Planprogram - Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet
4 Rammer og føringer for planarbeidet
Plan- og bygningsloven styrer et helhetlig og sammenhengende plansystem, der det er gitt ulik myndighet til ulike forvaltningsnivåer, stat, fylke og kommune. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og skal koordinere regional planlegging med deltakelse fra kommune og stat.
Det er viktig å sikre koblinger mellom målene i vedtatt Utviklingsplan for Rogaland – Regional planstrategi 2021-2024 ved utarbeidelse av den regionale planprosessen, og nasjonale forventninger og mål.
Der det er relevant vil forholdet til aktuelt lovverk bli gjort rede for. Aktuelle lover kan for eksempel være friluftsloven og naturmangfoldloven, med flere.
4.1 Nasjonale forventninger til regional planlegging
Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger som skal følges opp i fylkeskommunens og kommunenes arbeid med planstrategier og planer. Forventningene legges også til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.
Ifølge Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som ble fastlagt i 2019, står Norge overfor fire store utfordringer:
- Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
- Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
- Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
- Å skape et trygt samfunn for alle
FN har vedtatt 17 bærekraftsmål for perioden fram mot 2030. De nasjonale forventningene sier også at bærekraftsmålene skal ligge til grunn for fylkeskommunenes og kommunenes planlegging.
Regionalplanen skal bidra til å avklare ulike interesser i arealforvaltningen og balansere mellom bruk og vern av Lysefjordområdet.
Selv om alle målene er viktige, er det særlig relevant å trekke fram disse fem:
- 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
- 13. Stoppe klimaendringene
- 14. Livet i havet
- 15. Livet på land
- 17. Samarbeid for å nå målene
4.2 Nasjonale mål
Det er flere stortingsmeldinger som legger føringer for ivaretakelse av natur, friluftsliv, kulturmiljø og reiselivsutvikling.
Meldingen beskriver hvordan regjeringens politikk skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet. Politikken vil bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål på området. Meldingen beskriver hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke virkemidler regjeringen vil bruke. Regjeringen vil bidra til at dagens bruk av naturen er bærekraftig, hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner, og videreføre arbeidet med å bevare et representativt utvalg av norsk natur. Virkemidlene skal være effektive og målrettede.
Gjennom meldingen vil regjeringen bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Meldingen inneholder også blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress.
Kulturmiljø er et felles gode og en viktig samfunnsressurs som kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Meldingen presenterer tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken, med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold. Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet "kulturmiljø" som samlebetegnelse. Begrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. Meldingen beskriver status, utfordringer, muligheter og tiltak i kulturmiljøpolitikken. Blant annet vil regjeringen utarbeide en ny kulturmiljølov og strukturere og samordne bevaringsarbeidet slik at de tre nasjonale målene nås.
Meldingen presenterer regjeringens politikk for en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring. Med utgangspunkt i den siste tids utvikling i reiselivet skisserer meldingen de muligheter og utfordringer som næringen står overfor og redegjør for hvordan regjeringen vil styrke grunnlaget for næringens utvikling.
Meldingen legger vekt på at det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Meldingen viser at gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å gå til, og som gjør at bedriftene kan vokse og skape framtidens jobber.
4.3 Utviklingsplan for Rogaland - Regional Planstrategi 2021-2024
Utviklingsplan for Rogaland – Regional planstrategi 2021-2024, heretter kalt Utviklingsplan for Rogaland, er førende for planarbeidet i Rogaland fylkeskommune.
Visjonen for fylket er:
Bærekraftig utvikling og sterke fellesskap i hele Rogaland
Det er fire langsiktige utviklingsmål for Rogaland som skal støtte opp under visjonen.
Mål 1: Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø
Mål 2: Konkurransedyktig region
Mål 3: Helsefremmende og inkluderende samfunn
Mål 4: Attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer
Vi ser i Utviklingsplanen for Rogaland at fylkesdelplanen for Preikestolområdet skal revideres i planperioden 2021-2024, og at Lysefjorden foreslås innlemmet i planområdet.
4.4 Regionale planer og strategier
I tillegg til fylkesdelplan for Preikestolområdet, er det flere regionale planer og statlige vedtak som berører hele eller deler av Lysefjordområdet og store omkringliggende områder. Herunder Heiplanen, Regional plan for Jæren og Søre Ryfylke, og Frafjordheiene landskapsvernområde. Det er imidlertid ikke en samlet regionalplan som ser de regionale og nasjonale interessene samlet for hele Lysefjordområdet.
