Regionalplan for grønn industri

3 Formål med planen

Formålet med planen er å tilrettelegge for verdiskaping og nye arbeidsplasser i Rogaland innenfor grønn industri som bidrar til et naturnøytralt lavutslippssamfunn.

Planen legger til grunn FNs bærekraftsmål og tar sikte på å finne fram til strategier og plangrep som bidrar til en bærekraftig og balansert utvikling.

Planarbeidet fremmer særlig disse målene:

FNs bærekraftsmål 7, 8, 9, 12, 13 og 15. Figur - Klikk for stort bildeFNs bærekraftsmål.
  • 7. Ren energi til alle
  • 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • 9. Industri, innovasjon og infrastruktur
  • 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
  • 13. Stoppe klimaendringene
  • 15. Livet på land   

Hva er grønn industri?

Grønn industri er industriell produksjon og utvikling som ikke bidrar til å ødelegge natursystemer eller fører til uheldige helsepåvirkning for mennesker. Grønn industri har som mål å integrere miljø-, klima- og sosiale hensyn i virksomhetenes drift. Utvikling
mot grønn industri kan følge to hovedspor. Og det er dette som nå skjer i Rogaland. Eksisterende industri skal bli grønnere blant annet gjennom bedre ressursutnyttelse, bedre avfallshåndtering og redusert forurensning blant annet gjennom omfattende elektrifisering. Samtidig satses det på nye næringer som løser utfordringene i det grønne skiftet, slik som produksjon av fundamenter for vindmøller til havs, hydrogen og ammoniakk og batterier.

Taksonomiregelverket, som trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, gir kriterier for hva
som skal til for å defineres som bærekraftig. Taksonomien skal bidra til å hindre grønnvasking og den skal danne grunnlaget for standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter og instrumenter.

For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen
av minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

Illustrasjon av kriterier for å defineres som bærekraftig. Figur - Klikk for stort bildeFigur 1: Taksonomiregelverket som ble innført 1. januar 2023. Kilde: Klima- og miljødepartementet

Kriterier for hva som skal til for å defineres som bærekraftig: 

For å defineres som bærekraftig, må en bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene, ha ingen betydelig negativ innvirkning på de andre fem miljømålene og oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. 

Miljømålene: 

  • Redusere og forebygge klimagassutslipp
  • Klimatilpasning
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  • Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  • Forebygging og kontroll av forurensing
  • Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer

Tilrettelegge for grønn industri

Regionalplan for grønn industri tar sikte på å skape forutsigbarhet og rom for utvikling for viktige næringer i Rogaland som potensielt står for løsninger på de globale utfordringene som må løses i det grønne skiftet.

Det er industrien selv som må gripe muligheter og løse utfordringer, men offentlig sektor ønsker å spille på lag med næringslivet gjennom å aktivt bidra til tilgang på fornybar kraft, gode lokaliseringsmuligheter og infrastruktur, relevant kompetanse, mineraler og råvarer.

For å videreutvikle grønn industri i Rogaland er store næringsarealer med mulighet for store effektuttak og sjønære arealer med havn helt sentralt. Tilgang på mineraler er også en forutsetning for det grønne skiftet.

Næringsarealer i tilknytning til energi- knutepunkt, nær sjø og til mineralutvinning prioriteres derfor i planen. Disse nærings- områdene vil bli prioritert med hensyn til infrastrukturutvikling og planleggingskapasitet. Etablering av grønn industri i disse områdene vil være i tråd med kommunenes, fylkeskommunens og statsforvalterens ønsker.

Utvikling mot grønn industri kan følge to hovedspor samtidig. Og det er dette som nå skjer i Rogaland. Eksisterende industri skal bli grønnere blant annet gjennom bedre ressursutnyttelse, bedre avfallshåndtering og redusert forurensning blant annet gjennom omfattende elektrifisering.

Samtidig satses det på nye næringer som løser utfordringene i det grønne skiftet, slik som produksjon av fundamenter for vindmøller til havs, hydrogen og ammoniakk og batterier. For å skape størst mulig verdiskaping og arbeidsplasser er det viktig å tilrettelegge for helhetlige verdikjeder og sterke industrielle økosystemer knyttet til denne type næringsvirksomhet.

Grønn industri. Figur - Klikk for stort bildeFigur 2. Strategier for utvikling mot grønn industri.

 

Grønn industri kan deles inn i:

Ressurseffektive
produksjonsprosesser

  • ​​​​​​​CO2-håndtering
  • Naturrestaurering
  • Arealeffektivitet
  • Industriell symbiose

Virksomheter som bidrar
til det grønne skiftet

  • Teknologier
  • Produkter
  • Tjenester
  • Innsatsfaktorer

​Bidra til et naturnøytralt lavutslippssamfunn

Planen bidrar til et naturnøytralt samfunn blant annet ved at den gir et klart signal om at det er avsatt nok næringsarealer til grønn industri. Planen er tydelig på at det viktige nå er å gjøre arealer som er avsatt i de regionalt prioriterte områdene klare for markedet.

I tillegg legger planen opp til at miljøverdier i avsatte næringsarealer i områdene rundt de prioriterte energipunktene skal kartlegges på et tidlig tidspunkt slik at det kan tas hensyn til disse i videre utvikling og byggemodning av områdene. Det legges også opp til jevnlig evaluering av næringsarealene slik at eventuelle næringsarealer med høy miljøverdi og lav næringsattraktivitet kan byttes ut med arealer med lavere miljøverdi og høyere næringsattraktivitet. Dette bør også ses i sammenheng med eventuelle behov for utvidelse av enkelte områder med sikte på å legge til rette for sirkulære løsninger.

