Tore Renberg fra Madla i Stavanger debuterte som forfatter med boken «Sovende floke» i 1995. Han har skrevet en rekke bøker for voksne og barn som har høstet en rekke priser, og han er spesielt kjent for Teksas-serien og romanene om Jarle Klepp. Men Renberg er også dramatikeren som har laget manus til teater og film, og han er musikeren og formidleren. For sin langvarige innsats for kulturlivet blir Tore Renberg nå hedret med Rogaland fylkeskommunes kulturpris 2021. Prisen består av en statuett av John Th. Josefsen og 50 000 kroner. Kulturprisen ble delt ut under fylkestinget i Haugesund 15. juni.
Bevisst valg å jobbe i Rogaland
– I hele mitt voksne yrkesliv har jeg investert krefter, tid og energi på å være en rogalending og å arbeide i dette fylket. Det har vært et helt bevisst valg. Jeg har forsøkt å bidra med mine vesle talenter, til at dette skal være et kulturelt sterkt sted, et nysgjerrig, spennende og fint sted. Hvis denne kulturprisen til Rogaland fylkeskommune handler litt om dette bidraget mitt, så liker jeg veldig godt å ha blitt sett for det, sier Tore Renberg.
Han setter stor pris på tildelingen.
– Tillitserklæringen som ligger i denne kulturprisen er nokså bevegende. Jeg synes dette er skikkelig stas, sier Renberg.
Skrivesperre løst med nynorsk
Tore Renberg ble nylig tildelt nynorsk litteraturpris for romanen «Tollak til Ingeborg». Prisen deles ut av Noregs Mållag, Det Norske Teateret og Samlaget. Renberg har skrevet de fleste bøkene på bokmål, men plutselig fikk han skrivesperre i arbeidet med boka «Du er så lys».
– Jeg begynte å skrive på nynorsk fordi jeg sto fast i et prosjekt for fem-seks år siden. Det var et eller annet som ble feil i klangen.
I all hemmelighet begynte han å skrive det samme materialet til «Du er så lys» på nynorsk.
– Det ble en åpenbaring for meg. Det var som å få et ekstra redskap som fungerer, sier Renberg som med «Du er så lys» og «Tollak til Ingeborg» har han publisert to bøker på nynorsk.
Nynorskprisen ble også berømmet av fylkesordfører Marianne Chesak under prisutdelingen i fylkestinget tirsdag 15. juni. Renberg selv var på jobb i Oslo.
– Det virker som om overgangen til nynorsk har forløst noe i Tore Renberg. At en som opprinnelig skriver bokmål får nynorskpris er likevel ekstra imponerende, sier fylkesordfører Marianne Chesak.
Ny bok om Hillevågsgjengen
Tore Renbergs bøker har blitt oversatt til nesten 20 ulike språk.
– Det er veldig rart for meg å tenke på at det skal sitte folk i Hellas og lese «Du er så lys» eller at det sitter noen i Ungarn og leser «Mannen som elsket Yngve».
I nesten ti år har Tore Renberg holdt på med sin ville bokserie om den småkriminelle Hillevågsgjengen. De tre bøkene «Vi sees i morgen», «Angrep fra alle kanter» og «Skada gods» har fått positive omtaler og er trykket i over 100.000 eksemplarer. Til høsten kommer fjerde og siste bok i Teksas-serien.
– De bøkene der er veldig vanskelige å skrive. Det er som å konstruere et stort og kaotisk flerbrukshus. De Hillevågsgreiene er et mareritt å få på beina, og jeg har holdt på i fire år med den nye boken. Men nå er jeg i mål, smiler Renberg.
Etter planen skal historiene med utspring fra Hillevåg også bli dramaserie på TV. Nordisk Film Productions AS fikk i fjor 200 000 kroner i støtte fra Filmkraft til manusutvikling, men det er ikke Renberg selv som skal bearbeide tekstene.
Liker ikke å skrive filmmanus
– For å være helt ærlig så likte jeg ikke så godt å skrive filmmanus. For en som meg er det svært vanskelig å bare holde seg til replikker, det er språket og hele prosessen med å skape en verden fra grunnen av jeg liker best. Det å skrive filmmanus kommer jeg til å gjøre minst mulig av. Men jeg håper at andre vil gjøre det, basert på de tingene jeg lager, sier Tore Renberg.
Han anser seg selv som en svært heldig mann som har fått være med på Jarle Klepps reise også i filmverden.
– Mannen som elsket Yngve er jo en av de beste norske filmene som fins. Kompani Orheim og Jeg reiser alene er også kjempebra. Jeg har fått utbredelse utenfor det litterære som er fantastisk. Men nå er det lenge siden. Det føles som et annet liv, et annet forfatterskap. Jeg er kjempestolt av disse filmene og jeg er fryktelig glad for at jeg fikk være med på den elleville reisen. Det er en ære for meg og jeg har vært kjempeheldig, sier Renberg.
