2.1 Utfordringsbildet

Å jobbe for klimaomstilling innebærer å ha flere tanker i hodet samtidig. FNs bærekraftsmål ligger til grunn for alt utviklingsarbeid i fylket vårt, og sammen med EUs Grønne giv danner disse rammen for dette regionalplanarbeidet. Gjennom Parisavtalen er vi forpliktet til å bidra til at den globale oppvarmingen begrenses. Klimaloven slår fast at innen 2030 skal utslippene i Norge reduseres med 50 til 55 prosent, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn; det vil si at 90-95 prosent av klimagassutslippene skal være fjernet. Dette krever en betydelig innsats for klimaet, og Rogalandssamfunnet må ta sin del av ansvaret.  

I tillegg til å redusere klimagassutslippene, innebærer klimaomstilling også at samfunnet må tilpasses de klimaendringene og de politiske endringene som kommer, slik at vi klarer å begrense klimarisikoene forbundet med omstillingen. Vi må derfor jobbe samtidig på to fronter; redusere utslipp og håndtere klimarisiko.

Samtidig som vi står midt i en klimakrise, slår FNs naturpanel fast at vi også står midt i en naturkrise. Endringene i arealbruk, sammen med klimaendringene, gjør at arter dør ut i en fart vi ikke tidligere har opplevd. Disse to krisene henger sammen og bør løses ved samarbeid på regionalt og lokalt nivå. Her kommer arealplanlegging inn. Hvordan vi bruker arealene er av stor betydning for både karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold, og dette vil være viktig å få belyst i planarbeidet.

For å forstå hvordan klimaomstillingen vil påvirke Rogalandssamfunnet, må vi både forstå dagens Rogaland og hvilke deler av samfunnet som vil bli mest berørt av klimaendringene og klimaomstillingsarbeidet i Norge og verden. 

Rogaland har noen særegenheter, som både gir oss konkrete utfordringer og spesifikke muligheter i omstillingsarbeidet. 

Vi er et industrifylke, hvor petroleumsnæringen sammen med tjenestenæringer er særdeles viktig for verdiskapingen, og sentral for sysselsettingen. Stavanger har vært hovedstad for oljevirksomhet siden 1971, og dette har betydning for hvordan Rogalandssamfunnet er skrudd sammen. 

Rogaland er også et matfylke, hvor jordbruk og havbruk er sentrale næringer. Det milde klimaet, i tillegg til egnet landskap og jordsmonn, legger godt til rette for matproduksjon. 

Rogalandssamfunnet er mangfoldig, med store demografiske og geografiske variasjoner. Kommunene gjenspeiler dette mangfoldet ved at de varierer i blant annet størrelse, innbyggertall, geografiske kvaliteter og hvilke næringer som er viktige. Dette medfører at kommunene har ulike forutsetninger og behov i arbeidet med klimaomstilling. Regionalplanen skal synliggjøre disse ulikhetene og peke på hvordan vi i fellesskap kan jobbe for å nå klimamålene. 

2.2 Hvem er målgruppen for regionalplanen?

Målgruppene for regionalplanen er kommunene, fylkeskommunen, næringslivet, statlige forvaltningsorganer, interesseorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner, frivilligheten og innbyggerne.

I en regional planprosess klarer vi ikke å nå ut til innbyggerne direkte, med unntak av i en høringsprosess. Gjennom opplegget for medvirkning skal vi sørge for at vi når ut til de aktørene som representerer innbyggerne, eksempelvis folkevalgte, ledelsen hos ulike næringsaktører og representanter fra ulike organisasjoner. På denne måten sikrer vi at prosjektet mottar relevante innspill, og at de tiltakene som anbefales er godt forankret i lokalsamfunn, næringer og organisasjoner.

2.3 Rogaland skal vise vei i klimaomstillingen!

Klimaomstilling innebærer store samfunnsendringer, og dette både angår og påvirker oss alle. En sentral oppgave i planarbeidet er derfor å konkretisere felles ambisjoner og mål med klimaomstillingen. Rogalandssamfunnet både kan, og bør, gjøre en viktig innsats for å nå klimamålene. Vi skal være et foregangsfylke, og jobbe for et klimanøytralt Rogaland. Nasjonale klimamål ligger til grunn for utarbeidelse av de regionale klimamålene. Målene må være konkrete, ambisiøse, realistiske og målbare.

