6.1 Plangrep

 

6.2 Kraftforsyning og nettutvikling

Tempoet i utviklingen av kraftnettet vil avgjøre tidsperspektivet for Rogalands kapasitet til å utvikle kraftforedlende virksomhet.

Transformatorstasjonene i transmisjonsnettet er en særlig viktig lokaliseringsfaktor for etablering av industrivirksomhet med stort effektbehov. Framtidig planlegging av nett og lokalisering av transformatorer bør derfor ta høyde for betydelige følgeeffekter for samfunnsutviklingen i form av næringsutvikling, arbeidsplasser og øvrig infrastruktur. Transformatorstasjoner bør derfor lokaliseres på- eller nær arealer egnet for en slik utvikling.

Nettutvikling bør la seg inspirere av samordnete areal- og transportplaner hvor ulike myndigheter og offentlige instanser samarbeider i utvikling av planer. Prosesser etter energiloven og plan- og bygningsloven må samordnes bedre. Følgende retningslinjer gir føringer for bedre integrering av prosesser på tvers av lovverk. Videreutvikling av kraft- nettet ses i sammenheng med utvikling av næringsarealer og transportinfrastruktur.

Regionalplanen setter klare forventninger for utviklingen av strømnettet, og retningslinjene peker på prosessuelle grep som bør tas for å få til et bedre koordinert samarbeid mellom arealplanlegging og nettutvikling.

I tillegg peker retningslinjene på nødvendige prioriteringer for å sikre nok kraft til næringsutvikling i regionen.

Strategisk viktige linjer i transmisjonsnettet

Figur 4: Kartet viser viktige prinsipper for forsterking av transmisjonsnettet i Rogaland.

 

6.3 Arealer til helhetlige verdikjeder

Planen legger til rette for utvikling av en helhetlig portefølje av attraktive næringsarealer rettet mot alle deler av verdikjedene tilhørende kraftforedlende- og maritim virksomhet og mineralutvinning. Det er også et mål om åutvikle næringsområder og klynger som ivaretar næringskjeder som er nye og ukjente for både regionen og landet. Dette forutsetter at vi til enhver tid har markedsklare arealer med ulike egenskaper.

I tillegg til de fysiske egenskapene som er nevnt innledningsvis i form av infrastruktur, sjønærhet og naturressurser, har regionen utviklet klynger bestående av kunnskapsinstitusjoner og kunnskapsbedrifter. Disse er viktige bidragsytere til å videreutvikle grønn industri, og det er nødvendig å sikre tydelige rammer og muligheter for videreutvikling av disse områdene. Planen har derfor ikke bare fokus på muligheten i ubebygde områder, men gir også føringer for utvikling av eksisterende næringsarealer.

I tillegg skjer det mye på miljøområdet, blant annet med implementering av EUs taksonomi og sterkt fokus på bærekraft i næringslivet, som gjør at vi må ha et kontinuerlig fokus på regionens beholdning av næringsarealer.

Både kvantitet og kvalitet er viktig. Fylket har disponert over 75 000 daa til næringsformål i kommuneplanene, og store arealer er fortsatt tilgjengelig i form av ubebygd/udisponert areal.

Det er mange næringsområder tilknyttet regionalnettet som gir gode muligheter for etableringer og disse er en viktig del av Rogalands samlete arealportefølje.

Rogaland har imidlertid svært få byggeklare næringsområder for virksomheter med store areal- og effektbehov. Kommunene har satt av betydelige næringsområder nær transformatorstasjoner i sentralnettet for å imøtekomme disse behovene, men disse trenger byggemodning og infrastrukturutvikling for å gjøres tilgjengelige for markedet.

For å posisjonere Rogaland for utvikling av grønne verdikjeder er det behov for å byggemodne planavklarte arealer innenfor de regionalt prioriterte næringsområdene.

 

6.4 Sirkulære løsninger og industriell symbiose

Sirkulærøkonomi er en kretsløpsøkonomi som, i motsetning til tradisjonell lineær økonomi, fokuserer på at verdiskapingen skjer i stadig omdannelse av ressurser på en måte som er bærekraftig og hvor forbruk av ressurser ikke skal være høyere enn tilgangen av samme ressurs.

I tradisjonell lineær økonomi blir ressurser utvinnet, prosessert, solgt, brukt og til slutt ender ressursene som avfall. For å klare å opprettholde en høyest mulig verdiskaping i en sirkulær modell blir det viktig å sikre at omdannelsen av ressurser bidrar til bruk av restressurser i stedet for at det blir til avfall, og at bruken optimaliseres.

