3.1 Beskrivelse av Lysefjordområdet

Lysefjorden er 42 kilometer lang og er på det dypeste 456 meter dyp. Den er resultatet av isbreer som har gravd ut fjellmasser under seg over lang tid. Når isen har smeltet har fjorden blitt fylt opp av havet. Noen steder har isbreen lagt igjen løsmasser. Noen steder har den gravd dypere enn andre steder. Dette gjør at Lysefjorden består av flere terskler og bassenger. Fjorden strekker seg fra øst ved Lysebotn, mot sør/vestlig retning ved utløpet til Høgsfjorden.

Lysefjorden er omkranset av bratte lier og steile fjellvegger. Mange av dem stuper 6-700 meter ned i fjorden. De høyeste fjellveggene er omkring 1 000 meter over havoverflaten. Kjerag rager 1 084 meter over havet og er Lysefjordens høyeste fjelltopp.

Hei- og fjellområdene er en naturlig del av det sammenhengende fjordlandskapet, og natur- og kulturmiljøet.

I ytre del av Lysefjorden er det gode veiforbindelser. På sørsiden av Lysefjorden er det bilvei langs fjorden inn til Eiane, og videre inn til Fossmork. På nordsiden går fylkesveien fra Lauvik, og Oanes, forbi Høllesli hvor veien vender nordover vekk fra fjorden og mot Jørpeland.

Til midtre del av fjorden er det bilvei fra Årdal til Songesand over Lyngsheia. Ved for mye snø kan veien bli stengt for lengre perioder.

I indre del av fjorden er det bilvei fra Lysebotn og over til Sirdal. Denne veien er vinterstengt av hensyn til villreinbestanden i området.

Det går rutebåtforbindelse mellom Lauvik, Forsand, Songesand, Flørli og Lysebotn. Båten stopper ved mindre kaianlegg dersom det er passasjerer som skal på eller av.

Kartet viser kommunegrenser, veier og båtruter til Preikestolen og Lysefjordområdet. Kilde: Temakart-Rogaland

Se fullversjon av kartet med kommunegrenser, veier og båtruter i Temakart-Rogaland

3.1.1 Natur og landskap

Landskapet kan beskrives som mektig og kontrastfylt, med steile og nærmest parallelle fjellsider, fjordbunn og enkelte grønne flekker med egenartede og harmoniske gårder i fjellsidene og på strandflatene. Landskapet i heiene rundt Lysefjorden er til dels prega av vannkraftutbyggingene, gjennom kraftlinjer, oppdemmede vann, demninger og anleggsveger. Også i selve Lysebotn er sporene etter den moderne kraftproduksjonen fremtredende. Ved Lysefjordbrua, ytterst i fjorden, finnes endel hyttebebyggelse og reiselivsanlegg.

Det er mange urørte naturområder med viktige naturverdier langs Lysefjorden og i heiområdene omkring fjorden. Det er dokumentert viktige regionale og nasjonale naturverdier, både gjennom fylkesdelplanen for Preikestolen, og Miljødirektoratet sine vurderinger i 2021 som konkluderer med at faglige kriterier for å vurdere nasjonalpark er til stede i Preikestolområdet.

Det finnes flere landskapsvernområder og naturreservater i fjell- og heiområdene omkring Lysefjorden (kapittel 4.5).

Lysefjorden har mektige og frodige fjellsider med flere små grønne flekker nede langs fjorden. I Kallali har det vært drevet gårdsbruk gjennom hundrevis av år. Øyvind Nesvåg

3.1.2 Områdets attraktivitet som reisemål

Preikestolen hadde i 1992, da fylkesdelplanen for Preikestolen ble utarbeidet, rundt 50 000 besøkende. I 2019 i overkant av 330 000 besøkende og i 2022, 349 000 besøkende. Det var i 2019 omkring 50 000 besøkende til Kjerag, og i 2022 omkring 60 000 besøkende. Trafikktall viser at det i 2019 var mer enn 229 000 som reiste med rutebåt og fjordcruise. I 2019 var det i overkant av 229 000 som reiste med rutebåt og fjordcruise. Antall besøkende til Flørli er økende, og det var om lag 19 000 besøkende både i 2019 og i 2022. Fall i besøkstall i 2020 og 2021 skyldes virkninger av koronaepidemien. 

Det er de samlede natur-, landskaps- og kulturmiljøverdiene i Lysefjorden som gjør området attraktivt for turister.

Besøkstall for Lysefjorden 2018 og 2019 (etter kategori)

Tabell 1.: Tabellen viser besøkstall til Lysefjordområdet i perioden 2019-2022. Kilde: Årsrapport 2022 Lysefjorden utvikling.

3.1.3 Vannkraftproduksjon og energiknutepunkt

Den gamle kraftstasjonen på Flørli åpnet i 1918. I dag blir den brukt til reiselivsformål. Øyvind Nesvåg

Lysefjorden har siden Flørli kraftstasjon åpnet i 1918, blitt brukt til vannkraftproduksjon. Dagens kraftstasjon i Flørli åpnet i 1999, og har en årsproduksjon på 250 GWh.

Lysebotn kraftverk I åpnet i 1953, og ligger ved Lysebotn, innerst i fjorden. Meldt årsproduksjon var på 1 194 GWh. Nye Lysebotn kraftverk II åpnet i 2018 og har en ny samlet årsproduksjon på 1 500 GWh. Behovet for mer effekt i kraftsystemet gjør at en ser på mulig fortsatt drift av 120 MW i gamle Lysebotn kraftverk.

I Lysebotn ligger også Tjodan kraftverk som ble åpnet i 1985, og som har mildere årsproduksjon på 327 GWh. Mesteparten av vannføringen til kraftverkene kommer fra nedbørsfeltene til Årdalsvassdraget og Lysevassdraget. 

Det er to mikrokraftverk i Lysefjorden, ett ved Fossmark og ett i Eiaåna. Det er også under oppføring to kraftverk i tilknytning til Daladalen, Nordåna kraftverk (2 MW) og Dalaåna kraftverk (9,9 MW) som har utløp ved Tuftene i Lysefjorden.

Deler av Statnetts overføringslinjer i Vestre korridor av sentralnett passerer gjennom Lysebotn. Det går også kraftoverføringslinjer fra kraftverkene i Lysebotn og til Jæren. Statnett har under bygging ny 420 kilovolt-linje (kV-linje) fra Lysebotn til Fagrafjell på grensen mellom kommunene Sandnes og Time.

Kraftlinjer strekker seg oppover fjellsidene innerst i Lysebotnen. Øyvind Nesvåg