6.1 Fylkestingsvedtak og miljømessige konsekvenser

Fylkestinget har de senere årene behandlet flere saker som omfatter valg av fremdriftsteknologi i kollektivtransporten. Tabell 2 gir en overordnet oversikt over vedtakene som er gjort siden 2014.

Tabell 2 - Oversikt over relevante politiske vedtak

 

Som vi ser av tabell 2, har det all hovedsak vært en positiv utvikling når det gjelder innføring av miljøvennlig drivstoffteknologi. Vedtakene om innføring av lav- og nullutslippsløsninger på flere ferjesamband og bussruter har, og vil, bidra til store kutt i kollektivtransportens CO2-utslipp. De miljømessige konsekvensene av vedtakene er oppsummert i Tabell 3.

Tabell 3 - Miljømessige konsekvenser av innføring av mer miljøvennlig framdriftsteknologi

 

6.2 Utslippsreduksjon i kollektivtransporten i Rogaland

For å få oversikt over status og forventet utvikling i utslippene fra kollektivtransporten har Asplan Viak fått i oppdrag å utarbeide et klimaregnskap som også viser forventet utvikling etter at nylig inngåtte kontrakter trer i kraft. I dette kommer det tydelig frem at ny og miljøvennlig teknologi vil bidra til reduksjon i både CO2, NOx og PM. Dette er oppsummert i figur 3. Figur 4 - 6 viser forventet utvikling for buss og figur 7 viser forventet utvikling for båt/ferje. 

   Figur 3 - Forventet utvikling i klimagassutslipp fra kollektivtransporten i Rogaland 2018-2021

   

Figur 4 - Forventet årlig utvikling i klimagassutslipp fra busstrafikken i Rogaland, 2018-2021, tonn CO2 ekv. 

Figur 4 viser at utslippene øker for Ryfylke fra nytt anbud. Dette skyldes fortsatt bruk av fossil diesel sammen med økt ruteproduksjon etter åpningen av Ryfast. Samtidig illustrerer figuren tydelig at det nye anbudet på Haugalandet, med elektrifisering to byruter og overgang til biodiesel, bidrar til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Totalt sett (for hele fylket) ser vi forventet nedgang på ca 2000 tonn CO₂-ekv. per år. Figuren viser også at det vil være et betydelig potensial for ytterligere reduksjon av klimagassutslipp når det skal inngås ny kontrakt for busstrafikken på Nord-Jæren. Det kan også nevnes at nytt anbud for Nord-Jæren i 2016 ga en betydelig reduksjon i både lokale og globale utslipp, på grunn av overgang til Euro VI-busser og biodiesel på en stor andel av disse. Dette kommer ikke fram i figuren. 

I figur 5 presenteres en oversikt over reduksjon av NOx-utslipp for buss i Rogaland. Her vises effekten av overgang til Euro VI-busser i både Ryfylke og på Haugalandet. Det samme gjelder for svevestøv (PM) i figur 6.

  Figur 5 - Nox utslipp per km for Rogaland fylkeskommunes busstrafikk

 

Figur 6 - Partikkelutslipp per km for Rogaland fylkeskommunes busstrafikk

 

For kollektivtrafikken til sjøs er det estimert at årlig klimagassutslipp vil reduseres med ca 9500 tonn CO₂-ekv. fra 2018 – 2021. Denne reduksjonen kan tilskrives de nylig inngåtte kontraktene, men den nye ferjekontrakten for Ryfylkesambandet (ferje 3 i Finnøysambandet) er imidlertid ikke tatt med i beregningen (per nå er det ikke inngått kontrakt og det er derfor vanskelig å beregne utslipp). Den reelle reduksjonen vil derfor være mindre. Figur 7 viser at det er et betydelig potensial for ytterligere reduksjon når hurtigbåtrutene i Ryfylke skal ut på nytt anbud.

   

Figur 7- Endring i klimagassutslipp per år når det tas hensyn til nylig inngåtte kontrakter, tonn CO₂-ekv. 

