5.1 Bosetting

Unsplash.com

Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene er nedfelt i en samarbeidsavtale om mottak og bosetting av flyktninger, mellom Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS. Avtalen gjelder ut 2025.

Staten anmoder utvalgte kommuner i alle fylker om bosetting av flyktninger for kommende år, blant annet etter anbefaling fra fylkeskommunen og KS. Kommunestyret i disse kommunene svarer staten om de er villige til å ta på seg oppgaven, og i hvilket omfang.  Dette er en frivillig oppgave for kommunene, men det er avgjørende at staten og kommunesektoren i felleskap er enige om premisser rundt bosetting og integrering av mennesker med fluktbakgrunn. Bosetting av flyktninger er ofte knyttet til usikkerhet og kan være krevende for kommunene. Tallet på ankomster av flyktninger varierer fra år til år.

Fylkeskommunens rolle

Bosetting er en av oppgavene som ble overført fra staten til fylkeskommunen som følge av regionreformen og lovfestet i integreringsloven. Loven fastslår at fylkeskommunen skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket (2020, § 4). Oppgaven krever inngående kjennskap til kommunenes bosettingskapasitet og integreringsarbeid. Dette kan kun sikres gjennom kontinuerlig dialog og tett kontakt med kommunene.

Rogaland fylkeskommune har dialog med kommunene, KS Vest-Norge og IMDi for å kunne skape mest mulig forutsigbarhet og etterstreber å ha inngående kjennskap til integrerings- og bosettingsarbeidet i kommunene i Rogaland. Dette er en forutsetning for at fylkeskommunen skal ivareta sitt ansvar i bosettingsarbeidet.  

5.2 Utdanning og kvalifisering

Satsing på kunnskap, kompetanse og kvalifisering er det viktigste grepet i regjeringens integreringsstrategi.

Arbeidsgivere stiller i stadig større grad krav til formelle kvalifikasjoner, og et hovedmål for regjeringen er økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning. Kommunene har hovedansvaret for grunnleggende kvalifisering av barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, og der legges grunnlaget for videregående opplæring, høyere studier og tilknytning til arbeidsliv.

Fylkeskommunens rolle

Fylkeskommunen har etter opplæringsloven ansvar for veilednings- og opplæringstilbud for alle innbyggere.

Integreringsloven gir i tillegg fylkeskommunen konkrete oppgaver overfor personer med innvandrerbakgrunn. Fylkeskommunen skal sørge for tilbud om karriereveiledning for personer som skal påbegynne introduksjonsprogrammet, og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de som går fulltid i videregående opplæring (2021, § 4.11, § 4.30). Forskrift til integreringsloven gir videre fylkeskommunen et spesifikt ansvar for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring (2021, § 65).

For nyankomne ungdommer med innvandrerbakgrunn har Rogaland fylkeskommune tilbud om forberedende opplæring før oppstart i VG1. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de kan norsk godt nok til å ordinær opplæring. Særskilt språkopplæring skal omfatte forsterket opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråklig opplæring i fag ved behov. 

Fylkeskommunen tilbyr også realkompetansevurdering og videregående opplæring for voksne. Opplæringen skal bygge på den kompetansen deltakerne allerede har, og skal legges opp slik at deltakerne så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Opplæringstilbudet skal tilpasses livssituasjonen til deltakerne, og voksne vil etter ny opplæringslov få rett til forsterket opplæring i norsk. 

I arbeidet med det regionale integreringsansvaret vil fylkeskommunen også ha en rolle utover fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud. Det kan for eksempel være å legge til rette for kompetanseutvikling og nettverksbygging.

5.3 Arbeid

I regjeringens integreringsstrategi er større deltakelse i samfunns- og arbeidsliv definert som et mål for integreringsarbeidet. Dette kommer også fram i integreringslovens formål: 

«Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.»  

Varig tilknytning til arbeidslivet er et langsiktig mål, men arbeidslivet er også en svært viktig integreringsarena på veien mot økonomisk selvstendighet.  

Fylkeskommunens rolle

Innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet er knyttet til næringsstruktur og arbeidsmarked i Rogaland generelt. 

