5.1 Grønn industriutvikling

Stort verdiskapings- og sysselsettingspotensial

Tilstedeværelsen av en kraftforedlende og maritim industri i verdensklasse gjør at Rogaland har et solid utgangspunkt for å gripe industrielle muligheter i forbindelse med avkarboniseringen av samfunnet.

Rogaland må videreutvikle sin sterke posisjon innenfor kraftforedlende- og maritim industri ved å utvikle verdensledende klynger inn mot vekstmarkeder hvor fylket har komparative fortrinn.

For at Rogaland skal få mest mulig tilbake for arealer og kraft som brukes på denne type virksomhet, er det bred enighet om at det må satses på virksomhet som har høyt verdiskapings- og sysselsettingspotensial og som i tillegg bygger opp under det
grønne skiftet eller bidrar til grønn omstilling. Dette innebærer blant annet at etablering av virksomheter uten samfunnsnyttig formål og lokal verdiskaping bør begrenses.

Det ligger et stort verdiskapings- og sysselsettingspotensial i verdikjeder, støttenæringer og Fou-virksomhet tilknyttet kraftforedlende- og maritim virksomhet. For eksempel vil det herunder også kunne være potensiale for å skape helt nye virksomheter basert på dyp tradisjonell domenekunnskap kombinert med avansert kompetanse på doktorgradsnivå eller tilsvarende. Et innovativt økosystem vil kunne omfatte et mangfold av arbeidsplasser innenfor FoU-aktivitet og leverandør- og servicevirksomhet.

Aktivt virkemiddelapparat

Ved å være i front på dette området vil man i Rogaland være i posisjon til å oppdage mangelfulle insentiver og/eller risikoavlastning knyttet til lavsutslippsetableringer eller innovasjonsvirksomhet på et tidlig tidspunkt. Dette bør i såfall tas opp med nasjonale myndigheter for å styrke nasjonal politikk og virkemiddelapparat på dette området.

Posisjonen som Rogaland tar sikte på å bygge opp innenfor dette området må gjøres kjent både nasjonalt og internasjonalt. Investorer og bedriftseiere som ønsker å etablere seg i Rogaland må vite hvor de skal henvende seg og de må få god oppfølging og veiledning.

Hydro Karmøy. Hydro Karmøy

 

5.2 Klimaomstilling og livskraftig naturmiljø

Klimaendring og tap av natur er noen av vår tids største globale utfordringer. Endringer i arealbruk og naturinngrep er den største trusselen mot artsmangfoldet, også i Rogaland. Flertallet av truede arter i Rogaland er avhengige av kulturlandskapet og urørte naturområder. Det må vernes om matjord og viktige naturtyper som myr og våtmark. Det er også viktig å ivareta marint mangfold på havbunnen.

Det er viktig å bygge ned minst mulig arealer. Gjenbruk og transformasjon av allerede brukte arealer bør prioriteres ved tilrettelegging for grønn industri. Etablering i eksisterende industriområder eller på frigjorte industritomter har den fordelen at en unngår nye inngrep i uberørt natur eller matjord.

Dersom det ikke er mulig å gjenbruke eller transformere arealer bør økosystemer og arealer tilsvarende det som eventuelt går tapt i forbindelse med industrietableringer restaureres. Tilrettelegging for grønn industri innebærer også at det bør tilstrebes balanse i naturregnskapet. Dette er noe internasjonale miljøstandarder også legger opp til, og som multinasjonale selskaper gjerne ønsker å etterleve. Gjennom restaurering eller tilbakeføring av natur et annet sted kan den grønne industrien bidra positivt i møtet med både klimakrisen og naturkrisen.

For å imøtekomme intensjonene om restaurering av økosystemer og arealer vil fylkeskommunen som en del av planens handlingsprogram gjennomføre en kartlegging av potensialet for restaurering av natur- og økosystemer. I de regionalt prioriterte næringsområdene skal natur- og kulturverdier og jordvern så langt som mulig hensyntas ved utvikling av områdene.

Sirkulær økonomi øker verdiskapingen, reduserer behovet for naturinngrep, og gjør at vi får mer ut av naturressursene. Sirkulær økonomi og industriell symbiose drives fram både av internasjonale rammebetingelser, som eksempelvis EUs taksonomi, og av industrien selv. Samlokalisering av verdikjeder skaper synergier på flere områder som eksempelvis kunnskapsdeling, energi- og materialgjenvinning.

