– Stikkene blir hver høst satt ut så snart det begynner å bli mørkt, for å vise bilene hvor veien svinger. Vi kaller det for optisk leding. Stikkene er altså ikke kun for snø og brøyting som mange tror, forteller Ragnar Enge som jobber med drift og vedlikehold av fylkesveiene i Nord-Rogaland.

Brøytestikker langs vei skal ha refleks på. Da er de mer synlige langs veien i all slags vær.

I Rogaland står det brøytestikker på veier som går helt inn til byområder og tettsteder, også der det er gatelys. Ove Bernt Hausvik, som er fagkoordinator i drift og vedlikehold Nord-Rogaland, forklarer at fylkeskommunen har satt krav til at det skal være brøytestikker langs alle veier med unntak av:

• gjennom tunneler
• over lengre bruer
• i bygater
• på strekninger med kantstolper (kan være unntak)
• gang- og sykkelvei
• veikanter med betongrekkverk med høyde over 50 cm

– Brøytestikker kan i tillegg settes ut for å markere stikkrenneender og andre objekt utenfor kjørebanen, og langs gang- og sykkelveier om entreprenøren finner det nødvendig. Gatelys er derfor ikke nødvendigvis ensbetydende med at det ikke skal settes opp brøytestikker. Dersom gaten er å betegne som en bygate er det ikke krav om brøytestikke. Det må med andre ord utøves litt skjønn, sier Hausvik.

Plastikk mer miljøvennlige enn bambus

Det er to typer brøytestikker i Norge, brøytestikke av bambus og av plast. 

– Bambus et naturlig produkt og et mer miljøvennlig materiale enn plast, men knekker lett og fliser seg opp og kan skade dyr og mennesker som ferdes langs veien. De er litt billigere enn plastikkstikka, men fordi bambus tåler mindre må bambusstikkene mye oftere erstattes enn plaststikkene. Plaststikker kan også brukes om igjen året etter. Derfor kan vi kanskje si at plaststikkene er mer miljøvennlige enn bambus? sier Hausvik.

Han legger til at plastens røde farge gir bedre optisk leding og at plast tåler påkjørsel og brøytebelastning. I Rogaland er det kun plaststikker entreprenørene setter ut for fylkeskommunen.

En "arm" borrer hull, en annen setter brøytestikka fast i bakken.

Ove Bernt Hausvik til venstre og til høyre stå Ragnar Enge

50.000 brøytestikker

På fylkesveiene i Nord-Rogaland er det denne høsten satt ut 50.000 stikker. Entreprenørene som setter ut stikkene har fått beskjed om å holde nøye telling. Når den mørke tiden er over, samler entreprenøren inn alle stikkene og teller dem.

– Vi har strenge krav om at entreprenørene skal ha kontroll på hvor mange de setter ut og tar inn. Slik vet vi hvor mange stikker som forsvinner og færrest mulig ender i naturen forteller Enge.

La stikka stå!

Hvor mange brøytestikker som blir knabbet, er vanskelig å si.

–Det er ikke uvanlig at brøytestikker forsvinner. Og det er dyrt når entreprenørene må sette ut ny. Dessuten er brøytestikkene viktige for trafikksikkerheten, understreker Enge.