3.1 Ansvar og arbeidsoppgaver

Fylkeskommunen har en viktig rolle i planlegging og drift av samferdsel i Rogaland. Hovedoppgavene er ansvar for fylkesvegnettet og kollektivtransport innad i fylket.

Fylkeskommunen eier og drifter fylkesvegnettet, som består av i overkant av 2500 km fylkesveg. Dette vegnettet binder regionen sammen, og inkluderer alt fra bynære gater og viktige ferdselsårer i distriktene, til tuneller og skredutsatte strekninger. Langs fylkesvegene har fylkeskommunen også ansvar for infrastruktur for gående og syklende og infrastruktur for kollektivtransport. Bussveien er fylkeskommunens største samferdselsprosjekt. Prosjektet er en del av Bymiljøpakken, og blir finansiert av bompenger og statlige bidrag. Bussveien skal gi befolkningen i de sentrale deler av Nord-Jæren et punktlig og behagelig busstilbud. Utbygging av infrastruktur for gående og syklende inngår som en del av prosjektet.

Det fylkeskommunale aksjeselskapet Kolumbus AS administrerer kollektivtransporten i Rogaland. Kollektivtilbudet består av buss, hurtigbåt og ferje, og i enkelte områder med beskjedent kundegrunnlag finnes også ulike bestillingstilbud.

Fra 2020 er Kolumbus også formelt gitt rollen som mobilitetsleverandør i Rogaland. Dette innebærer at de i tillegg til å administrere tradisjonell kollektivtransport, også er viktige bidragsytere i arbeidet med mobilitetspåvirkning og ny mobilitet, der dette er å anse som en forlengelse av det ordinære kollektivtilbudet. Bysyklene er et eksempel på dette.  

I tillegg til Kolumbus sine tjenester er Jærbanen en vesentlig del av kollektivtilbudet i Sør-Rogaland. I 2018 inngikk fylkeskommunen et fullt takstsamarbeid med Jernbanedirektoratet. Dette innebærer at det kun er Kolumbus sine billetter som gjelder på lokale togavganger. Samarbeidet skal sikre korrespondanse og sømløse overganger, og på den måten gjøre det enklest mulig å reise kollektivt. Kystbussen dekker forbindelsen mellom Haugesund og Stavanger. Dette er et kommersielt rutetilbud med egne takster. Det er gjennomført en viss takstintegrering, men denne delen av kollektivtilbudet i fylket er ikke direkte integrert med det øvrige rutenettet for buss og tog. 

Fylkeskommunen har også ansvar for å tildele drosjeløyver og TT-kort (tilrettelagt transport). TT-kort er et tilbud for funksjonshemmede over 10 år, som ikke kan reise med buss, eller som ikke kan gjøre det uten store vanskeligheter. I 2020 ble det gjort endringer i drosjeregelverket. Dette har ført til et frislipp av drosjeløyver, hvor alle som søker og oppfyller visse objektive kriterier får tildelt antallet løyver det er søkt om. Fylkeskommunen har imidlertid mulighet til å innføre eneretter for drosjetransport i mindre kommuner. I tillegg har fylkeskommunene også mulighet til å innføre miljøkrav i den enkelte kommune til kjøretøy som blir brukt som drosje. 

3.2 Regional areal- og transportplanlegging

Arbeid med samferdsel er uløselig knyttet til arealplanlegging. En samordnet areal- og transportplanlegging krever at arealplanlegging utvikles i sammenheng med transportplanleggingen. Arealdisponering er et kommunalt ansvar, men fylkeskommunen angir føringer for både kommunene, statlige etater og fylkeskommunen selv, gjennom arbeidet med regionale areal og transportplaner. Hensikten med en regional samordning er å sikre bærekraftig og effektiv arealbruk. Gjennom arbeidet med regionalplanene påvirker fylkeskommunen retningslinjer og bestemmelser som er viktige når det gjelder å utvikle en helhetlig samferdselspolitikk. Dette er viktig for arbeidet med stedsutvikling og attraktive tettsteder. 

Kartet nedenfor viser de fire regionalplanområdene i Rogaland. Regionalplan for Jæren og søre Ryfylke er den siste som ble vedtatt.

Figur 4. Kart som viser de ulike areal- og transportplanområdene i Rogaland. Som det går fram av kartet har deler av det som tidligere hørte til regionalplan Ryfylke nå blitt en del av regionalplan Jæren og Søre Ryfylke. 

Satsning på større byområder

Byvekstavtaler er et av regjeringens virkemidler for å nå målet om at all vekst i persontransport i de største norske byområdene skal skje gjennom kollektivtransport, sykling og gange. Nullvekstmålet innebærer at klimagassutslipp, kø luftforurensing og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange I de største byområdene følges nullvekstmålet opp gjennom byvekstavtalene som har gitt et løft og en tydelig retning for areal- og transportpolitikken de siste årene. Formålet er bedre samordning mellom staten, fylkeskommunene og kommunene som har ansvar for ulike tiltak og virkemidler i byområdene. Avtalene er langsiktige og omfatter både vei, kollektivtransport-, sykkel- og gange- og arealtiltak. De bompengefinansierte bypakkene inngår i avtalene.

Staten har inngått en byvekstavtale for perioden 2019–2029 med Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Staten bidrar med totalt om lag 13,4 milliard kroner i byvekstavtalen, inkludert tilskudd som følge av bompengeavtalen fra 2019.  Midlene består av blant annet delfinansiering av Bussveien, midler til drift av kollektiv og midler til andre mobilitet, kollektiv, sykkel og gange prosjekter. Bymiljøpakken er bypakken på Nord-Jæren og har en varighet på 15 år, fra 2018-2033. Gjennom Bymiljøpakken og byvekstavtalen blir alle prosjekt , samt deler av drift av kollektiv finansiert på Nord-Jæren. Dette har gitt rom for en satsning som ellers ikke hadde vært mulig gjennom kun bruk av fylkeskommunale midler.

Det er gjennom Nasjonal transportplan (2022-2033) signalisert at det skal etableres en ny, fireårig tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i flere byområder, deriblant Haugesund. Dagens bompakke på Haugalandet avvikles i 2023, og det blir jobbet med å etablere en ny bypakke for byområdet Haugesund.