Kraft er en knapp ressurs og både produksjon og framføring av kraft vil i mange tilfeller innebære inngrep i naturen. Det er derfor viktig at energien som gjøres tilgjengelig for denne type virksomhet utnyttes på en best mulig måte gjennom bruk av overskuddsvarme og tilrettelegging for sirkulære løsninger.

Offentlig sektor anskaffer varer og tjenester for betydelige beløp. Denne innkjøpsmakten kan brukes til å stille krav som fremmer innovasjon og utvikling av grønnere produkter og tjenester.

Elisabeth Tønnessen

 

5.3 Krafttilgang og energiutnyttelse

Omstilling til grønn industri er tuftet på ren og rimelig fornybar kraft

Rogaland er et kraftfylke med høy produksjon av kraft som det finnes et potensial for å videreutvikle. Mye av produksjonen blir imidlertid transportert ut av regionen, og nettet som går ut til kysten der behovet er størst, er relativt svakt. Regionens største utfordring for å realisere mulighetene i det grønne skiftet, vil fram mot 2030 være knyttet til nett og distribusjonen av kraft, samt høyt prisnivå. Det er derfor behov for økt tempo i nettutviklingen og at Rogaland blir høyt prioritert i nasjonale planer for nettutvikling.

Bedre og raskere prosesser

Det vil også være behov for å tilføre mer kraft inn i kraftsystemet. Muligheter for å øke produksjonen av kraft, samt tilføring av ny fornybar kraft gjennom ilandføring i Rogaland bør utnyttes.

Tilgang på kraft bestemmes av strømnettet og ikke minst av transformatorstasjonenes lokalisering. Utbyggingen av strømnett og lokalisering av transformatorstasjoner skjer med utgangspunkt i behovet for å transportere kraft og er ikke samordnet med strategier for utvikling av næringsarealer.

Det er derfor behov for bedre samordning av nettutvikling og utvikling av næringsarealer på regionalt nivå. En del av dette kan løses gjennom bedre samordning av prosessene regionalt, men det vil også være behov for et plansystem som ivaretar behovet for samordnet areal-, kraft-, og transportplanlegging på en langt bedre måte enn i dag.

For å redusere konfliktnivået er det viktig at nye prosjekter blir utviklet på en måte som minimerer behovet for naturinngrep og ikke blir til unødig ulempe for befolkningen. I dette arbeidet vil Rogaland fylkeskommune kunne spille en viktig rolle.

Utvikle innovative og framtids­ rettede løsninger

Utfordringene knyttet til produksjon og framføring av kraft medfører behov for at
det utvikles innovative og framtidsrettede løsninger for lokal produksjon og -utnyttelse av energi. I tillegg er det viktig at energien som er tilgjengelig utnyttes på en best mulig måte gjennom bruk av overskuddsvarme og tilrettelegging for sirkulære løsninger.

Kraftforsyningen representerer en grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Selv kortvarige avbrudd kan medføre store konsekvenser for andre viktige samfunnsfunksjoner og den enkelte innbygger. Kraftforsyning er derfor naturlig nok definert som en samfunnskritisk funksjon. Dette innebærer at forsyningssikkerhet må stå sentralt, og at hensynet til verdiskaping og klima og miljø må veies opp mot dette.

Sønnå kraftverk i Sauda kommune. New Kaupang

 

5.4 Gode lokaliseringsmuligheter

For å tiltrekke seg nye grønne industrietableringer må Rogaland ha nok attraktive og bærekraftige næringsarealer. Samtidig må det unngås tap av viktige arealer for matproduksjon, naturmangfold, friluftsliv og andre samfunnstjenlige formål samt unngå økte klimagassutslipp fra avskoging.

Denne type virksomhet har ofte behov for store arealer og mye kraft på samme sted, samtidig som det også er behov for arealer for helhetlige verdikjeder og sirkulær økonomi.

Rogaland har en attraktiv portefølje av lokaliseringsmuligheter for grønn industri som dekker ulike behov og preferanser og som har en god geografisk fordeling slik at den omfatter bo- og arbeidsmarkeder i alle deler av fylket. Utfordringen er at bare noen få av disse er klargjorte for etableringer.

Haugaland næringspark, Tysvær kommune. Haugaland Næringspark

«Time to market» er et viktig konkurransefortrinn

Det er stor konkurranse både nasjonalt og internasjonalt om å tiltrekke grønne investeringer og «Time to market» er et viktig konkurransefortrinn. «Time to market» er tiden det tar fra valg av lokasjon til mulig oppstart av produksjon. Regioner som kan tilby byggemodne næringsparker i tråd med kravene fra internasjonale selskaper har derfor et stort konkurransefortrinn. Nedbygging av natur, jordbruksareal og karbonrike arealer bør unngås.