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå sirkulær økonomi ved at virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter.

Gjennom EU-direktiv og endring i energiloven vil det f.eks. bli pålegg om gjennomføring
av nytte-kostvurderinger for utnyttelse av overskuddsvarme for nye etableringer på mer enn 20 MW. (1)

Industriell symbiose kan også bidra til at det utvikles grønne knutepunkt som gir økonomiske fordeler til virksomhetene gjennom salg eller utveksling av industriavfall og biprodukter, sparing av råvarekostnader og kuttede utgifter til avfallhåndtering. De samfunnsøkonomiske gevinstene vil kunne være redusert klimagassutslipp og overforbruk.

Utvikling av grønne knutepunkt i Rogaland gjennom industriell symbiose vil kunne øke konkurransekraften, effektivisere bruk av materialer og vann og redusere utslipp.

(1) Jmf. Energieffektiviseringsdirektivet artikkel 14.5.

Visualisering av North Sea Energy Park, Bjerkreim kommune. Produsert av Vial

 

6.5 Regionalt prioriterte næringsområder

Arealstrategien i regionalplanen har hovedfokus på tre kategorier;

• Større industriarealer i influensområder til strategiske transformatorstasjoner
  i transmisjonsnettet definert som Energiknutepunkt
• Sjønære industriarealer
• Mineralressurser

Disse kategoriene er pekt ut som strategisk viktige arealer knyttet til virksomheter og næringsklynger identifisert i planarbeidet.Dette innebærer at utvikling av grønn industri tillegges økt vekt i avveiingen av ulike hensyn i disse områdene.

Tydelig prioritering vil bidra til økt forutsigbarhet, bedre koordinering av private investeringer og offentlig infrastruktur, samt redusere de negative effektene av industriutvikling på lokalsamfunn og miljø.

Energiknutepunktene er utgangspunkt for utvikling av kraftforedlende virksomheter med store effektbehov, og tilhørende sirkulære løsninger og virksomheter.

Sjønære arealer er strategisk viktige lokasjoner for regionens maritime og marine næring, samt prosessindustrien i fylket. Disse står sentralt i regionens utvikling av grønn industri.

Siste kategori er knyttet til mineralressurser i form av malmer og industrimineraler, som vil være viktige råstoff inn i det grønne skiftet.

Regionalt prioriterte energiknutepunkt

Planen identifiserer ti regionalt prioriterte energiknutepunkt. Status, muligheter og utfordringer knyttet til de ulike energiknute- punktene er svært forskjellige, og hvert enkelt punkt må planlegges individuelt. Planen legger opp til at dette bør skje gjennom samarbeid, både mellom planmyndighetene på de ulike forvaltningsnivåene og de regionale nettselskapene.

Rogaland fylkeskommune vil ta initiativ til oppfølgende prosesser for å sikre strategisk samhandling knyttet til videreutvikling av større industriparker for grønn industri.

Viktige punkter som skal avklares er:

• Næringsområder til kraftforedlende industri
• Avgrense influensområdet
  Identifisere og avklare hvilke planavklarte større næringsarealer innenfor de regionale energiknutepunktene som skal forbeholdes kraftforedlende virksomhet med tilhørende verdikjeder og støttenæringer.
  
  Influensområdet omfatter nødvendig infrastruktur i form av regionalnett, samt større planavklarte næringsarealer som skal utvikles for grønn industri. Dette arbeidet må gjennomføres i nært samarbeid med lokalt nettselskap og koordineres med kraftsystem utredningsarbeidet i den enkelte region.
• Avklare natur­ og kulturverdier og jordressurser
  Viktige arealverdier må kartlegges. Kunnskapsgrunnlaget bør ta utgangspunkt i temaer beskrevet i rundskriv T2/16 fra Klima- og miljødepartementet.
  
  Videre skal regionale og nasjonale verdier knyttet til naturressurser legges til grunn, herunder regionalt og nasjonalt jordvernmål. Kunnskapsgrunnlaget bør legges til grunn for alternativsvurderinger for eventuelle arealavklaringer utover det som foreligger i vedtatte planer.
• Risiko og sårbarhet
  Nødvendige avklaringer med hensyn til risiko og sårbarhet bør også inngå i dette kunnskapsgrunnlaget.
• Avklare planprosess
  Som nevnt innledningsvis vil de ulike energiknutepunktene ha forskjellige utgangspunkt for videre behov for planlegging. Samarbeidsprosjektene bør i fellesskap avklare planbehov og hvilke prosesser som best kan ivareta målsettinger og strategier nedfelt i denne planen.
• Avklare behovet for infrastrukturtiltak Planarbeidet skal avklare behovet for ytterligere infrastrukturtiltak i form av samferdsel, vann og energiløsninger.

