elevers arbeid underveis i læringsprosessen.

Det er trygt å bruke NDLAs prateroboter sammen med elevene. Det er uansett viktig å følge veiledningen over ved bruk av andre tjenester.

Hva betyr "prompts"? Prompts kan i KI-sammenheng oversettes til ledetekst eller kommandoer du bruker i kommunikasjonen din med KI. Ledeteksten blir brukt både til å definere på hvilken form KI skal svare og hvilke svar du får. Jo mer spesifikk ledetekstene er, jo bedre svar vil du få. Det kan være lurt å dele en oppgave eller spørsmål inn i mindre deler og sekvenser. 

KI kan ikke lese tankene dine og du må ha en samtale med den. Du må derfor inkludere detaljer og spesifikke referanser i spørsmålene og kommandoene dine. Hvis du opplever at svaret er for langt kan du be om et kortere svar. Hvis svaret er for lett kan du be om mer avanserte svar. Vær alltid kritisk reflekterende til svarene du får fra kunstig intelligens.

Se på prateroboten som en ivrig medelev eller lærer som du kan spørre om alt, og som aldri blir lei av å forklare enklere eller utdype mer og som alltid har tid til å hjelpe. Dette kan være til stor nytte for de elevene som ikke tør å si at de ikke forstår, eller som ikke har noen å spørre om hjelp hjemme. 

Siden dagens prateroboter er språkmodeller og ikke kunnskapsmodeller er kvaliteten på spørsmålene vesentlig for resultatet. Her er noen eksempler på hvordan en kan bruke praterobotene: 

• Hva er et synonym for [sett inn ord]? 
• Oppsummer temaet [sett inn tema] 
• Definer begrepet [sett inn begrep] 
• Lag en liste over [sett inn tema] 
• Gi eksempel på hvordan [sett inn begrep/tema] 
• Forenkle dette: [sett inn tekst] 
• Forkort dette: [sett inn tekst] 

Prateroboter kan også være nyttige i andre læringssituasjoner, for eksempel for å øve på kritisk tenking eller å bruke kunnskap. 

• La oss diskutere fordeler og ulemper med skoleuniformer. Du er imot, jeg er for. Du starter.
• La oss ha en samtale på spansk om hjemstedet mitt, du starter med å spørre "hvor bor du?". Rett feilene i teksten min underveis.

Utdanningsdirektoratet skriver i sine råd om KI i skolen: 

Her er noen gode sider som vil hjelpe deg:

NDLAs verktøykasse om kunstig intelligens

Undervisningsopplegg i flere fag, filmressurser,  etikk og kritiske tenkning, bildegenerering og det å lære med prateroboter, det vil si hvordan lage gode ledetekster.

Til NDLAs verktøykasse

Tenk fra Faktisk.no

Kompetansepakke om KI for lærere og skoleledere. Den skal bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kunstig intelligens og ChatGPT blant personalet på skolen. 

Til Faktisk.no kompetansepakke.

I tillegg har de laget en eget undervisningspakke om KI for elever.

Kompetansepakken til Udir

Grunnleggende innsikt i KI, og hvordan KI bør ses i sammenheng med læreplanene og pedagogisk praksis. 

Til Udirs kompetansepakke om KI

I tillegg anbefales det å se andre relevante kompetansepakker, blant annet “Teknologi og digitale ferdigheter i LK20”, “Inkludering og universell utforming i digital praksis” og “Digital undervisning - på skolen og hjemme”

Rammeverk for vurdering, AIAS

Lisa Stornes, lærer og e-pedagog i Nettskolen Rogaland har laget videoer om vurdering, basert på rammeverket AIAS. 

Se videoer fra Nettskolen Rogaland.

Vil du lære mer om AIAS, finner du mer på sidene til Leon Furze.