8.1 Strategi for drift, vedlikehold og investering på fylkesvegnettet

• Behovet for nyinvesteringer skal reduseres ved å optimalisere eksisterende vegnett. Som hovedregel skal fremtidige vegprosjekter være utbedring av eksisterende veg.
• Drift og vedlikehold av eksisterende veginfrastruktur, herunder fornying, prioriteres høyere enn nyinvesteringer.
• Fylkeskommunen skal arbeide for løsninger som gir en fornuftig og kostnadseffektiv balanse mellom ambisjonsnivå, håndbokkrav og ivaretakelse av regionale og lokale behov. Bruk av fravik fra vegnormalene kan være et virkemiddel for å få gjennomført et prosjekt.
• Riktige tiltak på riktig sted og til riktig tid skal bidra til et trafikksikkert vegsystem, god framkommelighet og kostnadseffektiv drift.

• Alle tiltak og prosjekt skal som hovedregel bidra til økt trafikksikkerhet. Investering, drift- og vedlikehold og teknologisk utvikling skal i størst mulig grad bidra til å redusere antall varig skadde og drepte.
• Fylkeskommunens arbeid med trafikksikkerhet skal inkludere både fysiske tiltak og holdningsskapende arbeid/opplæringstiltak, gjerne i samarbeid med andre aktører.
• Fylkeskommunen skal bruke funksjonsinndeling av fylkesvegnettet aktivt i prioritering mellom ulike tiltak. Tiltak og prosjekt i de høyere funksjonsklassene blir prioritert først.
• Fylkeskommunen bør kartlegge hvilke konsekvenser ventede klimaendringer vil ha for fylkesvegnettet, slik at det kan tas hensyn til dette ifm. utbedringer, drift og vedlikehold.
• Investeringer og prosjekt skal bygge opp under økt attraktivitet for både små og store tettsteder.
• Fylkeskommunens arbeid på fylkesvegnettet skal bidra til styrket regional utvikling, økt konkurransekraft for næringslivet og framkommelighet for gange, sykkel og kollektivtransport.

8.2 Strategi for finansiering

• I områder hvor det finnes potensiale for bompakker eller -prosjekt skal infrastrukturprosjekter finansieres gjennom disse pakkene. I tillegg bidrar fylkeskommunen med momskompensasjon og egenandelsbidrag i nye bompengepakker der statlige retningslinjer fordrer dette. I områder uten tilstrekkelig grunnlag for alternativ finansiering brukes fylkeskommunale midler til infrastrukturprosjekter.
• I større samferdselsprosjekter skal muligheten for bompengeinnkreving undersøkes, dersom det er et lokalpolitisk ønske om dette. Muligheter for tredjepartsfinansiering skal undersøkes.
• Muligheter for tredjepartsfinansiering skal undersøkes der det er aktuelt. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på muligheter ny øremerket tilskuddsordning (NTP) for fylkesveier gir.
• Handlingsprogrammene skal utarbeides i lys av forventet økonomisk situasjon og inneholde prosjekter og tiltak som det er realistisk å gjennomføre innenfor programperioden.
• Fylkeskommunen skal prioritere egen infrastruktur. Som hovedregel skal det ikke inngås avtaler om forskuttering, verken på eget og andres vegnett.

8.3 Strategi for klima og utslippsreduksjon

• Fylkeskommunen skal prioritere de klimatiltakene som gir størst utslippskutt for pengene.
• Overgang til nullutslippsløsninger i kollektivtransport skal gjennomføres på en måte som sørger for størst mulig utslippsreduksjon per investert krone.
• Fylkeskommunens innsats for å gjennomføre nasjonale klimasatsinger skal fortrinnsvis henge sammen med økte statlige bevilgninger til å dekke merutgifter.
• Det bør settes funksjonskrav (eksempelvis nullutslipp), ikke teknologispesifikke krav i anbudsutlysninger.
• Anbudsutlysninger skal inneholde miljøkrav.

8.4 Strategi for kollektivtransport og mobilitet

• Fylkeskommunen og Kolumbus skal ha mest oppmerksomhet på kollektivtransportens kjernevirksomhet, det vil si ruteproduksjon på buss, båt og ferje, samt skoleskyss.
• I planleggingen av kollektivtilbudet må det tas hensyn til kostnader og miljøbelastning knyttet til de ulike transportformene.

• For ordinær ruteproduksjon for buss blir områder hvor det er godt kundegrunnlag prioritert. Høy frekvens prioriteres foran økt flatedekning.
• Nye løsninger bygger videre på det eksisterende kollektivtilbudet og den infrastrukturen som allerede finnes.
• Kollektivtransport må ses i sammenheng med det totale reisebehovet. Dette innebærer gode løsninger for gående og syklende til og fra holdeplasser og kollektivknutepunkt, samt muligheter for de reisende til å oppholde seg mens de venter på buss/båt/ferje/tog. Det må så langt som mulig legges vekt på god korrespondanse mellom ulike reiseledd.
• Fylkeskommunen skal sammen med Kolumbus arbeide for at knute- og mobilitetspunkt utvikles på riktige steder for å legge til rette for sømløse reiser.