Store komplekse industriinvesteringer har ofte korte tidshorisonter for realisering. Det er behov for bedre og mer effektive offentlige beslutnings- og planprosesser uten at dette går på bekostning av gode prosesser knyttet til medvirkning og et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger.

Viktig med tilgang på mineraler

Tilgang på mineraler er en viktig forutsetning for det grønne skriftet. Både i produksjon av batterier, solceller og havvindmøller er det behov for en rekke mineraler som det er knapphet på i dag. Utvinning av mineraler er regulert både av mineralloven og plan- og bygningsloven. Tilrettelegging av mineralutvinning vil derfor kreve samordning og tilrettelegging av gode myndighetsprosesser.

 

5.5 Relevant kompetanse

Kompetansebehovet er sammensatt

Tilgang på tilstrekkelig arbeidskraft med rett kompetanse vil være en viktig faktor for å lykkes med det grønne skiftet, samtidig som framtidsrettede arbeidsplasser er en viktig motivasjon for å satse på ny grønn industri. For at omstillingen skal resultere i mange nye arbeidsplasser må kompetansen som denne næringsvirksomheten har behov for være tilgjengelig.

Elektrifiseringen av samfunnet medfører at det er behov for å utdanne studenter innenfor elektrofag og IT-fag i fylket.

Kompetansebehovet til nye former for areal- og kraftkrevende virksomhet er sammensatt, men alle har behov for yrkesfaglig og teknisk kompetanse. God tilgang på kompetanse vil kunne være et fortrinn i konkurransen om å tiltrekke denne type virksomhet.

Rogaland har allerede mye kraftkrevende industri som skal ivaretas og videreutvikles i det grønne skiftet. I denne industrien finnes det betydelig kompetanse som er viktig å beholde og videreutvikle.

Arbeidsstyrken i Rogaland har høy teknisk kompetanse på fagarbeider- og ingeniørnivå som er relevant for noen næringer innenfor areal- og kraftkrevende virksomhet. Disse næringene vil dermed bidra til å styrke utviklingen på områder hvor fylket kan koble eksisterende kompetansefortrinn med nye markedsmuligheter. Dette er i tråd med smart spesialiseringsmetodikk som Rogaland fylkeskommunes nærings- og innovasjonsstrategi bygger på.

Mye av den tekniske kompetansen på fagarbeider- og ingeniørnivå er sysselsatt i petroleumsvirksomheten, som for tiden er preget av et høyt aktivitetsnivå som forventes å vedvare fram mot 2026. Dette innebærer at det på kort sikt kan være begrenset tilgang på arbeidskraft.

Enkelte deler av areal- og kraftkrevende virksomhet, som eksempelvis batteriproduksjon, representerer en virksomhet som regionen i liten grad har erfaring med, og hvor det antas at regionen i stor grad må bygge opp kompetanse for å imøtekomme behovet. Rogaland må være attraktiv for internasjonal høykompetent arbeidskraft som det vil kunne være behov for i oppbyggingen av denne type virksomhet.

Målet om å utvikle helhetlige verdikjeder og sirkulærøkonomi vil også kunne medføre behov for kompetanse som Rogaland i liten grad har tilgang på. I denne sammenheng vil det blant annet være behov for kompetanse innenfor digitalisering og bærekraftig bruk av energi.

Det vil være behov for spesialiserte utdanningsløp både på fagarbeider- og ingeniørnivå rettet mot kompetansebehovene i disse næringene, og utdanningstilbudet bør gjøres tilgjengelig for potensielle arbeidstakere som har tilknytning til de stedene som arbeidsplassene forventes å komme.

Det er viktig å videreutvikle de statlige utdanningsinstitusjonene i Rogaland. Det må legges til rette for at universitets- og høyskolesektoren i Rogaland og øvrige regionale forskningsinstitusjoner, offentlig sektor og næringslivet er posisjonert til å få tildelt og gjennomføre FoU-prosjekter i nasjonal og Europeisk regi. Det er viktig at regionen øker sin forskningshøyde gjennom riktige virkemidler sammen med fylkets universitet og høyskoler, samt andre forskningsinstitusjoner.

Det vil også være viktig at utdanningsinstitusjonene har god kjennskap til næringslivets kompetansebehov. Her vil regionalplan for kompetanse, som Rogaland fylkeskommune er i gang med å utarbeide, kunne spille en viktig rolle.

Elisabeth Tønnessen