Handlingsprogram for samferdsel 2024‒2031

4.1 Effektiv og målrettet planlegging

En økonomisk bærekraftig samferdselssektor som ivaretar morgendagens behov, krever at fylkeskommunen bruker ressursene der de trengs. Samferdselsstrategien har mål om høy gjennomføringsevne og effektiv oppgavehåndtering. Handlingsprogram for fylkesvegnettet 2018-2023 ble utarbeidet som en behovsmelding, og har inkludert langt flere prosjekt enn det har vært økonomisk handlingsrom til å bygge. Som en konsekvens, er det tidligere igangsatt planlegging av prosjekt uten reell bevilgning i økonomiplanen. Når fylkeskommunen nå får et handlingsprogram i tråd med økonomiske rammer, vi det gi en langt større forutsigbarhet – både for kommuner i Rogaland og internt i fylkeskommunen. Handlingsprogramperioden er samtidig forlenget til åtte år, og det legges opp en årlig rullering av investeringene. De siste årene av handlingsprogrammet vil da i praksis utgjøre en planleggingsportefølje. Dette vil resultere i mer målrettet og dermed også effektiv planlegging. 

Innimellom vil det dukke opp planleggingsoppgaver som er initiert av andre, der fylkeskommunen enten må eller ønsker å delta i planprosessene. Det kan også være eksterne offentlige eller private initiativ hvor fylkeskommunen må delta for å sikre at egeninteresser som veieier blir ivaretatt. Rogaland fylkeskommune ser derfor at det vil være behov for overordnet planlegging i årene som kommer. I tillegg er det er lokale ønsker om flere store prosjekter, som for eksempel ferjeavløsningsprosjekter og nye tunneler. Per nå finnes det ikke rom for å finansiere slike prosjekter med ordinære midler, men det kan være aktuelt å finansiere med bompenger og/eller tredjepartsfinansiering.  

Tiltak/aksjon i Handlingprogram for samferdsel i Rogaland 2023‒2030:

- Rogaland fylkeskommune skal som hovedregel bare planlegge prosjekter som ligger inne med bevilgning i handlingsprogrammet (og dermed også i økonomiplanen).  

- Rogaland fylkeskommune skal ha mulighet til å bidra med planleggingsoppgaver som oppstår underveis i perioden. For eksempel som følge av eksterne initiativ. 

4.2 Rett standard på rett sted

Rogaland fylkeskommunes samferdselsstrategi gir mål om at dagens vegnett skal være utnyttet på en best mulig måte og transportsystemet skal være helhetlig, med rett standard på rett sted. Dette betyr blant annet at fylkeskommunen skal arbeide for løsninger som gir en fornuftig og kostnadseffektiv balanse mellom ambisjonsnivå, håndbokrav og ivaretakelse av regionale og lokale behov. Dette kan innebære bruk av fravik fra Statens vegvesens håndbøker, som angir en rekke krav knyttet til utforming og dimensjonering av offentlige veg- og trafikkanlegg. 

I handlingsprogramperioden vil det bli satt i gang et arbeid hvor muligheten for enkelte “standardfravik” blir vurdert. Et slikt arbeid vil innebærer krevende vurderinger knyttet til krav til kvalitet og trafikksikkerhet på den ene siden og økonomisk bærekraft på den andre. I dette arbeidet er det naturlig å ha dialog og samarbeid med andre fylkeskommuner. Deler av arbeidet vil kunne ses i sammenheng med pilot for enklere løsninger knyttet til sykkel og gange i distriktene, beskrevet i kap. 5.3.2).    

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Det vil i løpet av 2023 settes i gang et arbeid med å vurdere muligheten for enkelte “standardfravik”, fortrinnsvis i samarbeid med andre fylkeskommuner.  

- Prosjekter skal planlegges med rett standard, hvor fremtidig behov blir vurdert på grunnlag av for eksempel oppdaterte befolkningsprognoser. Bruk av fravik vurderes.