Regionalt prioriterte energiknutepunkt

Figur 6: Lokalisering av energiknutepunkt og skjematisk vist avgrensning av influensområdet (Avklares i videre prosesser som vist i figur 6).

Prinsipper for videre planlegging av energiknutepunkt

Prinsippskissen nedenfor viser aktuelle problemstillinger som krever samhandling, og prioriteringsrekkefølge for virksomheter med stort effektbehov og koordinert utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur. Som grafen viser må dette også sammenholdes med blant annet tilgjengelig effekt i eksisterende transformatorststasjon i transmisjonsnettet. I henhold til ABC- prinsippet bør en også gjøre avklaringer/ vurderinger i forhold til hovedvegnett og
av- og påkjøringsramper, mulige miljøverdier i området, havneforhold med mer.

Regionalt prioriterte sjønære industriarealer

Rogaland har, med sin lange kyst og mange sjørelaterte næringsklynger, relativt mange havner geografisk spredt over store deler av fylket. Ifølge kystverkets oversikt har fylket om lag 380 havner, havneanlegg og kaier. Gode transportmuligheter på sjøen begrenser behovet for veitransport og gir lavere bedrifts- og samfunnsøkonomiske transportkostnader. De sjønære arealene har også en sentral rolle i det grønne skiftet i Rogaland.

Havner og sjønære arealer er sentrale for utvikling av ammoniakk og hydrogen til skipsfart, og det er i dag flere initiativer knyttet til sjørelatert infrastruktur i fylket.

Sirkulære løsninger med sekundærprodukter med relativt lav verdi trenger også effektive logistikkløsninger som muliggjør rimelig transport.

Utviklingen av maritime næringer inn mot havvind vil ha behov for produksjonsområder med tilgang til dype strandsoner/havner for produksjon og utskiping.

På den annen side har strandsonen, både på land og sjø, store alternative verdier i form av natur- og miljøverdier. Strandsonevernet står sterkt, og det er viktig at aktivitet og inngrep konsentreres til hensiktsmessig områder.

I tillegg til generelle retningslinjer for sjønære areal, er det pekt ut regionalt prioriterte sjøarealer med utgangspunkt i allerede planavklarte næringsarealer i regionen. Områdene er identifisert og vurdert etter følgende kriterier:

• Større eksisterende klynger med maritim virksomhet
• Arealer større enn 200 daa avsatt i kommuneplan med potensial for vekst
• Avklarte arealer for kategori B- eller C-virksomheter i regionale ATP-planer.
• Utover de prioriterte sjønære næringsarealene er det også mindre områder med strategisk viktige funksjoner tatt med.

Illustrasjon av mulig fremtidig industriområde for bygging og sammenstilling av havvind­ turbiner på Berakvam. Windworks

Regionalt prioriterte industriområder

Figur 8: Regionalt prioriterte industriområder.

Regionalt prioriterte områder for mineralutvinning

Mineralbehovet vil være svært stort i det grønne skiftet, og verden vil ha behov for store mengder med kritisk tilgjengelige mineraler.

Rogaland er et viktig fylke for mineralutvinning, både i form av byggeråstoff, metaller, og industrimineraler. Dette er også en viktig næring.

Utvinning av mineraler er en stedbunden næring som må skje der ressursene er.

Elektrifisering av slik næringsvirksomhet vil kreve store mengder kraft og er svært arealkrevende.

Mineralressurser er ikke-fornybare, og dagens ressurser er knappe. Det er derfor viktig med fokus på gjenbruk og gjenvinning av ressursene som allerede er tatt ut. Dette vil forlenge levetiden på de gjenværende ressursene. For regioner og lokalsamfunn vil det også være ønskelig at størst mulig verdiskaping skjer lokalt.

Oppstart av ny gruvedrift er krevende. Det er kapitalkrevende og er ofte konfliktfylt med hensyn til miljø og andre lokale forhold. Plan- og konsesjonsprosessene er komplekse og gjennomføres etter plan- og bygningsloven (PBL), mineralloven og forurensingsloven.

 

6.6 Transport og mobilitet

Det er tett sammenheng mellom næringsutvikling og transportbehov. Industrivirksomhet har behov for effektive transportløsninger og lokalisering påvirker både person- og godstransportstrømmer.

