Sabine Otto-Rød presenterte resultatene på Ryfylkekonferansen MOR høsten 2024.– Krigen i Ukraina har ført til rekordhøy innvandring. Som følge av innvandringen er folketallsveksten i Norges minst sentrale kommuner den høyeste som noensinne er registrert, ifølge SSB. For distriktsregionen Ryfylke, er innvandring en mulighet til å bremse befolkningsnedgangen, aldringen av befolkningen og få tilgang til arbeidskraft, forklarer spesialrådgiver i Rogaland fylkeskommune, Espen Geelmuyden Rød.
På vegne av Rogaland fylkeskommune og Ryfylke IKS har han, og Sabine Otto-Rød i Ryfylke Prana, kartlagt utfordringer, muligheter og behov i innvandrerbefolkningen, samt deres tanker om fremtidsutsiktene i Ryfylke.
– Innvandrerne trives godt i Ryfylke, men dersom de skal bli i regionen bør de helst ha jobb og venner i lokalsamfunnet. Dessverre opplever en del at jobbmarkedet er smalt og utilgjengelig, samt at det er vanskelig å bli kjent med lokalbefolkningen. Store avstander og mangel på kollektivtransport blir også trukket frem, sier Geelmuyden Rød.
- 8 av 10 innvandrere er fornøyd med livet i sin Ryfylkekommune.
- Barnehage, skole, språkopplæring og introduksjonsprogram får gode skussmål.
- Helsetilbudet og hjelp til å finne jobb får klart dårligere vurdering.
- 6 av 10 planlegger å bli i sin kommune på lang sikt, 3 av 10 er usikre. Bare 1 av 10 vil flytte.
- 6 av 10 innvandrere bor i Ryfylke fem år etter at de bosatte seg der. I Hjelmeland, Suldal og Sauda flytter omtrent halvparten innen fem år.
Slik ble undersøkelsen gjennomført
Espen Geelmuyden Rød, spesialrådgiver i Rogaland fylkeskommune. – Vi startet med å kartlegge tidligere undersøkelser på temaet, fordi det var usikkerhet rundt hva som var kjent om innvandrergruppen i Ryfylke. Kilder fra både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ved OsloMet var særlig relevante for oss. Vi konkluderte med at vår undersøkelse ville tilføre ny kunnskap om innvandrere i en distriktsregion, med fokus på deres liv i Ryfylke, sier Geelmuyden Rød om forberedelsene til rapporten.
Spørreskjemaer ble utformet på norsk, engelsk, ukrainsk, arabisk og tigrinja. Fokus var på å dekke kunnskapshull på tema som trivsel i hjemkommunen, vurdering av lokale tjenester, arbeidserfaringer, jobbmarked og fremtidsutsikter.
– I tillegg til å samle ny kunnskap om innvandrere i Ryfylke, var et av målene med undersøkelsen å samle erfaringer for en større kartlegging i hele Rogaland. Spørreskjema og fremgangsmetode er utformet på en måte som kan overføres direkte til hele fylket, sier Geelmuyden Rød.
Dette er anbefalingene
Sabine Ottorød, Ryfylke PranaI sluttrapporten kan du lese utfyllende om hvilke tiltak som blir anbefalt for å bedre integrering, gi økt samfunnsdeltakelse og et styrket fellesskap i regionen.
Et av tiltakene som blir anbefalt er mer kunnskap om hvordan innvandrere opplever livet sitt i distriktet. Det kan bidra til å skape flere inkluderende tiltak og styrke tilhørigheten.
– Trivsel og «bli-lyst» er avgjørende for at flere skal ønske å bosette seg permanent og bidra til den lokale utviklingen, forklarer Geelmuyden Rød.
Vurdering av lokale tjenester, jobb og tanker om fremtiden blir også undersøkt nærmere i rapporten.
Sluttrapport: Innvandrerliv i Ryfylke, erfaringer og perspektiver