• Kostnad knyttet til nye mobilitetsløsninger må vurderes grundig mot nytte og inntektspotensial, før frie midler omprioriteres til nye formål. Løsninger som testes ut må evalueres, både for å sikre riktig bruk av midler og for å få kunnskap som kan gi forbedring. Muligheten for samarbeid mellom det offentlige og private næringslivet for å utvikle og drifte gode mobilitetsløsninger bør utforskes.

• Fylkeskommunen og Kolumbus skal arbeide aktivt for i best mulig grad bruke statistikk og annet datagrunnlag i vurderinger og utvikling av attraktive og effektive mobilitetstiltak.
• Fylkeskommunale mobilitetsløsninger skal ikke erstatte kommersielle tjenester.
• Kolumbus skal undersøke mulighetene for å utnytte potensialet som samlet sett ligger i offentlige transporttjenester, herunder også pasientreiser og kommunale tjenester. 

• Fylkeskommunale mobilitetsløsninger skal ikke konkurrere med gåing eller bruk av egen sykkel.

• Fylkeskommunen og Kolumbus skal aktivt markedsføre og informere om de kollektive reisemulighetene som finnes i fylket.

8.5 Strategi for næringstransport

• Som vegeier har fylkeskommunen ansvar for å tilrettelegge infrastruktur for godstransport som ivaretar fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. I dette arbeidet skal det legges vekt på å redusere flaskehalser.
• Fylkeskommunen arbeider for at transport av varer og gods i byområdene støtter opp under en attraktiv og miljøvennlig byutvikling.
• Fylkeskommunen skal kartlegge behov knyttet til modulvogntog på fylkesvegnettet.
• Fylkeskommunen skal være proaktiv i forhold til ny øremerket tilskuddsordning (NTP) for fylkesveier viktige for næringslivet. Prosjekter i distriktene som skaper større bo- og arbeidsmarkeder prioriteres.

8.6 Strategi for endret reisemiddelfordeling

Generelt 

• Tiltak for gående og syklende skal bidra til at flest mulig går. For å oppnå dette skal fylkeskommunen prioritere tiltak som gir økt trafikksikkerhet, bedre tilkobling til kollektivtilbud og bedre skoleveg.
• Utforming av omgivelser som er attraktive for myke trafikanter skal vektlegges, i nært samarbeid med andre aktører.
• Fylkeskommunen skal være en pådriver og støttespiller for kommunene i arbeidet med økt andel sykkel og gange.
• Fylkeskommunen vil være en regional pådriver som kan koordinere satsing og utbygging av gang- og sykkelveier på tvers av kommunene.

Strategi for større byområder

• Mål om nullvekst i personbiltransporten er førende for alle prioriteringer innenfor byvekstavtaleområdene i fylket.
• Det skal være attraktivt og enkelt å gå og sykle. Som hovedregel bør gående og syklende skilles.

• Kollektivtilbudet skal være attraktivt og kapasitetssterkt slik at det møter framtidig vekst i antall personreiser.
• Følgende trafikantprioritering legges til grunn:
  1. Gange og sykkel
  2. Kollektivtransport
  3. Næringstransport
  4. Personbiltransport
      

Mindre byer og tettsteder

• Fylkeskommunen planlegger for moderat bruk av personbil, tiltak for å redusere biltrafikken kan gjennomføres i sentrumsområder.
• Fylkeskommunen jobber for at flere sykler og går, særlig innenfor sentrumsområder.
• Der det er potensial skal regionale kollektivruter binde byer og tettsteder sammen og det bør jobbes for god korrespondanse mellom ulike transportmiddel/ruter.
   

Distrikt

• Persontransport baseres i stor grad på bilbruk.
• Fylkeskommunen legger til rette for sykkel og gange der det er behov på grunn av trafikksikkerhet, i tilknytning til skole eller andre målpunkt som er viktige for barn og unge.
• Skoleskyss er det viktigste kollektivtilbudet. Utover dette prioriteres regionale kollektivruter som knytter sammen distrikter, tettsteder og byområder. Det arbeides for best mulig korrespondanse for overganger til langdistansetilbud.
• Bestillingsordninger er et alternativ i områder der kundegrunnlaget ikke er stort nok til å opprettholde ordinær rutetrafikk og kan opprettes som en erstatning for faste ruter. Dette forutsetter gode og kostnadseffektive driftsløsninger. 

8.7 Strategi for innovasjon og teknologi

• Fylkeskommunen skal ha kunnskap om og oversikt over teknologiutviklingen i transportsektoren. Pilotering med ny teknologi kan være aktuelt, men i de mest sentrale delene av samferdselsinfrastrukturen satses det på utprøvde og pålitelige løsninger.
• Innovative løsninger og arbeidsmåter vurderes ut ifra kostnad og forventet effekt.
• Fylkeskommunen skal fortrinnsvis bidra i innovasjonsprosjekter som det er forventet at vil bidra til å nå overordnede målsettinger. 
• Innovasjon og teknologi skal brukes strategisk av Kolumbus for å bedre konkurransekraften, øke attraktiviteten og dekke nye og økte kundebehov på en effektiv måte.