4.3 Vedlikeholdsetterslep og fornying

Samferdselsstrategien sier at vi skal utnytte dagens vegnett på en best mulig måte. Dette skal gjøres blant annet ved å optimalisere eksisterende vegnett og prioritere eksisterende veginfrastruktur foran nyinvesteringer. Per i dag er det vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet og fornying (mindre investeringsprosjekter som oppgraderer standarden) er et viktig grep for å holde vedlikeholdsetterslepet innenfor forsvarlige grenser. Som det går fram i kap. 5., vil en betydelig andel av investeringene på fylkesvegnettet de neste årene gå til fornyingstiltak. Planlagt standardheving gjennom fornyingstiltak (investeringer) skal ses i sammenheng med andre tiltak som utføres via driftsmidler, blant annet dekkelegging. Det er også viktig at Rogaland fylkeskommune fortsetter å arbeide systematisk for å få en fullstendig og oppdatert oversikt over tilstanden på bruer, kaier og tunneler. Dette er også et arbeid staten legger opp til i Nasjonal transportplan 2022-2033. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030:

- Rogaland fylkeskommune skal innen 2025 ha oppdatert oversikt over vedlikeholdsetterslep.

4.4 Klimatilpassing av fylkesvegnettet

Forventende klimaendringer vi gi Rogaland fylkeskommunes samferdselsinfrastruktur en rekke utfordringer og samferdselsstrategien har som mål at transportinfrastrukturen skal tåle framtidens mer ekstreme klima.  Økt nedbør, økt nedbørintensitet, temperaturendringer og flere flom- og skredhendelser vil føre til økt slitasje og skadeomfang. Fylkeskommunen har satt i gang et arbeid med en handlingsplan for klimatilpassing av fylkeskommunens infrastruktur. Samferdselsinfrastrukturen er en vesentlig del av dette, og gjennom arbeidet med handlingsplanen blir det blant annet kartlagt hvilke konsekvenser klimaendringer vil ha for fylkesvegnettet. Handlingsplanen vil også peke på tiltak som bør prioriteres. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Handlingsplan for klimatilpasning i Rogaland fylkeskommunens infrastruktur ferdigstilles i løpet av 2023.

4.5 Bærekraft og klimagassreduksjon i arbeidet med samferdsel

Rogaland fylkeskommune skal bidra i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Innen samferdsel gjelder dette både utslipp knyttet til kollektivtransport og utslipp knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Ifølge samferdselsstrategien er det de tiltakene som gir størst utslippskutt for pengene som skal prioriteres. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive. 

Utviklingen innen klimatiltak og miljøteknologi går raskt. Det er viktig at Rogaland fylkeskommune holder seg oppdatert på det som skjer, og samtidig evner å dele egen kunnskap med relevante samarbeidspartnere. Per 2022 deltar Rogaland fylkeskommune inn i to forskningsprosjekter som er relatert til samferdsel og klima. Det ene om anskaffelsesstandarder og kontraheringspraksis, med mål om å tilrettelegge for utslippsfrie byggeprosesser. Det andre prosjektet tester bruk av resirkulert asfalt på veg. Slike prosjekter er eksempel på hvordan Rogaland fylkeskommune i samarbeid med andre aktører kan bygge opp kunnskap om klima og miljø, som videre vil kunne bidra til å få ned klimaavtrykket i fylkeskommunens samferdselsprosjekt.

Innen kollektivtransport er det vedtatt at miljø skal vektes med minst 30 prosent i nye anbud. Teknologien har utviklet seg raskt de siste årene, og løsninger som var i startfasen for bare få år siden er nå i ferd med å modne. Likevel er det forventet at overgangen til fossilfri framdriftsteknologi vil bli kostbar. Elektrifisering av ferjer og hurtigbåter kommer til å gi ytterligere press på en allerede utfordrende økonomisk situasjon med lave passasjertall og høye kostnader per rutekilometer. 

CEEQUAL er sertifiseringssystem som bedømmer miljø og bærekraftprestasjon til infrastruktur- og anleggsprosjekter. Som et ledd i arbeidet med å oppnå fylkeskommunens målsetninger om klimaomstilling og livskraftig naturmiljø, ble det i 2021 vedtatt at alle prosjekt over 500 mill. kroner skal CEEQUAL-sertifisere, og at dette skal vurderes for alle prosjekt over 200 mill. kr. Det er ønskelig at erfaringene med dette blir evaluert i løpet av handlingsprogramperioden. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023‒2030:

- Rogaland fylkeskommune skal ha god oversikt over utslippsbelastningen i sine samferdselsprosjekt, krav om dette tas inn i kontraktsmaler i løpet av 2023. 