Internasjonale miljøstandarder, som mange selskaper forholder seg til, legger opp til at naturverdier som går tapt ved etablering ett sted skal kompenseres ved å restaurere tilsvarende naturverdier og økosystemer et annet sted. Planen legger opp til at det igangsettes kartleggingsarbeid for å finne egnete områder for restaurering av natur og økosystemer.

Styrke fylkets konkurransekraft og befeste posisjonen som Europas ledende region innen energi og maritim virksomhet

Rogaland er kjent som Europas ledende region innenfor energi og maritim virksomhet. Denne posisjonen har gjennom årtier i stor grad vært knyttet til olje- og gassektoren.

Nå er kompetanse, kapital og store deler av den industrielle infrastrukturen som er bygget opp rundt denne virksomheten på full fart inn mot muligheter i det grønne skiftet. En rekke store aktører innen olje- og gassektoren viser interesse for å bygge ut havvind i Sørlig Nordsjø og Utsira Nord.

Utvikling av havvind i Nordsjøen er et viktig strategisk satsingsområde for EU. Dette gir muligheter for å benytte maritim kompetanse og industriell infrastruktur som er bygget opp i Rogaland over flere tiår inn mot et nytt maritimt og energirelatert område.

Utvikling av havvind vil innebære innovasjon og utvikling av industriell infrastruktur, fartøy og maritime operasjoner som vil kunne bidra til å befeste Rogaland som Europas ledende region innen energi og maritim virksomhet.

Det ligger også et stor potensial for av-karbonisering av energisystemet gjennom produksjon av hydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring, såkalt blått hydrogen. Dette kan også være nøkkelen til å bevare norsk gass som en verdifull ressurs i en lavkarbonframtid.

Bidra til strategisk retning og samordning av virkemidler

Virkemidler for nærings-, areal- og kraftsystemutviklingen er fordelt på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og er spredt på en rekke ulike aktører. De ulike aktørenes interesser, samfunnsoppdrag eller mandat kan i noen tilfeller medvirke til målkonflikter og suboptimalisering.

Planen fremmer samarbeid om felles mål for å stimulere til grønne industriinvesteringer framfor sektorlogikk. Planen bidrar til strategisk retning og legger til rette for at sektor-myndigheter samordner bruken av virkemidler med sikte på en helhetlig tilrettelegging for grønne industrietableringer.

Grønn industrisatsing i Rogaland er i tråd med nasjonal politikk og EU sine satsingsområder. Rogaland er godt posisjonert for å svare ut de nasjonale ambisjonene på dette området.

Regionalplanen for grønn industri er samordnet med de regionale areal- og transportplanene, regionalplan for kompetanse, Rogaland fylkeskommune sin samferdselsstrategi og nærings- og innovasjonsstrategien.

Planen bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag

Det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag med sikte på å skape en omforent situasjonsforståelse om temaer som er relevante for regionalplanen.

Noen av de viktigste konklusjonene i kunnskapsgrunnlaget er oppsummert nedenfor.

Dette er noen av de viktigste konklusjonene i kunnskapsgrunnlaget: 

  • Næringer som løser utfordringer i det grønne skiftet, samt markedet for teknologier, produkter, tjenester og innsatsfaktorer som bidrar til at andre sektorer blir mer bærekraftige er i sterk vekst.
  • Omstillingen i Rogaland er allerede i godt i gang både innenfor tradisjonelle og nye næringer.
  • Rogaland har gode forutsetninger for å tiltrekke seg grønn industri.
  • Fylket har store etablerte industriaktører med planer for ny virksomhet og en høyt utdannet arbeidsstyrke med relevant erfaring å bygge videre på.
  • Innenfor kraftforedlende virksomhet vil omtrent 70 prosent av arbeidskraftsbehovet være på fagarbeider nivå.
  • Rogaland har god tilgang på arealer som er ferdig regulert eller under regulering til industriformål og som har nødvendig industriell infrastruktur.
  • Det er avsatt store arealer i Rogaland med mulighet for tilgang til mye kraft. Disse må imidlertid byggemodnes
    og gjøres markedsklare for å være tilgjengelige for de store etableringene.
  • Arealene har imidlertid en høy alternativ verdi og prioritering av arealene til industriformål vil innebære konflikt med andre interesser som natur, friluftsliv og jordbruk.
  • Krafttilgangen vil være den sterkeste begrensningen for ny aktivitet på kort sikt, og det er behov for oppgraderinger av nettet i regionen for å tilrettelegge for vesentlig ny kraft- og arealkrevende virksomhet.
  • Fortsatt høyt aktivitetsnivå i olje- og gassektoren kan være en begrensning for utviklingen, siden det øker kostnadene ved å skaffe kvalifisert arbeidskraft til nye initiativ.
  • Den viktigste virkningen av ny areal- og kraftkrevende virksomhet vil være økt sysselsetting og verdiskaping i regionen.
  • Det ventes høye kraftpriser de nærmeste årene. For næringsvirksomhet med et høyt strømforbruk, er kraftprisen av stor betydning for lønnsomhet og derfor også etablering. Aktørene har likevel et langsiktig perspektiv, og kortsiktige svingninger er av mindre betydning.
  • Rogaland må ha store byggeklare tomter med tilgang på mye kraft for å nå opp i den internasjonale konkurransen. De som markedsfører Norge ute i verden er klare på at det handler om kvalitet framfor kvantitet.
  • Andre viktige etableringsfaktorer er egnede arealer med relevant infrastruktur, tilgang på kompetent arbeids-kraft, markedsadgang og effektive transportveier til sine markeder. Hva som er viktigst, vil avhenge av egenskapene ved den enkelte virksomhet.
  • Fylkeskommunen har en svært viktig rollei å legge til rette for en helhetlig areal- forvaltning som balanserer ulike hensyn gjennom arbeidet med en regional plan.