Fylkeskommunen har tett samarbeid med NAV Rogaland både knyttet til fylkeskommunale tjenestetilbud, men også i rollen som ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet etter integreringsloven § 4. Forskrift til integreringsloven § 65 gir fylkeskommunen et ansvar for å “legge til rette for at innvandrere kan etablere virksomheter, og at fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere inkluderes i arbeidslivet." 

Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en regionalplan for kompetanse som skal bidra til samarbeid mellom utdanningstilbydere, næringsliv og arbeidsliv i regionen. Bærekraft, inkludering, integrering og livslang læring er viktige stikkord. 

Fylkeskommunen har flere tilskuddsordninger som skal bidra til at innvandrere kommer seg inn i arbeidslivet. Det kan søkes støtte til prosjekter som er forankret i regionalplan for kompetanse i Rogaland, eller i satsingsområder i nærings- og innovasjonsstrategien. Skape gir veiledning og opplæring til bedriftsetablerere og gründere i Rogaland som vil starte egen bedrift.

5.4 Hverdagsintegrering

Begrepet «hverdagsintegrering» ble kåret til årets ord av Språkrådet i 2016. Det dekket et etterlengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere, uttalte Språkrådet den gangen. 

I regjeringens strategi, Integrering gjennom kunnskap er hverdagsintegrering definert som et eget innsatsområde med følgende mål:   

«Innvandrere skal oppleve økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet. For å oppnå disse målene viser strategien til to hovedgrep: motvirke segregering, fremme felles møteplasser og forståelse for grunnleggende verdier og normer i det norske samfunnet og bedre brukerretting og samordning av tjenester.»    

I juni 2021 lanserte regjeringen strategien «Hverdagsintegrering - strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021-2024». Strategien peker på sivilsamfunnet og frivillig sektor som viktige aktører for å løse samfunnsoppgaver.

Fylkeskommunens rolle

Gjennom regionreformen fikk fylkeskommunene ansvar for oppgaven “Frivillighet og samfunnsdeltakelse”, og dette er videre formulert i forskrift til integreringsloven § 65: “Fylkeskommunen skal også legge til rette for samarbeid med sivilsamfunnet, herunder frivillig sektor.”

Integrering er en viktig del av folkehelsearbeidet. Rogaland fylkeskommune jobber for å samordne folkehelsearbeidet i fylket og å bidra til å nå hovedmålene i den regionale og nasjonale folkehelsepolitikken om å fremme god helse og redusere sosiale forskjeller. Dette gjøres hovedsakelig gjennom partnerskap for folkehelse, forankret i avtaler med kommuner, frivillige organisasjoner, friluftsråd og forsknings- og kompetansemiljøer. 

I tillegg jobber Rogaland fylkeskommune med å styrke satsningen på frivillighet, for økt deltakelse og inkludering i samfunnet. Fylkeskommunen har direkte kontakt med relevante frivillige organisasjoner og deltar på ulike arenaer der integrering er tema.

Idrett har stor verdi som arena for sosial integrering, og fylkeskommunale tilbud som Folkebibliotekene og Den kulturelle skolesekken er også med på å skape arenaer for integrering. 

5.5 Retten til å leve et fritt liv

Unsplash.com

Retten til å leve et fritt liv er ett av fire innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi,  «Integrering gjennom kunnskap». Målet er å forebygge negativ sosial kontroll og bygge ned barrierer for den enkeltes frihet.   

I juni 2021 ble det vedtatt en ny handlingsplan for å sikre dette arbeidet:  Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024). Handlingsplanen definerer negativ sosial kontroll som «press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid.»   Regjeringen vil styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, gjennom en ny handlingsplan fra 2025 til 2028.

IMDi har en ordning med mangfoldsrådgivere som er utplassert ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler og voksenopplæringssentre over hele landet. De har sitt daglige arbeid på skolene, men det er IMDi som har fag- og personalansvaret. Rogaland har mangfoldsrådgivere utplassert ved flere videregående skoler, og disse følger også opp elever og ansatte ved andre skoler. I tillegg skal mangfoldsrådgivere styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken.

Fylkeskommunens rolle

Med overføringen av de regionale integreringsoppgavene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til fylkeskommunene fikk fylkeskommunene også ansvar for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og dette ble forskriftsfestet i 2021.