- Rogaland fylkeskommune skal gjennom handlingsprogramperioden opparbeide seg økt kunnskap om kostnader og effekter knyttet til ulike klimatiltak, fortrinnsvis i samarbeid med andre aktører. 

- I løpet av 2024 skal det innarbeides nye/reviderte klimakrav i alle nye kontrakter knyttet til drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegnettet, dette skal blant annet basere seg på resultatene fra prosjektet om utslippsfrie byggeprosesser.

- Rogaland fylkeskommune vil evaluere bruken av CEEQUAL innen 2026, blant annet for å vurdere om det er aktuelt å øke eller redusere bruken av CEEQUAL-metodikken.

4.6 Naturmangfold og landskapsvern for samferdselsprosjekter

Som eier av fylkesvegnettet er Rogaland fylkeskommune ansvarlig for investeringer og drift av vegprosjekter som bidrar til stor miljøpåvirkning. Både i form av lokale og globale klimagassutslipp, men også ved at ut utbygging av infrastruktur kan innebære inngrep som har negativ betydning for jordvern, biodiversitet og vannkvalitet. 

Det ble i 2022 satt i gang et arbeid med å se på hvilke utfordringer som ligger i det praktiske arbeidet med naturmangfold og landskapsvern, samt hvordan disse verdiene kan ivaretas på en best mulig måte. Et formål med dette er å løfte kompetansen og bevisstheten knyttet til krav og utfordringer for natur og landskap i prosjekter som gjennomføres på fylkesvegnettet. I tillegg er det et poeng å sikre en omforent fylkeskommunal praksis på områder hvor lovverket åpner for stor grad av tolkning. Gjennom handlingsprogramperioden vil fylkeskommunen opprettholde oppmerksomheten på ikke-prissatte verdier, slik at en imøtekommer den strategiske målsetningen om at hensynet til landbruksjord, kulturmiljø, naturressurser, naturmiljøer og naturmangfold skal ivaretas i arbeidet med samferdsel. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Rogaland fylkeskommune vil i løpet av 2023 utarbeide en oversikt over hvordan en skal jobbe med naturmangfold og landskapsvern i de ulike fasene av et prosjekt. 

- Rogaland fylkeskommune skal arbeide kontinuerlig med kompetanse og bevissthet knyttet til utfordringer og konflikter i møte mellom landskap, naturmiljø og samferdselsinfrastruktur.    

4.7 Tilrettelegging for næringstransport

Å tilrettelegge for framtidens transport er et av innsatsområdene som er definert i samferdselsstrategien. Dette innebærer blant annet at transportsystemet i Rogaland skal bidra til å stryke fylkets konkurransedyktighet. Næringslivet har behov for et effektivt og trafikksikkerhet vegnett. Tilrettelegging for næringstransport handler om havne- og terminalområder, utfordringer knyttet til bylogistikk i møte med attraktiv byutvikling og et godt tilrettelagt vegnett for næringsaktivitet i distriktene. 

I 2020 ble det åpnet for bruk av modulvogntog på en rekke norske riksveger, og fylkeskommunene har ansvar for å bestemme hvilke fylkeskommunale veger som skal åpne for det samme. Rogaland fylkeskommune har allerede godkjent flere strekninger for denne typen transport, men det er et behov for å fortsette arbeidet med å kartlegge hvilke deler av fylkesvegnettet næringslivet i størst grad ønsker å benytte modulvogntog på, og hvilke tiltak som er nødvendige for at dette skal kunne gjennomføres.  Tømmertransport er en del av dette og Rogaland fylkeskommune har god dialog med tømmernæringen når det gjelder behov og prioriteringer. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Opprettholde oversikt over særskilte behov knyttet til næringstransport i Rogaland

- Tiltak knyttet til modulvogntog skal vurderes med hensyn til kostnad, effekt og utslipp. Ved tømmertransport må tiltakets verdi etter uttak av skog også vektlegges. 

4.8 Innsats innen sykkel og gange

Fylkeskommunen skal gjennom sitt arbeid med å tilrettelegge for framtidens transport gjøre det enkelt og attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt. På Nord-Jæren er svært mye av dette arbeidet knyttet opp til Bymiljøpakken, hvor fylkeskommunen spiller en viktig rolle i faggruppene. Det er forventet at kommende Haugalandspakke vil få en tilsvarende satsing på aktive trafikantgrupper. 