Det skjer allerede mye godt lokalt klimaarbeid rundt om i fylket. Mange kommuner har laget egne klimaplaner, med kommunale
mål for klimaarbeidet, eller er godt i gang med å utforme slike. Noen aktører deltar i klimanettverk, og det skjer spennende ting i næringslivet. Klimapartnere Rogaland er en god støtte for flere aktører. Det er vår intensjon med denne regionalplanen å bygge opp under de gode initiativene og arbeidene som allerede er igangsatt, og bygge videre på eksisterende nettverk for klima.

Kommuner og næringsliv har ulike behov, forutsetninger og muligheter til klimatiltak. Dette ønsker vi å få diskutert i lag og bidra
til at den regionale planen kan gi felles retning. Kun når vi står sammen, kan vi øke ambisjonsnivået og gjennomføringsgraden av tiltak i hele Rogaland.

2.4 Hva er hensikten med planprogrammet?

Planprogrammet skal redegjøre for planprosessen og gi rammer for planarbeidet.

Dette planprogrammet beskriver

• formålet med planen
• hvordan arbeidet vil bli gjennomført og organisert
• hvilke temaer planen skal omhandle
• behovet for kunnskapsinnhenting
• hvordan det er mulig å komme med innspill til arbeidet

​​​​​​​Hensikten er å skape felles forståelse og gi forutsigbarhet for planarbeidet. 

Se formelle krav til planprogram i Plan- og bygningsloven § 4-1

2.5 Hva er hensikten med regionalplanen?

Med en felles plan for hvordan vi skal gjennomføre omstillingen, blir klimaarbeidet mer oversiktlig og gjensidig forpliktende.

Hensikten med en regional plan for klimaomstilling er å fastsette felles og omforente klimamål for hele fylket, og konkretisere hvilke grep som må gjøres for å lykkes med omstillingen. Regionalplanen skal bidra til konkret handling for å nå disse målene. Dette vil også lette arbeidet for kommunene i form av felles kunnskapsgrunnlag og anbefalinger, nettverksdeling og økt samordning. 

Fylkeskommunen kan bidra som tilrettelegger, kunnskapsinnhenter, samarbeidspartner og pådriver for å få til ønsket samfunnsutvikling. Herunder ligger det å belyse hvilke barrierer og drivere som finnes i Rogaland, og hva som vil være den «rogalandske» måten å gjennomføre klimaomstillingen på.

Arbeidet med å utarbeide en regional plan for klimaomstilling er forankret i Utviklingsplan for Rogaland (Regional planstrategi 2021-2024). I bestillingen av Regionalplan for klimaomstilling, angir Utviklingsplanen at den utdaterte Regionalplan for energi og klima 2010-2020 revideres og samordnes med Regionalplan for klimatilpasning 2020-2050. Når Regionalplan for klimaomstilling står ferdig, skal den være en samlende regionalplan for alt klimaarbeid i Rogaland.  

Tegning som beskriver dilemmaet med endringsvilje. Hvem ønsker endring? (alle) Hvem ønsker å endre seg? (ingen) Bill Crooks, 2016

2.6 Avgrensing av innholdet i regionalplanen

Dette er ikke en energiplan. Vi skal ikke gå i dybden på temaet energiproduksjon. Imidlertid er energiomstilling en sentral del av klimaomstillingen, og regionalplanen vil jobbe med temaene energibruk, energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder. Småskala energiproduksjon vil også være et aktuelt tema. Noe av denne tematikken vil dekkes av Regionalplan for grønn industri (pågående planarbeid), hvor krafttilgang og energiutnyttelse er et av innsatsområdene. 

Dette er ikke en naturmangfoldsplan. Planen vil ikke behandle temaer som artsmangfold, vannforvaltning, kartlegging av økologisk status eller naturtypekartlegging. Dette er tema i andre regionale planer. Det denne regionalplanen derimot vil komme inn på, er hvordan naturen bidrar til å binde og holde på karbon, og klimaeffektene av henholdsvis ivaretakelse eller nedbygging av naturområder.

For ytterligere innhold om naturmangfold og naturforvaltning, viser vi til fylkeskommunens Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024 og Regionalplan for vannforvaltning 2022-2027. I tillegg skal fylkeskommunen i gang med en strategi for naturmangfold.  

2.7 Oppfølging og revidering av planen

Det skal utarbeides et handlingsprogram til planen som beskriver hva som skal gjennomføres de neste fire årene. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og støtteordninger. Arbeidet med handlingsprogrammet vil også synliggjøre oppfølgingspunkter for kommuner, fylkeskommunen og statlige aktører, og plassere ansvar for oppfølging og gjennomføring av det enkelte tiltak. Dette gjelder også tiltak som er avhengig av samarbeid mellom ulike aktører. Det legges opp til at fylkeskommunen også skal gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet. 

