Det er konklusjonen etter at regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett for 2022 og kommuneproposisjonen for 2023 i går.

– Regjeringen har ingen god kompensasjonsordning til fylkeskommunene for den unormale prisstigning vi har nå. Skal vi gjennomføre det vi har planlagt, krever det egentlig større bevilgninger fra staten, sier økonomisjef Øyvind Langeland.

Fylkeskommunene har et stort forbruk av varer og tjenester som har en stor prisstigning. Regjeringen har økt kompensasjonen for pris- og kostnadsvekst, inkludert lønnsvekst, fra 2,5 til 3,7 prosent, men fylkeskommunene får bare den normale andelen av økningen.

– Jeg er glad for at regjeringen tar høyde for økte kostnader for sektoren samlet, men det slår skjevt ut at ikke fylkeskommunene får en større andel. Kommunene har for det meste lønnskostnader og ikke så stor andel anskaffelser av varer og tjenester som oss, sier Langeland.

Krevende prisstigning

Nå må Rogaland fylkeskommune vurdere aktiviteten i driften sin og velge om investeringsprosjekter skal settes på vent. 

• Blir prisstigningen kortvarig kan det være gunstig å vente med og bygge.  
• Bygger vi som planlagt kan vi «holde trykket oppe» og utnytte kapasiteten i organisasjonen, men risikerer merutgifter som budsjettet ikke dekker.
• Det er ikke usannsynlig at prisstigningen er langvarig og derfor er det krevende å avveie.

– Utsettelser får konsekvenser. Vi får en viss økning i frie inntekter i 2022 og 2023, men må forholde oss til økte utgifter – som regjeringen i realiteten har undervurdert for fylkeskommunene, sier Langeland.

Økonomisjef i Rogaland fylkeskommune Øyvind LangelandLavere kompensasjon for pandemien i 2022 enn forventet

Tapte inntekter i kollektivtransporten blir kompensert i første halvår, men regjeringen gir i utgangspunktet ikke kompensasjon som lovet for økte kostnader fylkeskommunene har hatt i 2022 på grunn av pandemien. Rogaland fylkeskommune fikk ekstra utgifter på 40-50 millioner kroner i første tertial 2022 knyttet til mobiliseringsavtalen som ble inngått mellom KS og hovedsammenslutningene før jul. Dette var hovedsakelig merutgifter til lønn i videregående skole og tannhelse.

– Regjeringen ga langt på vei et løfte om særskilt kompensasjon for denne avtalen. En slags gjennomgangstone i Revidert nasjonalbudsjett 2022 og Kommuneproposisjonen 2023, er at kommunesektorens økonomi er solid som følge av gode resultater i 2021 og økte sparepenger (disposisjonsfond).  Regjeringen overvurderer fylkeskommunenes underliggende økonomi og evne til å bevare formuen, mener Langeland.

Regjeringen vil i forbindelse med nysalderingen av 2022-budsjettet i november vurdere kompensasjonen for 2022, så døren er ikke helt lukket.

Ferjesamband kan blir gratis

Alle fylkeskommunale samband med under 100.000 passasjerer kan bli gratis i andre halvår av 2022. Regjeringen har satt av midler som kan brukes til dette. I Rogaland gjelder ordningen i utgangspunktet to samband som fylkeskommunen har ansvar for, ifølge en foreløpig liste fra departementet:

• Utsira– Haugesund
• Lysefjorden
• Deler av trekantsamband kan også være aktuelle 

Revidert nasjonalbudsjett

I mai hvert år legger finansministeren frem revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Stortinget. Litt enkelt forklart er RNB regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet. Les mer her.

Kommuneproposisjonen

Regjeringen presenterer sitt økonomiske opplegg og politikk for fylke- kommunesektoren det neste året. Kommuneproposisjonen gir de økonomiske rammene for kommunene og fylkene. Vi får de økonomiske forutsetningene som kommunene og fylkene har for å løse de ulike oppgavene som tannhelse og kollektivtrafikk.

Sammen gir disse to dokumentene de økonomiske utsikter for fylkeskommunen for dette året og det neste.