Det er også ønskelig at folk i større grad skal sykle og gå også i mindre byer og tettsteder. Sykkel og gange kan gi flere positive effekter, både når det gjelder stedsutvikling og folkehelse. Ved å være et alternativ til bil, bidrar det til å redusere negative konsekvenser knyttet til bilkjøring, slik som støy, luftforurensing, bilkø og arealbruk. Tilrettelegging av sykkel og gange krever ofte at vegnettet ses under ett, uavhengig av vegeier. Fylkeskommunen har dermed et begrenset handlingsrom og kommunene må ta en aktiv rolle når det gjelder både fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid.  

Ifølge samferdselsstrategien skal fylkeskommunen være en pådriver og støttespiller for kommunene i arbeidet med økt andel sykkel og gange. Fylkeskommunen har i 2022 startet et nettverk for sykkel og gange for kommunene i Rogaland. Dette nettverket vil utvikles gjennom handlingsprogramperioden, og formålet er å gi kommunene verktøy til å selv arbeide med å tilrettelegge for sykling og gåing. I tillegg vil fylkeskommunen bidra mer aktivt i enkelte kommuner der det er potensial for at flere sykler. Denne innsatsen vil innebære faglig støtte i kommunenes egne arbeid med sykkelstrategi, hovedsykkelnett og handlingsplan for sykkel. Tiltak i dette nettverksarbeidet skal ikke basere seg på store investeringer i fylkeskommunens infrastruktur. 

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Rogaland fylkeskommune skal gjennom nettverk for sykkel- og gange bidra til økt kompetanse og engasjement hos kommunene i Rogaland. 

- Rogaland fylkeskommunen vil fra 2024 bidra mer aktivt med fagressurser i utvalgte kommuner som en anser at har potensial for økt sykkelandel. 

4.9 Kollektivtransport og ny mobilitet

Kollektivtransporten i Rogaland administreres av Kolumbus AS på vegne av Rogaland fylkeskommune. Kolumbus styres av politiske mål og prioriteringer. Rogaland fylkeskommune har en bestillerrolle og et samfunnsansvar, mens Kolumbus har rollen som utfører og har det bedriftsmessige og operative ansvaret for å levere tjenester. 

Samferdselsstrategien angir en tydelig strategisk retning når det gjelder både fylkeskommunens og Kolumbus sitt arbeid med kollektivtransport og ny mobilitet. Konkret oppfølging av strategier knyttet til kollektiv og mobilitet vil i stor grad være en del av Kolumbus sitt ansvar som et fylkeskommunalt aksjeselskap og mobilitetsleverandør i Rogaland. Det vil likevel være viktig at Rogaland fylkeskommune også selv er oppdatert på kunnskapsutvikling, passasjertall og trender innen kollektivtransport og ny mobilitet. Det er vil være viktig å opprettholde et tilstrekkelig kostnadsfokus, slik at en klarer å imøtekomme utfordringer knyttet til økt tilskuddsbehov, prisstigning og utfordrende passasjertall på en økonomisk bærekraftig måte.  

I tillegg vil det være nødvending at fylkeskommunen i løpet av handlingsprogramperioden begynner å forberede seg på at det vil bli behov for endringer i busstilbudet når Rogfast står ferdig i 2033. Det fylkeskommunale ferjesambandet til Kvitsøy vil da måtte erstattes med buss og det må vurderes om fylkeskommunen i større grad enn i dag skal bidra til bussforbindelse mellom Haugesund og Stavanger. 

Bussveien vil bli ferdig i løpet av handlingsprogramperioden og fylkeskommunen må sammen med Kolumbus arbeide for at det etableres gode tekniske løsninger for trafikkstyring som støtter opp under den fysiske infrastrukturen.  

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Rogaland fylkeskommune skal i løpet av perioden starte en vurdering av kollektivtilbud til Kvitsøy og over Boknafjorden etter at Rogfast er ferdig. 

- Rogaland fylkeskommune skal holde seg oppdatert på kunnskapsutvikling, passasjertall, tilskuddsbehov og trender innen kollektivtransport og ny mobilitet.  