4.4.1 Fylkesdelplan for Preikestolområdet
Fylkesdelplan for Preikestolområdet er gjeldende.
Planens hovedmål er å verne natur og landskap i Preikestolområdet og samtidig legge til rette for reiseliv og næring knyttet til dette. Preikestolområdet skal være et lokalt, regionalt og nasjonalt visningsområde for norsk natur, kultur og reiseliv.
Planen bygger på en naturbasert reiselivsstrategi der naturopplevelse gjennom egenaktivitet er det sentrale. Utviklingen av reiseliv knyttet til opplevelse av miljø og naturkvaliteter gir mulighet for å forene næringens interesser og utviklingsmuligheter med lokale og nasjonale verneinteresser i området.
4.4.2 Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning
Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning er gjeldende.
Fylkeskommunen har gjennom friluftsloven ansvar for å sikre allemannsretten – en svært viktig del av norsk kultur og dagligliv. Den har også ansvar for å forvalte naturen gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven, og etter naturmangfoldloven. Fylkeskommunen har etter viltloven ansvar for viltforvaltningen for en rekke arter, og har etter lakse- og innlandsfiskloven ansvar for innlandsfiskeforvaltningen i fylket.
Planens hovedmål er blant annet:
- å sikre god tilgang og miljøvennlig transport til friluftslivsområder
- å opprettholde mangfoldet og det totale arealet av naturområder i Rogaland
- å bevare det tradisjonelle friluftslivet og legge til rette for nye friluftslivsaktiviteter
- å sikre sterk, tydelig og kunnskapsbasert naturforvaltning
4.4.3 Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen)
Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) er gjeldende.
Hovedintensjonen med planen er å ivareta sammenhengende leveområder for villreinen samtidig som det blir lagt til rette for bygde- og næringsutvikling i bygdene rundt heiene. Gjennom Heiplanen er det fastsatt en klar grense for et Nasjonalt villreinområde (NVO) som ivaretar villreinens arealbruk til ulike årstider. Det er også retningslinjer og føringer for en helhetlig arealforvaltning i området som også ivaretar lokalsamfunnenes behov for en langsiktig positiv utvikling.
Planen omfatter 18 kommuner. I Rogaland er kommunene Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal med i planen.
Det er et handlingsprogram til Heiplanen med satsningsområdene:
- bygde og næringsutvikling
- helhetlig arealforvaltning
- kommunal planoppfølging
- kunnskapsbasert planlegging og utvikling
Kartet viser villreinens leveområder omkring Lysefjorden, og dette er en del av nasjonalt vilreinområde. Kilde: Temakart-Rogaland
Se kartutsnitt med villreinområder i Temakart-Rogaland.
4.4.4 Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke
Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke er en langsiktig plan for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i de ti kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Klepp, Hå, Gjesdal og Kvitsøy. Sammen utgjør disse kommunene en av Norges største bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Planens visjon er "en bærekraftig og endringsdyktig region" og har et perspektiv mot 2050.
Gjennom retningslinjer og faglige råd for en rekke plantema og en regional planbestemmelse for handel, angir regionalplanen felles rammer og regional politikk for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging.
4.4.5 Regionalplan for klimaomstilling
Rogaland fylkeskommune lager en Regionalplan for klimaomstilling, som skal beskrive hva som må til for at Rogalandssamfunnet skal lykkes med klimaomstillingen, og på sikt bli et klimatilpasset lavutslippssamfunn. Planen skal synligjøre hvilke særskilte utfordringer Rogaland står overfor i arbeidet med klimaomstilling.
4.4.6 Regionalplan for vannforvaltning for Rogaland vannregion 2022-2027
Vannforskriften som er en sentral del av Norges oppfølging av EUs vanndirektiv (2000/60/EF), deler Norge inn i vannregioner som alle har en regionalplan for vannforvaltning. Formålet er å beskytte vannmiljøet mot forringelse, samt forbedre og gjenopprette miljøtilstanden der forholdene ikke er gode nok.
Regionalplan for vannforvaltning for Rogaland vannregion 2022-2027 med tilhørende tiltaksprogram beskriver miljømålene som skal nås i vassdrag og kystvann i Rogaland vannregion, og hvilke tiltak som skal til for å nå målene.
4.4.7 Regionalplan for kulturmiljø
Rogaland fylkeskommune lager en Regionalplan for kulturmiljø, som vil vise kulturarven i fylket og se på hvordan denne kan utvikles, bevares og formidles i framtiden.
Den endelige planen skal gi en oversikt over kulturarven i fylket, og gi mål og føringer for den regionale kulturmiljøpolitikken. Planen vil inneholde oversikt over kulturarv og kulturmiljø, mål, planretningslinjer og et handlingsprogram som viser planlagte tiltak.
4.4.8 Nærings- og innovasjonsstrategien for Rogaland
Rogaland fylkeskommune skal bidra til næringsutvikling og innovasjon og styrke sin rolle som samfunnsutvikler. Fylkeskommune skal spille en aktiv og stimulerende rolle i utviklingen av fylket basert på FNs bærekraftmål, i tillegg til tre grunnleggende prinsipper for næringsutvikling: kompetanse, omstillings- og endringsvilje samt koordinering og samarbeid.
Nærings- og innovasjonsstrategien er førende og gir retning for fylkeskommunens prioriteringer på tre tematiske satsingsområder:
- Ren energi og maritim framtid
- Mat
- Reiseliv og opplevelse
4.4.9 Matstrategien for Rogaland
Rogaland fylkeskommune lager en Matstrategi for Rogaland, som skal være ferdig innen utgangen av 2022. Matstrategien skal utarbeides som et samlende og overbyggende styringsdokument. Relevante virkemidler og satsinger fra Regionalplan landbruk, Regionalplan sjøarealhavbruk og Strategi for bioøkonomi skal samordnes og inngå i strategien, og disse utgår som egne styringsdokument.
Matstrategien skal konkretisere og tydeliggjøre fylkeskommunens ambisjoner, rolle, og virkemidler i utviklingen av Rogaland som matfylke.
4.5 Verneområder og områder av nasjonal interesse
Det ligger flere naturreservater og landskapsvernområder i heiområdene omkring Lysefjorden, og selve Lysefjorden er inntatt i nasjonalt register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA).
4.5.1 Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)
KULA er et landsdekkende register over de kulturhistorisk viktigste landskapene i Norge.
Registeret er opprettet av Riksantikvaren, på bestilling fra Klima- og miljødepartementet. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det klargjør hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas.
Dette skal bidra til en god forvaltning av landskap generelt, og disse nasjonalt viktige landskapene spesielt, og gi økt forutsigbarhet i arealplanleggingen. Lysefjorden er ett av KULA-områdene i Rogaland. I registeret er områdets sårbarhet beskrevet og det gis råd om forvaltning.
4.5.2 Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde
Landskapsvernområdene har egne verneforskrifter som skal sikre verneformålet, og som derfor begrenser menneskelig aktivitet innenfor verneområdet.
Forvaltning av landskapsvernområdene ivaretas av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde (SVR).
Verneområdestyret for SVR har forvaltningsmyndighet for til sammen 17 store og små verneområder.
Disse fordeler seg på:
- syv landskapsvernområder
- to biotopvernområder
- åtte naturreservater
som ble etablert mellom 1986 og 2019.
De 17 verneområdene har et samlet areal på 3 566 kvadratkilometer, og er det nest største sammenhengende verna areal i landet.
Innenfor verneområdene er det verneforskriftene som er bestemmende.
4.5.3 Naturreservater
I heiene nord for Lysefjorden ligger det tre naturreservater. Dette er naturreservatene Hesten (10 708 dekar), Longavatn (7 915 dekar) og Skurvedalen (5 629 dekar). Naturreservatene har egne verneforskrifter som skal sikre verneformålet, og som derfor begrenser menneskelig aktivitet innenfor verneområdet.
Kartet viser de tre naturreservatene i heiene nord for Lysefjorden (røde skraverte områder), og Frafjordheiane og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområder (grønne skraverte områder). Kilde: Temakart-Rogaland
Se kartutsnitt av naturreservater i Temakart-Rogaland.
4.5.4 Øvrige områder med nasjonale verneverdier
I stortingsmelding 14, Natur for livet (2015–2016), er det uttrykt behov for en avgrenset supplering av verneområder med naturtyper som i dag er mangelfullt dekka i landet.
Statsforvalteren i Rogaland og Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjort en faglig vurdering i 2021, hvor det framgår at Preikestol-området har naturverdier som faglig sett kvalifiserer til å vurdere en verneprosess for nasjonalparkstatus.
Grunnet manglende lokal aksept valgte Miljødirektoratet å ikke foreslå en videre prosess for utredning av nasjonalpark.