(Artikkelen fortsetter under filmen)
Teater med heltene
Fem teaterstykker har det også blitt. Tore Renberg har et helt, helt spesielt forhold til Rogaland teater. Med barne- og ungdomsteateret har han spilt både Bamsefar og Willy Wonka på scenen. Og Kasper i Kardemomme by.
– Jeg hadde det fantastisk der altså, Rogaland teater var et så godt hus for meg. Å få lov under den forrige teatersjefen, Arne Nøst, å lage disse stykkene som jeg gjorde med blant andre Gretelill Tangen, Marianne Holter og Espen Hana som er heltene mine i denne byen, det har vært fantastisk kjekt. Jeg har hatt mange sterke opplevelser på teateret, sier han.
Familiemusikalen «Det tusende hjertet» hvor Renberg laget tekst og Jan Ove Ottesen komponerte musikken ble en stor publikumssuksess både i 2007 og i 2017.
– Jevnt og trutt, får jeg ideer som jeg merker kommuniserer godt med yngre aldersgrupper. Så da er det naturlig for meg å skrive for dem, sier Tore Renberg.
Han liker å misjonere at kunst, litteratur, musikk og teater er viktige ingredienser for oss mennesker som skal leve sammen her på jorden, og han liker å snakke med både unge og gamle.
Brytning mellom barn og voksen
At han har et ekstra gir for de unge skinner igjennom i mye av hans kunstneriske virke.
– Det betyr mye for meg, og i veldig mange av bøkene mine handler det ofte om mennesker i brytningen mellom barndom og det voksne livet, det som vi kaller ungdomstid. Det er et naturlig sted for meg å oppholde meg både som kunstner og når jeg reiser rundt med ulike prosjekter jeg jobber med, forteller Tore Renberg.
Han er ikke i tvil om hva han ville valgt dersom han skulle gjøre noe annet.
– Hadde ikke jeg vært forfatter, så skulle jeg vært lærer. Når jeg for eksempel besøker skolene i Stavanger eller reiser rundt omkring til Finnøy eller hvor det måtte være og besøker ungdommer, spesielt i aldergruppen 16-17 år; Å hekkan så kjekt jeg synes det er!
Til unge som har lyst til å skrive mer og kanskje bærer på en forfatterspire har han følgende råd:
– Vær så snill å ikke vær redd for å skrive dårlig. Det er kjempeviktig. Du må gjøre feil. Og så må du lese mye og mange andres bøker for å lære av andre og samle inspirasjon til eget arbeid, sier Renberg.
Ny musikk og oratorium
I tillegg til ny bok kommer det også ny musikk fra Tore Renberg i løpet av høsten. Han har et ferdig album som ble satt på vent da koronaen kom i fjor, men til høsten skal det deles med publikum.
– Jeg er jo bare en mann som lager sanger og holder på med mine greier. Jeg skal ikke bli popstjerne jeg. Men det er viktig for meg med musikken. Jeg har levd med den siden jeg var en ung gutt, jeg har spilt fiolin, piano, gitar og alt mulig, så meg og musikken er uadskillelige.
Til Stavangers jubileum i 2025 skal Renberg lage et nytt oratorium samen med komponisten Anders Brunvær Hauge. Et oratorium er en større episk-dramatisk musikalsk komposisjon for orkester, sangsolister og kor.
– Dette er et stort prosjekt som er rotfestet i historiske hendelser i Rogaland gjennom 900 år. Dette er et kjempespennende prosjekt og det blir et kjempeløft som jeg håper og tror vi skal få til, sier Tore Renberg.
Rogalendingen Renberg
Tore Renberg er 48 år, han bor på Våland i Stavanger og har kontor i Gamle Stavanger. Og her blir han værende. Etter at hans første manus ble antatt i 1995 fikk han en forestilling om at han måtte til Oslo for å lykkes. Han kom tilbake etter millenniumskiftet.
– Det var nok lurt av en ung og voldsomt ambisiøs mann å ha noen år i Oslo. Men det er feil at du ikke kan jobbe og skape gode ting hvis du ikke er i Oslo, sier Renberg i dag.
– Jeg er en fryktelig stedbunden mann. Jeg er så enormt rogalending, at det er nesten litt flaut å si det høyt. Alt inni meg er så bundet til den plassen jeg har vokst opp og den plassen jeg har valgt å leve livet mitt. Det får du ikke rive ut av meg om det smalt altså.
Informasjon om kulturprisen og tidligere års vinnere