4.10 Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet er i samferdselsstrategien løftet fram som et av fylkeskommunens viktige innsatsområder i årene som kommer.  Arbeid med trafikksikkerhet ligger til grunn i nesten alt arbeidet fylkeskommunen gjør på fylkesvegnettet. Dette gjelder både innenfor investeringer og drift og vedlikehold. Ifølge samferdselsstrategien skal alle tiltak og prosjekt som hovedregel bidra til økt trafikksikkerhet. Investeringer, drift- og vedlikehold og teknologisk utvikling skal i størst mulig grad bidra til å redusere antall varig skadde og drepte. Videre sier strategien at fylkeskommunens arbeid med trafikksikkerhet skal inkludere både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid/opplæringstiltak, og da gjerne i samarbeid med andre aktører. 

I tillegg til ansvaret som vegeier, har fylkeskommunen ansvar for å “tilrå og samordne tiltak som fremmer trafikksikkerheten i fylket” (Vegtrafikkloven § 40 a). Dette innebærer at fylkeskommunen skal stimulere til et helhetlig og tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid. Denne rollen ivaretas gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU). I tillegg er fylkeskommunens ansvar for folkehelse, videregående opplæring og kollektivtransport viktig i det helhetlige arbeidet med trafikksikkerhet. 

Gjennom FTU arbeider Rogaland fylkeskommune med både fysiske tiltak, holdningsskapende arbeid og opplæring. Utvalget er politisk, men består i tillegg av konsultative medlemmer fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. Arbeidet med FTU vil videreføres som tidligere, men med en intensjon om at fylkeskommunens fagressurser innen trafikksikkerhet i enda større grad skal bidra. Dette skaper en mer samlet innsats i arbeidet med trafikksikkerhet og sikre at det blir gjennomført gode og effektive tiltak, som gir mest mulig trafikksikkerhet for FTU sine midler. 

I 2018 vedtok FTU Handlingsplan for trafikksikkerhet i Rogaland 2018-2023, som bygger på nasjonale føringer i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Det legges opp til at Handlingsplan for trafikksikkerhet i Rogaland blir revidert i løpet av 2023. Ny handlingsplan skal både vise hvordan Rogaland fylkeskommune arbeider for å følge opp målsetninger som er lagt i Nasjonal trafikksikkerhetsplan, og gi strategisk retning for hvordan Rogaland fylkeskommune skal arbeide med trafikksikkerhet i årene som kommer. 

Rogaland fylkeskommunens innspill til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 ble behandlet av Fylkestinget i des. 2021 (FT-sak 140/2021). Rogaland fylkeskommune stilte seg da bak en rekke oppfølgingspunker hvor fylkeskommunen har ansvar og det er naturlig at arbeidet med disse fortsetter i handlingsprogramperioden. Dette gjelder blant annet å forebygge utforkjøringsulykker og tilrettelegge for myke trafikanter langs fylkesvegnettet. Oppfølgingspunktene vil bli videre behandlet i revidert handlingsplan for trafikksikkerhet i Rogaland. 

Trygg Trafikk sikk konsept “Trafikksikre kommuner” har vært et satsningsområde for FTU de siste årene, og kommunene i Rogaland har blitt oppfordret til å søke en slik status. Dette har blant annet vært et kriteria for tildeling av FTU-midler. FTU har også vært en pådriver for at Rogaland fylkeskommune skal starte arbeidet med å bli “Trafikksikker fylkeskommune”.   

Det er behov for mer kunnskap om effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak.  Dette er viktig for å sikre at det blir gjort riktige prioriteringer når ulike tiltak skal vurderes opp mot hverandre.  

Tiltak/aksjon i Handlingsprogram for samferdsel i Rogaland 2023–2030: 

- Rogaland fylkeskommune skal i 2023 utarbeide en handlingsplan for trafikksikkerhet.  

- Rogaland fylkeskommune vil gjennom deltakelse i ulike trafikksikkerhetsnettverk holde seg oppdatert på ny kunnskap og ved behov være en pådriver for at det blir satt søkelys på aktuelle utfordringer 

- Rogaland fylkeskommune skal være oppdatert på forskning innen trafikksikkerhet og kan ved faglig behov ta initiativ til nye forskningsprosjekt og utredninger.

- Rogaland fylkeskommune skal arbeide for å få status som Trafikksikker fylkeskommune