6.3 Forsknings- og utviklingsprosjekter i Rogaland

I tillegg til vedtak om teknologivalg i forbindelse med anbudsprosesser, bidrar Rogaland fylkeskommune til utvikling av nye løsninger for miljøvennlig teknologi gjennom flere forsknings- og utviklingsprosjekter. 

Rogaland fylkeskommune var tidlig ute med testing av nye drivstofftyper, og var blant de første i landet med busser drevet på naturgass. Disse første naturgassbussene (ca fem busser) gikk i rute i Haugesund og på Karmøy på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Også når det gjelder batteribusser har Rogaland fylkeskommune vært tidlig ute, med et batteribussforsøk allerede på begynnelsen av 90-tallet. 

I senere tid har Rogaland fylkeskommune vært involvert i flere ulike prosjekter for å teste ut nye teknologiske løsninger. Slike prosjekter bidrar med verdifull erfaring og utvikling i regionen.

6.3.1 Triangulum – Batterielektriske busser

Gjennom EU-programmet Triangulum har Rogaland fylkeskommune og Kolumbus økt batteribussparken fra to til fem batterielektriske busser. Dette er et prøveprosjekt som har til hensikt å øke kunnskapen om batteribusser, samt se hvordan kollektivsystemet kan tilpasse seg batteribussene og omvendt. 

Triangulum er del av EUs satsing på smarte byer og samfunn og inngår i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020. Stavanger er med som en av tre fyrtårnbyer som skal utvikle smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Batteribussene er ett av flere pionerprosjekt innen energi, IKT og mobilitet, som andre byer senere skal kunne ta lærdom fra. Ideen er at prosjektene skal generere lærdom og gjentas i andre byer senere.  

6.3.2 TrAM

Rogaland fylkeskommune er prosjektleder i det EU-finansierte Horizon 2020-prosjektet TrAM, der det skal utvikles og bygges en batterielektrisk hurtigbåt. Kontrakten med EU omfatter utvikling av en ny metode for bygging av båt, forskningsbistand fra ulike miljøer innen maritim kompetanse, forsknings- og utviklingskompetanse innen modulær industri og bidrag til en pilot batteridrevet passasjerbåt. Rogaland fylkeskommune blir eier av denne båten som skal etter planen settes i drift i Hommersåksambandet (Byøyene) fra januar 2022. Dette utviklingsprosjektet av en pilotbåt med ny teknologi vil kunne være svært viktig for industriklyngen og fremtidig bygging av båter i Norge og regionen på Sørvestlandet. Utslippsfri transport til sjøs vil være et viktig bidra til reduserte utslipp fra kollektivtransporten i Rogaland og vil kunne gi brukerne av sambandet en fremtidsrettet og moderne transport.

6.3.3 Hydrogenelektrisk ferje

Statens vegvesen inngikk i januar 2019 en utviklingskontrakt med Norled AS om bygging av verdens første hydrogen-elektriske ferje. Denne skal etter planen settes i drift på Hjelmelandsambandet høsten 2021 (Statens vegvesen, u.d.). Det er satt krav om at ferja skal drives med minst 50 prosent hydrogen, resterende energi skal komme fra elektrisitet med lading fra kai. På bakgrunn av kravene i kontrakten er det forventet at CO₂-utslippene i sambandet vil reduseres med 4000 tonn per år, sett opp mot dagens utslipp. Selv om dette er Statens vegvesen sitt prosjekt vil det bidra til økt kompetanse og erfaringer som også kan være til god nytte for Rogaland fylkeskommune. Det er i dag ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift (Statens vegvesen, 2018).

I tillegg til utviklingskontrakten med Statens vegvesen, har Norled fått støtte fra EU til å bygge en ferje som kan gå 100 prosent på hydrogen. Denne skal, ifølge planen, trafikkere Finnøysambandet fra 2021, som en av to ferjer (Stensvold, 2019). Ferjen bygges med mulighet for fremdrift ved biodiesel i tillegg, for å sikre drift i en overgangsfase. Dette er noe Norled gjør på eget initiativ.