Regionalplan for grønn industri

8 Vedlegg til planen

  • Kunnskapsgrunnlag (Oslo Economics)
  • Det norske kraftsystemet – fokus Rogaland (Aabø power consulting)
  • Industrielle synergier, kompetansebehov og areal krav (NORCE)
  • Kunnskapsgrunnlag arealer og kraft (Rogaland fylkeskommune)
  • Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse (Rogaland fylkeskommune)

Du finner mer informasjon og dokumenter på plansiden til regionalplan for grønn industri

Jærlandskap sett fra luften. Foto - Klikk for stort bilde Øyvind Nesvåg

8.1 Definisjoner og ordforklaringer

ABC prinsippet
ABC prinsippet legger opp til at lokalisering av arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om «rett virksomhet på rett sted» – det vil si at næringsvirksomheter finner lokalisering i næringsområder som passer med virksomhetens areal- og transportbehov.

Arealeffektivitet
Arealeffektivitet er et mål på hvor effektivt man utnytter bebygde arealer.

Arealnøytralitet
Med arealnøytralitet menes å gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd, fremfor å bygge ned landbruksarealer og natur.

Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Distribusjonsnettet
Distribusjonsnettet forsyner sluttbrukerne (husholdninger, tjenesteyting og industri). Distribusjonsnettet omfatter spenninger fra og med 22 kV og helt ned til 230 V lavspenningsnettet, som forsyner vanlige husholdninger.

FNs bærekraftmål
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Målene gjelder for alle land og er verdens felles arbeidsplan for blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringene.

Industrielt økosystem sone
Ideen om et industrielt økosystem omhandler effektiv bytting av avfallsprodukter og halv- fabrikata mellom bedrifter, en parallell til de individuelle organismene i et biologisk økosystem. Avfallet fra en industri blir til råstoff for en annen industri.

Jordbruksareal/dyrka jord
Omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Kraftforedlende industri
(også kjent som kraftintensiv eller kraftkrevende industri) er virksomhet med et særskilt høyt forbruk av elektrisk energi i forhold til verdien av produsert vare.

Klima
Klima er gjennomsnittsvær (temperatur, nedbør, vind, m.m.) over en lengre periode med de typiske værmønstrene for et bestemt sted.

Landbruks­-, natur-­ og frilufts­områder (LNF)
Arealformål i plan- og bygningsloven som angir områder for landbruk, natur og friluftsliv samt reindrift. Her er det i utgangspunktet kun tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for landbruksdrift. Det er også tillatt å sette i verk tilretteleggingstiltak for friluftsliv. I noen tilfeller åpnes det for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse i LNF-områder.

Naturnøytralitet
Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned. Til forskjell fra arealnøytralitet indikerer naturnøytralitet også at kvaliteten på naturen og økosystemene skal opprettholdes.

Naturkrisen
Tap av naturmangfold; som planter, dyr og andre levende organismer

Nullvekstmålet
Nullvekstmålet for personbiltransport ble opprinnelig lagt til grunn av Stortinget i klimaforliket i 2012. Målet har siden blitt et viktig mål i nasjonal transportplan og byvekstavtalene for storbyområdene, inkludert Nord-Jæren.

I 2020 ble nullvekstmålet videreutviklet og er nå formulert slik: «I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.»

Næringsområder med høy urbaniseringsgrad; Kategori A
Næringsbebyggelse med høy arbeidsplass- og/ eller besøksintensitet og bymessig utforming med høy arealutnyttelse. Eksempel: kontor og tjenesteyting.

Næringsområder med allsidig virksomhet; Kategori B
Næringsbebyggelse med middels arbeidsplassog besøksintensitet og middels arealutnyttelse. Eksempel: kombibygg med kontor og produksjonslokaler.

Næringsområder for arealkrevende virksomheter, Kategori C
Næringsbebyggelse med lav arbeidsplassog besøksintensitet og lav arealutnyttelse. Eksempel: industri og lager.

Regionale næringsområder
Regionale næringsområder er områder av særlig stor betydning for næringslivet
i planområdet, som følge av eksisterende næringsvirksomhet, utbyggingspotensial, tilgjengelighet til sentral transportinfra- struktur eller tilgang til større sjørettet areal.

Regionalnettet
Nettnivået under transmisjonsnettet er regionalnettet, som er bindeleddet mellom transmisjonsnettet og nettnivået under. Normale spenningsnivåer i regionalnettet er 132 og 66 kV.

Regional retningslinje
Retningslinjer i regionalplanen er «regionale spilleregler» for å oppnå omforente mål for utviklingen i regionen. Retningslinjer til regional- plan er forankret i plan- og bygningsloven og kan være grunnlag for regionale myndigheter og statsetater for å fremme innsigelse hvis planforslag er i strid med disse.

Ressurspyramiden
Ressurspyramiden (avfallspyramiden) illustrerer prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- politikk, og er benyttet som prinsipp i blant annet Regionalplan for massehåndtering på Jæren.

Transmisjonsnettet
Transmisjonsnettet er hovedveiene i kraft- systemet og forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre. Transmisjonsnettet omfatter også overføringsledninger til utlandet. Transmisjons- nettet består i hovedsak av kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, men i enkelte deler av landet inngår også kraftledninger med 132 kV spenning.

Virkemiddelapparatet (I denne sammenheng: Det næringsrettede virkemiddelapparatet)
Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av virkemidler som direkte eller indirekte skal stimulere til mer innovasjon og verdiskaping i næringslivet. De næringsrettede virkemidlene kalles gjerne den lille næringspolitikken, mens summen av politikkområdene som påvirker næringslivets utvikling kalles gjerne den store næringspolitikken.

Økosystem
I naturmangfoldloven (Ot.prp. nr. 52 (2008 – 2009)) er økosystem definert som «et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikro- organismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet».