6.1 Kulturmiljø, natur- og landskap

6.1.1 Kulturmiljø

Den gamle og velholdte driftbygningen ved Håhelleren er et godt eksempel på de unike kulturmiljøene som finnes langs Lysefjorden. Øyvind Nesvåg Begrepet kulturmiljø er et samlebegrep for kulturminner og landskap. Kulturmiljø er en kilde til kunnskap, opplevelser og bruk. Kulturmiljø bidrar til stedsidentitet og til å gjøre områder attraktive. I tillegg kan kulturmiljø være en ressurs for næringsutvikling/turisme og verdiskapning.

Lysefjorden inngår i Riksantikvarens nyopprettede register over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland (KULA). Kulturmiljøene fra 18- og 1900-tallet og det tilhørende kulturlandskapet er sterkt medvirkende til den storslåtte opplevelsen mange får når de besøker Lysefjorden.

Kulturminnene er med på å beskrive menneskets målestokk i et kraftfullt landskapsrom og fortelle om vår innflytelse i naturen. Betydningsfullt for landskapet og synlig i Lysefjorden er fjord- og fjellgårdene, samt kraftindustrien. Sporene av den tidlige kraftutbyggingen og dens utvikling i Rogaland er særlig godt representert ved Flørli. 

Lysefjordsområdet har en rekke kulturmiljø og kulturminner av lokal, regional og nasjonal verdi. I den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert automatisk freda kulturminner av nasjonal verdi hovedsakelig i Lysebotn og ved fjordens utløp. I tillegg finnes det arkeologiske kulturminner med uavklart vernestatus. Noen av disse bør avklares gjennom en arkeologisk overflateregistrering.  

Registrering av, og informasjon om kulturminner fra nyere tid er gjort blant annet gjennom oppføringer i SEFRAK-registeret (bygningsregister for kulturminner), i kulturminneplanen til tidligere Forsand kommune og i kulturminneregisteret til Sandnes kommune. Det finnes i dag ikke en samlet verdi- eller sårbarhetsvurdering av nyere tids og arkeologiske kulturminner og -miljø innenfor området. Sandnes kommune understreker at arbeidet med kulturminneplanen i Forsandsområdet ikke er ferdigstilt og at flere kulturminner antakelig vil bli identifisert og registrert gjennom kommunens arbeid.  

I fylkesdelplan for Preikestolen er det lagt vekt på at "Kulturminner i landskapet skal registreres. Kulturminner som har kulturhistorisk verdi, eller verdi for forståelse av landskapet, landskapets bruk og for utviklingen av turisme skal sikres mot ødeleggelse." Dette er relevant og bør i hovedtrekk videreføres, og det understrekes at det dermed er behov for oppdatert og samlet kunnskap om kulturmiljøverdiene i området.

Det går frem av KULA-rapporten at det kulturhistoriske landskapet i Lysefjordområdet er sårbart for arealendringer og tiltak som forringer opplevelses-, formidlings-, kunnskapsverdien. Videre går det frem at tilrettelegging for turisme bør skje skånsomt, og på landskapets premisser. Andre utfordringer som blir beskrevet er gjengroing av kulturlandskap og mangel på vedlikehold av verneverdig bygningsmasse. Rapporten gir råd om forvaltning av landskapet og bør legge føringer for det videre arbeidet med regionalplanen.

6.1.2 Natur- og landskap

Ved Songesand midt i Lysefjorden er det et lite tettsted med både veiforbindelse og båtanløp. Øyvind Nesvåg

Det er dokumentert viktige regionale og nasjonale naturverdier i området, blant annet gjennom fylkesdelplanen for Preikestolen, og i Miljødirektoratet sine vurderinger i 2021 som konkluderer med at faglige kriterier for å vurdere nasjonalpark er til stede.  

I Fylkesdelplanen for Preikestolen er det lagt vekt på at det i Preikestolområdet "er landskap og natur som må vernes som verdifulle for naturopplevelse, rekreasjon, utvikling av turisme og for naturforståelse og pedagogisk virksomhet." Dette er fremdeles relevant og bør ivaretas, samtidig som det er behov for oppdatert kunnskap om naturverdiene.

Lysefjordvassdraget er det eneste vassdraget i Rogaland hvor sjøørretbestanden er vurdert til "Svært god" av Vitenskapsrådet for lakseforvaltning. Dette til tross for at deler av vassdraget er regulert til vannkraftproduksjon.

Vi har lite sammenstilt kunnskap om marint naturmangfold i Lysefjorden. Lysefjorden er en terskelfjord, noe som kan redusere mulighetene for vannutskifting og som kan gjøre livet i fjorden sårbar for forurensende utslipp.

6.2 Næringsvirksomhet

6.2.1 Reiselivsnæringen

Lysefjorden er et yndet reisemål for både norske og utenlandske turister. En tur med båt på fjorden er en flott opplevelse uansett vær, men kanskje spesielt på dager som dette! Øyvind Nesvåg

Preikestolen er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og er et kjent symbol for hele Fjord Norge og Vestlandet. Preikestolen og Lysefjordområdet har stor betydning for markedsføring av regionen, og gir positive ringvirkninger for reiselivsbaserte næringer andre steder i fylket også. Det bør være et mål at turistene som kommer får et godt og variert tilbud av tjenester slik at de blir i regionen og fylket lengst mulig, og bidrar til verdiskaping både lokalt og regionalt. En regional planprosess kan bidra til å belyse potensialet, sette mål og beskrive handlinger for en helhetlig reiselivsutvikling av området. 

Lysefjorden er, sammen med Suldal, de eneste stedene i Rogaland som er sertifisert som Bærekraftig Reisemål. Dette er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge som tildeles av Innovasjon Norge. Ordningen skal bidra til å ivareta vår historiske og kulturelle arv, samt å støtte opp om lokalsamfunn, tradisjoner, natur og miljø. Destinasjonene skal jobbe kontinuerlig med å videreutvikle et bærekraftig reiseliv, og de evalueres hvert tredje år. En bærekraftig utvikling av Lysefjordområdet bør være et sentralt tema i den regionale planprosessen.

I Rogaland fylkeskommunes nærings- og innovasjonsstrategi står det at målet for reiselivsutviklingen i Rogaland er et bærekraftig helårsreiseliv i hele fylket. Dette målet skal nås gjennom å utvikle opplevelser og aktiviteter basert på lokale natur- og kulturverdier, samt tilgjengelig teknologi og kompetanse. Det er også et mål at gründere og etablerere innen reiselivsbransjen skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes. 

Kommuner, utviklingsselskap og destinasjonsselskap har noen felles satsningsområder og strategier som samstemmer med fylkeskommunens nærings- og innovasjonsstrategi(1). Bærekraftsperspektivet er en viktig strategi for alle i utvikling av reiselivet. I tillegg er lokal identitet, teknologi og digital infrastruktur, samarbeid og kompetanse felles satsingsområder. 

I Rogaland fylkeskommunes arbeid med planer og strategier for reiselivsnæringen, er hele fylket inkludert. Tiltak og virkemidler vil også omfatte Preikestolen og Lysefjordområdet. I utformingen av ny regionalplan vil fokuset dermed primært rettes mot planområdet når det gjelder utvikling av reiselivsnæringen. 

(1)En analyse av Rogalands ulike strategidokument med fokus på reiseliv. Norsk Hotellhøgskole, UiS. 

6.2.2 Andre næringsinteresser

Nede ved fjorden i Eiane er det oppdrettsanlegg for smoltproduksjon. Øyvind Nesvåg

Det er flere andre næringsinteresser i Lysefjordområdet enn de som er knyttet til naturopplevelse og reiselivsbaserte næringer, og det er viktig disse vurderes og ivaretas i planprosessen.

Det ligger blant annet tre store kraftverk i Lysefjorden, og det går flere overføringslinjer for strøm fra Lysebotn. Total årlig produksjon er på om lag 2 250 GWh i planområdet, tilsvarende strømforbruket til over hundretusen husstander. Målt i verdiskaping er vannkraftproduksjon trolig den største næringsvirksomheten i planområdet. 

Det er flere steder gårdsbruk og aktiv landbruksproduksjon, særlig der det er nærhet til veiforbindelse. Ved Eiane er det et anlegg for smoltproduksjon, og ved Oanes er det et midlertidig testanlegg for havbruk. Det er også et anlegg for skjelloppdrett i fjorden, noen hundre meter vest for Helleren. Ytterst i fjorden ved Forsandmoen er det omfattende masseuttak ved Forsandmoen, og uttak av byggeråstoffer er viktig for sysselsetting.

6.3 Friluftslivsinteresser

Kjerag er et stadig mer populært turmål. Området er en del av Frafjordheiane landskapsvernområde og har flere restriksjoner knyttet til ulik aktivitet og ferdsel. Øyvind Nesvåg

I regional plan for friluftsliv og naturforvaltning er det definert regionale friluftsområder i Preikestol- og Lysefjordområdet. Oppdatering av de regionale friluftsområdene i Rogaland pågår, og de regionale friluftsområdene omkring Lysefjorden vil bli vurdert i denne sammenheng.

Ryfast har redusert reisetiden mellom Jæren og Ryfylke betydelig og det har blitt mer fleksibelt når man kan reise, i og med at man ikke er avhengig av fergetider. Dette har gjort Lysefjordområdet mer tilgjengelig for befolkningen på Nord-Jæren, og har trolig bidratt til å øke store deler av områdets betydning som regionalt friluftsområde.

Natur- kulturmiljø- og landskapsopplevelser er, som for reiselivet, med på å gi Lysefjordområdet en høy verdi for friluftslivet, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Lysefjorden gir i dag også mulighet for å utøve flere forskjellig former for friluftsliv fra vandring Lysefjorden rundt med stopp på Turistforeningens hytter, til kortere dagsturer, padling på fjorden, og til ekstremsport som basehopping. Denne variasjon i opplevelsesmuligheter er det viktig å ta vare på hvis Lysefjordområdet skal bevare sin attraktivitet som friluftsområde.

Godt tilrettelagte stisystemer i områder med mye ferdsel vil kanalisere ferdselen, og kan gi redusert slitasje på omkringliggende naturområder. Dette gjelder både for stien til Preikestolen, men vil også være relevant i forhold til løypenettet rundt Lysefjorden. På den annen side kan for mange stier og annen tilrettelegging i naturområder også gi økt slitasje på naturen, forstyrrelser og annen negativ påvirkning på naturmangfold.

Kapasiteten på stien til Preikestolen er begrenset på dagene med størst besøk. Øker antall besøkende, kan det gi fremtidige utfordringer. Det er behov for å vurdere alternativer for å håndtere det økende antallet besøkende.

I takt med økende antall besøkende har det vært et økende behov for å øke antall parkeringsplasser, forbedre serviceanlegg og å utvide bredden på stiene både til Preikestolen og til Kjerag.  

6.4 Tilkomstveier og trafikk til Lysefjordområdet

Hårnålsvingene mellom Lysebotnen og Ørnareiret er en spektakulær opplevelse. Øyvind Nesvåg

Tilkomst til Preikestol- og Lysfjordområdet er for de aller fleste enten via bilvei eller med båt. Statistikk fra Lysefjorden Utvikling viser at de fleste reiser til Preikestolen og Kjerag med bil. Dette er ikke overraskende da det er lange avstander, og trolig flere andre praktiske grunner til at mange besøkende velger bil.

Det er kollektivtilbud med buss og båt til flere steder i Lysefjordområdet. Til Preikestolhytta, hvor fotturen til Preikestolen starter, er det mange daglige avganger. Den regionale planen skal ha fokus på bærekraftig utvikling, og da er det viktig med vurderinger av hva som er beste bærekraftige transportløsninger og om klimautslippene fra transport kan reduseres.

Næringsliv, for eksempel drivkraft av kraftverk og distribusjonsnett, krever effektive transportløsninger hele åre som er tilpasset den enkelte næringsaktiviteten. 

Det er rutebåter på fjorden, private operatører tilbyr fjordcruise, det er turer med ribbåter og det går noen cruiseskip inn i Lysefjorden.

Det tilbys også turer med helikoptersightseeing. Omfanget av dette er ikke kjent.

6.5 Innbyggere og lokalsamfunn

Forsand ytterst i Lysefjorden har flest innbyggere. Øyvind Nesvåg

Det bor om lag 700 mennesker i ytre del av Lysefjorden ved Oanes, Forsand og videre inn til Eiane og Fossmork. Det er også fastboende ved Songesand og i Lysebotn. På Jørpeland er det om lag 7400 innbyggere. Mange tilreisende til Preikestolen kommer via denne byen, og dette har dermed betydning for både de som bor der, næringslivet og bybildet. 

Reiselivsnæringen er en viktig del av næringslivet. Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet skal bidra til å legge til rette for at reiselivet skal styrkes. Turismen i området har økt betraktelig den siste tiårsperioden, og reiseliv er den næringen som vokser fortest i verden. Å utvikle et bærekraftig reiseliv innebærer blant annet at innbyggere og lokalsamfunn ikke skal påføres belastninger som følge av besøkende. Belastningene kan gjelde trafikkutfordringer, manglende tilrettelegging og slitasje på natur og kultur. 

Et lokalsamfunn som ivaretar innbyggernes interesser når det gjelder tilpasning til besøkende, ivaretar også innbyggernes helse. Livskvaliteten på stedet må være god. Dette innebærer for eksempel at stedet gir trygghet, er fritt for støy og forurensing. Estetiske kvaliteter er også et viktig element å legge vekt på. Et fysisk og estetisk godt miljø oppfattes av de fleste som positivt, og bidrar til å styrke livskvaliteten. 

Dette må samstemme med å gi gode friluftsopplevelser både for de som bor på stedet, og turistene. Å opprettholde god tilgang til naturen er viktig for mennesker når det gjelder både psykisk og fysisk helse. Friluftsaktiviteter er en form for fysisk aktivitet som også viser stor grad av sosial likhet i deltakelse(2). 

Å gi mennesker mulighet til å oppleve natur, kultur og friluftsliv krever tilrettelegging slik at flest mulig kan delta. Bærekraftig turisme innebærer at universell utforming er et grunnleggende prinsipp. Det gjelder flere former for funksjonsnedsettelser. Her er det viktig å se på hele verdikjeden innen reiseliv, som utforming av spisesteder, hoteller, campingplasser, severdigheter, transport og turområder. Krav om universell utforming kan også stimulere næringslivet til å finne innovative løsninger i utforming av ulike produkter. 

Det er primært kommunene som har ansvaret for oppfølging av egne innbyggere, men planen vil inneholde en overordnet vurdering av mulige konsekvenser for innbyggere i området. Bosettingen rundt Lysefjorden er både en del av attraksjonsverdien, kulturopplevelsen, og grunnlaget for tjenester som besøkende er avhengige av. Vi kan bidra til at lokalsamfunnet får fordelene med reiselivet og friluftslivet, mens ulempene reduseres med god planlegging i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og lokalsamfunnene. 

(2) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet – en oppdatering og revisjon av Gunnar Breivik og Kolbjørn Rafoss 2012.