Transport og mobilitet for areal- og kraftkrevende virksomheter forholder seg til føringer i de regionale areal- og transportplanene i regionene. Både Regionalplan for Haugalandet og Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke har føringer for lokalisering av virksomheter i forhold til mobilitetsbehov etter det såkalte ABC-prinsippet om rett virksomhet på rett sted. Areal- og kraftkrevende virksomheter vil i utgangspunktet være definert som C-virksomheter (kategori 3,4,5) i de regionale planene) Dette er virksomheter typiske for lager og industri, med relativt høy bil- avhengighet (gods etc.), lav utnyttelsesgrad og lav arbeidsplasstetthet. Disse lokaliseres i områder med høy biltilgjengelighet og relativt lav tilgjengelighet for gående, syklende og kollektiv.

Framveksten av, og tilbakekomsten av industrivirksomhet med stort omfang, vil også gi utfordringer for vedtatte mål om reduserte utslipp fra vegtrafikken, samt nullvekstmål for persontransport på Nord-Jæren og framkommelighet på veger i regionen. Det vil derfor være behov for å se på løsninger som sikrer overordna mål for transport og mobilitet, samtidig med av større industrimiljø med mange ansatte utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.

Havneinfrastruktur henger tett sammen med grønn industri og er satt som et kriterium
for prioritering av regionale sjønære arealer. Retningslinjene i dette avsnittet forholder seg til grønne energibærere i form av ladeinfrastruktur og produksjon/distribusjon av hydrogen og ammoniakk for sjøtransport, som et ledd i å utvikle grønne korridorer/nullutslipps sjøtransportkorridorer.

 

6.7 Miljø- og naturressurser

Klimaendringer og tap av natur er noen av vår tids største globale utfordringer. Rogaland har verdifulle naturressurser vi skal forvalte i et generasjonsperspektiv. Arealinngrep for industriutvikling vil isolert sett ha en betydelig negativ påvirkning på natur. For å kompensere for dette legger planen opp til flere grep for å sikre at naturmangfoldet ivaretas.

• Optimal forvaltning av næringsarealene i kommuneplanen
  Lite attraktive områder med høy grad av konflikt bør tilbakeføres til LNF ved revisjon av kommuneplanene. Dette vurderes hvert fjerde år. Endringer i næringslivets behov og mer kunnskap om miljøverdier bør legges til grunn for nye revisjoner. I den grad arealer blir funnet uegnet, og andre blir funnet mer egnet, bør en gjennomføre justeringer i arealplanen.
• Restaurering av natur og økologisk kompensasjon

  I tråd med tiltakshierarkiet bør utbygger først, etter en nyttekostnadsvurdering, søke å velge et alternativ som unngår negativ påvirkning på naturen, deretter begrense konsekvensene som ikke
  kan unngås og istandsette direkte effekter i etterkant av utbyggingen. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å avbøte tap av natur. Tapt natur bør erstattes ved å restaurere tapt natur i andre områder. Natur og miljøverdier kan imidlertid også ivaretas gjennom regulering og detaljutforming av et gitt område. Restaurering av natur kan på den måten også løse eventuelle behov for overvannsproblematikk eller skjerming av virksomheten i området

 

 

 

6.8 Risiko og sårbarhet

Risiko og sårbarhet er et relevant tema for areal- og kraftkrevende virksomhet. Store arealer og anlegg vil kreve tilpasninger for å forebygge mulig naturskade i form av ras og flom. Enkelte virksomheter vil være svært sensitive, for eksempel datasenter som setter høye krav til sikkerhet og driftssikkerhet. Datasenter vil også kunne være en viktig aktør med tanke på samfunnskritiske funksjoner. Selv om forskriften ikke omfatter datasenter, vil datasenter gjennom å være leverandør av elektroniske tjenester ivareta samfunnskritiske funksjoner. Dette må det tas høyde for i planlegging av areal og kraftkrevende virksomhet der datasenter er tenkt som mulig etablerer.

Samtidig vil også areal- og kraftkrevende virksomheter i form av prosessindustri, batterifabrikker, hydrogen og ammoniakkproduksjon med mer kunne karakteriseres som storulykkevirksomheter som setter krav til naboskap, beredskap med mer.

Samfunnskritiske funksjoner i form av kraft og energiforsyning, samt transportkritisk infrastruktur i form av veger og havner omhandles også av planen. Det forutsettes at nødvendige hensyn til samfunnskritiske funksjoner blir ivaretatt i planlegging på alle nivåer.