Regionalplanen skal inneholde konkrete og målbare ambisjoner. Det er ønskelig å utvikle indikatorer for best mulig oppfølging av planen, og for å kunne evaluere måloppnåelsen over tid.

Handlingsprogrammet skal være dynamisk, og vil bli vurdert og revidert hvert år gjennom budsjettprosessen. Handlingsprogrammet til Regionalplan for klimatilpasning (2020-2024) vil nyttes som en del av grunnlaget for å utarbeide handlingsprogram til denne planen.  

Etter hvert som ny kunnskap kommer til, vil det bli aktuelt å revidere planen. Hvilke regionale planer som trenger revidering, blir tatt opp til vurdering i arbeidet med Regional planstrategi. Denne fornyes hvert fjerde år.  

2.8 Hvilke konsekvenser vil planen få?

Regionalplanen vil omfatte hele Rogaland fylke, og skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket.   

Planen vil ha et langsiktig tidsperspektiv, trolig frem mot 2050. Dette med begrunnelse i klimamålene som Norge har forpliktet seg til, og for å følge opp tidsperspektivet til Regionalplan for klimatilpasning. Det vil være naturlig å vurdere behov for delmål underveis frem mot 2050.  

Regionale planer som inneholder retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette kalles en konsekvensutredning.

Les mer om planbeskrivelse og konsekvensutredning i Plan- og bygningsloven § 4-2

Konsekvensutredningen skal være basert på fastsatt planprogram, tilpasset plannivået og være relevante for de beslutninger det legges opp til i planen. For regionale planer innebærer dette at vurderingene skal være på et overordnet nivå. Behovet for konsekvensutredning, og innholdet i denne, vil bli avklart med grunnlag i utredningene beskrevet i dette planprogrammet.

2.9 Retningslinjer er aktuelt virkemiddel

Fylkeskommunen kan fastsette retningslinjer eller regionale planbestemmelser knyttet til en regional plan. For klimaomstillingsplanen vurderes det at retningslinjer er mest aktuelt. Det er planlagt å videreføre vedtatte retningslinjer i Regionalplan for klimatilpasning, eventuelt med noen justeringer. I tillegg kan det bli aktuelt å lage retningslinjer for andre tema, eksempelvis karbonrike arealer.

Retningslinjene i Regionalplan for klima- omstilling vil primært rettes inn mot temaer som direkte påvirker, eller påvirkes av klimaendringer, som klimatilpasning eller karbonrike arealer. Selv om arealbruk generelt også berører klima, vil overordnede og generelle føringer for arealbruk fortsatt være plassert i de regionale areal- og transportplanene, fremfor i denne planen.

2.10 Å kommunisere om klima

Måten vi snakker og skriver om klima på, har betydning for om informasjonen forstås, og hvordan budskapet tas imot. Det er avgjørende at vi i planarbeidet klarer å få til en god kommunikasjon om klimaomstilling, for å sikre at sentral kunnskap om klimautfordringer og aktuelle tiltak for omstilling når ut til målgruppene. Det må jobbes for å oppnå en felles forståelse for utfordringene klimaomstilling innebærer i Rogaland. Vi må også etterstrebe å formidle enkelt og tydelig om et tema mange opplever som komplisert. Lykkes vi med dette, sikrer vi at planarbeidet mottar relevante innspill underveis i prosessen, og at politikere, administrasjoner og næringslivsledere kan fatte gode beslutninger på vegne av Rogalandssamfunnet.

Å lage en regionalplan for klimaomstilling innebærer å dykke ned i en rekke temaer og problemstillinger som lett havner i konflikt med hverandre. Det blir da avgjørende å unngå en polarisert debatt-tone hvor man risikerer å «dyrke» utfordringene, men heller fremme en løsningsorientert og kunnskapsbasert dialog. Samtidig må vi ikke bli redde for å ta diskusjonene, for uten dialog kommer vi ingen vei.

Målet med medvirkning er å engasjere kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner og andre til å bidra til et mer klimavennlig samfunn. Dette skal vi gjøre ved å arrangere temamøter og samlinger. Møteplassene vil være både digitale og fysiske, rundt om i fylket, slik at vi når ut til flest mulig. Det er et mål at vi gjennom hele denne prosessen har en imøtekommende og forenende tone mellom aktører, og at vi legger til rette for dialog og samarbeid. Vi trenger et godt debattklima om klima!

Opplegget for medvirkning er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Nelly Narges Karimi