Fylkesdirektør Gunn Claire Westad under presentasjonen av forslag til budsjett for 2025 og økonomiplan 2025-2028. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

– Den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen er slik at vi må fortsette å ta grep, stramme inn og gjøre tøffe prioriteringer. Budsjett og økonomiplan bærer preg av dette, sier fylkesdirektør Gunn Claire Westad i Rogaland fylkeskommune.     

Mandag presenterte hun forslag til budsjett for 2025 og økonomiplan for 2025-2028 for Rogaland fylkeskommune. Der kom det fram at den økonomiske situasjonen i fylkeskommunen er presset, som den er i andre fylkeskommuner i landet.  

God økonomistyring

God økonomistyring over flere år gjør at situasjonen ikke er like prekær i Rogaland fylkeskommune som det en nå ser i andre kommuner og fylkeskommuner.   

– Våre folkevalgte har vært opptatt av å styre langsiktig etter finansielle måltall før dette kom inn som et krav i kommuneloven i 2020. Dette har blant annet bidratt til at vår gjeldsutvikling har vært bedre enn mange andres, sier fylkesdirektøren.  

Økonomien påvirkes samtidig av den overordnede samfunnsutviklingen både nasjonalt og internasjonalt.   

– Dagens samfunn preges av endringer, uroligheter og usikkerhet, noe som påvirker økonomiplanen. Dette er den nye normalen. Det så vi også i fjor. Nå tas ytterligere grep for å tette gapet mellom inntekter og kostnadene vi har med å levere tjenestene fylkeskommunen skal levere, sier Westad.    

Fra presentasjonen av forslag til budsjett og økonomiplan i fylkesutvalgssalen i Rogaland fylkeskommune. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Økte kostnader og prisstigning   

Hovedutfordringen for fylkeskommunen er at utgiftene øker mer enn inntektene. Lavere skatteinngang i 2024, pris- og kostnadsvekst, økte pensjonskostnader, økte rentekostnader og undervurderte demografikostnader som følge av økt innvandring og mottak av flyktninger, er blant hovedårsakene til at det økonomiske handlingsrommet er blitt trangere.   

Systematisk arbeid med struktur over tid, for eksempel innenfor opplæring, gjør imidlertid at store kutt som nedleggelser av hele skoler ikke tvinges fram i Rogaland. Strukturelle grep er tatt på flere områder tidligere, slik at en allerede har tatt ut mye av potensialet for å bli mer struktureffektive. Rogaland ligger også svært lavt når det gjelder administrative kostnader per innbygger i forhold til andre.    

Samtidig er det nødvendig å ta grep.     

– Vi viderefører arbeidet vi startet på i fjor, med strategiske prioriteringer. God økonomistyring over tid gjør at vi slipper å like omfattende kutt som andre steder nå, men i stedet kan foreta overveide valg med mål om et bærekraftig driftsresultat på sikt. Men, vi skal også minne oss på at fylkeskommunen har arbeidet systematisk med innsparing og effektivisering i mange år, og at summen av alt gjør dette svært krevende, sier Westad.  

Aktive prioriteringer

Fylkesdirektør Gunn Claire Westad under presentasjonen av forslag til budsjett for 2025 og økonomiplan 2025-2028. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Fylkesdirektøren minner om på at Rogaland fylkeskommune også har vesentlig lavere inntekter enn gjennomsnittet av fylkeskommuner, også når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov.

– Dette har tvunget oss til å sette «tæring etter næring» over lang tid. 

Tjenesteområdene bes om å gjøre aktive prioriteringer. For å kunne dekke inn nye tiltak eller styrke tiltak som fylkesdirektøren mener det er nødvendig å styrke, må det frigjøres midler fra andre deler av basisbudsjettet.

Også dette innebærer stramme prioriteringer og reduksjoner i tjenestestandard. Innen opplæring omfordeles for eksempel midler til økt satsing på forebygging av utenforskap og økt fullføringsgrad.  

Langsiktig effekt  

Endringer i skole- og tannhelsestrukturen har skjedd gradvis over mange år, så store endringer er ikke nødvendige nå. Samtidig må nye grep tas for å nå målet om å sikre et bærekraftig driftsresultat.   

– Selv om endringene som gjøres ikke er av de mest drastiske, så vil de merkes der de tas, sier Westad.   

Fremover vil inntektene, spesielt skatteinntektene, være lavere. De siste årene har økte skatteinntekter «reddet» situasjonen mot slutten av året. Det vil ikke skje nå.   

– Dette har nok skapt et inntrykk av at økonomien er mer hardfør, men de strukturelle kostnadene er ikke tilpasset inntektene. Utgiftene øker, og skatteinngangen vil ikke redde oss. Vi må bli mer effektive, sier Westad.  

Effektivitet er et vanskelig ord å definere, men handler i denne sammenheng kanskje først og fremst om å prioritere de rette tingene, mener fylkesdirektøren.

– På noen områder kan vi også jobbe smartere og øke produktiviteten vår. Gevinstrealisering i kraft av den store satsingen på informasjonsteknologi er også en nøkkel til suksess, sier hun.

Omorganisering pågår  

I økonomiplan 2024 - 2027 presenterte fylkesdirektøren satsingen «mer for mindre», og i 2024 har fylkesdirektøren prioritert å få på plass ny, mer robust organisering av Rogaland fylkeskommune.  

– Omorganiseringen skal gjøre oss enda bedre i stand til å løse de komplekse oppgavene og de krevende omstillingene som venter oss. Nå settes neste steg i dette arbeidet i gang, som skal gi innsparinger på 150 millioner kroner i planperioden fram til 2028, sier Westad.   

Lavt driftsresultat  

Forslag til budsjett for 2025 og økonomiplan for perioden 2025-2028 ble presentert mandag. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Fylkesdirektøren legger derfor fram et budsjettforslag for 2025 som bygger videre på den nøkterne linjen fra fjoråret. Det er gjort nye strenge prioriteringer i årsbudsjettet, herunder omprioriteringer for å finne dekning for nødvendige tiltak eller styrking av tiltak.  

Budsjettforslaget for 2025 gir et netto driftsresultat som er forholdsvis lavt, rundt samme nivå som fjorårets økonomiplan la opp til. Det foreslåtte netto driftsresultatet er på 285,7 millioner kroner, noe som utgjør et budsjettert netto driftsresultat på 2,5 prosent av driftsinntekter i budsjettåret.  

I et kommunebudsjett er det alltid balanse mellom utgifter og inntekter, men i fylkestingets finansielle styring er det et etablert prinsipp at fire prosent av driftsinntektene skal frigjøres til egenfinansiering av investeringer.

– For å oppnå dette er det lagt opp til en betydelig bruk av disposisjonsfond også i økonomiplan 2025-2028. I kraft av omstilling planlegges det at ubalansen mellom inntekter og utgifter skal rettes gradvis opp, og at bruken av disposisjonsfond reduseres gjennom planperioden, forklarer Westad.  

I en overgangsperiode er budsjett og økonomiplan saldert med bruk av disposisjonsfond. I 2024 med 227,5 millioner kroner ifølge revidert budsjett oktober. I 2025 legges det opp til at 164,7 millioner brukes av disse midlene, altså fylkeskommunens bufferkapital. Det gjøres for å kunne overføre 450,4 millioner kroner fra drift til investering. Disposisjonsfondet utgjør 1,32 milliarder kroner ved utgangen av 2025.  

Fylkesdirektøren overleverer nå stafettpinnen til de folkevalgte, som skal arbeide med årsbudsjett og økonomiplan fram mot fylkestingets behandling 10. og 11. desember.