4 Industrielle muligheter

Endringer og nye behov skaper muligheter for Rogalands innovative og endringsdyktige næringsliv.

Verden er i endring og nye utfordringer og behov må løses

Dette skaper muligheter for Rogalands innovative og endringsdyktige næringsliv. – Hva trenger verden som vi kan fikse? En mer analytisk tilnærming vil være; hvilke megatrender gir markedsmuligheter, med utgangspunkt i Rogaland sine komparative fortrinn, eller – for å bruke smartspesialiseringsterminologien – gjennom nye kombinasjoner av Rogalands eksisterende kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

Rogaland har lange tradisjoner innenfor kraftforedlende industri, maritim industri og utvinning av mineraler og råmaterialer. Dette er næringer som i stor grad står for løsninger på noen av utfordringene man står overfor i det grønne skiftet.

Det er først og fremst bedriftenes eget ansvar å utnytte markedsmulighetene i det grønne skiftet, men offentlige myndigheter kan bidra med å sikre tilgang til kraft, gode lokaliseringsmuligheter og relevant kompetanse, samt være et godt vertskap. Regionalplan for grønn industri tar sikte på å skape forutsigbarhet og rom for utvikling.

Offentlige myndigheter kan også ta en aktiv rolle som brukerkunde i utviklingen av helt nye verdikjeder hvor det noen ganger kan være en «høna eller egget»-problematikk. – Altså om man skal starte med å utvikle markedet eller produksjonen først.

Teknologi og marked utvikler seg hurtig og vil kunne medføre endrede behov. Konkretisering av hvordan fylkeskommunen skal være en aktiv pådriver i utviklingen av grønn industri gjennom egne virkemidler og aktiviteter settes i fylkeskommunens nærings- og innovasjons- strategi som evalueres og endres årlig.

Kraftforedlende industri

Rogaland er et kraftfylke der nær 80 prosent av vassdragene er utbygd med 126 mini- og småkraftverk og 26 større kraftstasjoner. Blant disse er Nord-Europas største kraftverk, Ulla-Førre.

Kraftforedlende industri har røtter tilbake til industribyggingen i Norge. Smelteverket i Sauda og aluminiumverket på Karmøy er eksempler på kraftforedlende bedrifter med lang historie i Rogaland.

I global sammenheng produserer tradisjonell kraftforedlende industri i Norge allerede med et lavt klimafotavtrykk. Samtidig står denne industrien for noen av de største punktutslippene av CO2. Ved omstilling av prosesser og videre elektrifisering for å kutte CO2-utslipp vil kraftbehovet i denne industrien sannsynligvis øke ytterligere.

I årene som kommer er det et betydelig vekstpotensial innenfor «nyere» typer virksomhet som har behov for store mengder kraft, slik som batteriproduksjon, hydrogen- og ammoniakkproduksjon, datasenter- virksomhet og landbasert oppdrett. Det kan også forventes at den teknologiske utviklingen vil åpne for nye industrielle muligheter som man ikke har kjennskap til i dag.

Aluminiumverket på Karmøy. Hydro Karmøy

Batterier anses som en kjerneteknologi for omstillingen til fornybar energi, særlig i transportsektoren. Batterier er også relevante for andre formål, som for stabilisering av strøm- nett, energiforsyning og energilagring. Fremveksten av en europeisk batteriindustri drives frem av EUs målsetting om strategisk autonomi og ambisjonen om å bringe batteriproduksjonen nærmere europeisk produksjon og bruk. Det ventes kraftig vekst i etterspørselen etter batterier i tiden fremover, og en rekke analysebyråer anslår en mangedobling av samlet global etterspørsel etter batterikapasitet frem mot 2030.

Regjeringens batteristrategi legger opp til å støtte opp under «pilotkommuner» som Tysvær, som er godt posisjonert for store etableringer i batteriverdikjeden.

Hydrogen, produsert med ingen eller lave utslipp, er en energibærer med betydelig potensial til å redusere klimagassutslipp fra en rekke sektorer. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor direkte elektrifisering, batterier eller annen nullutslippsteknologi ikke er egnet, noe som i dag gjelder først og fremst industrien og deler av transportsektoren, samt husholdninger i en del europeiske land hvor man har bygd ut en omfattende gassinfrastruktur. Norge har gode forutsetninger for produksjon av hydrogen med ingen eller lave utslipp. Det kan gjøres enten gjennom elektrolyse basert på fornybar kraft eller ved reformering av naturgass med CO2-håndtering som forutsetter tilgang på kraft, naturgass og plass til CO2-lagring. Det er flere initiativer i Rogaland knyttet til hydrogen- og ammoniakkproduksjon. Det største kjente initiativet er Hy2gens prosjekt om en storskalaproduksjon av grønn ammoniakk i Sauda.

Volumet av data som blir produsert, lagret, kopiert og konsumert på verdensbasis er i enorm vekst. Datadreven økonomi gir økt etterspørsel etter datasentertjenester. Mange viktige funksjoner i samfunnet, som helse, politi og transport, hviler på tjenester som blir leverte av datasenter. Norge har mange forutsetninger for å være et svært attraktivt land for etableringer av datasenter, med overskudd på fornybar energi, lave strømpriser, god digital infrastruktur, et kjølig klima, politisk og økonomisk stabilitet og driftssikkerhet (avbruddsfri, rimelig og skalerbar strøm). Norge kan tilby rene og grønne løsninger og slik bidra til en mer bærekraftig dataøkonomi på verdsbasis.

For å utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi og stadig større mengder data, trenger industrien tilgang til datasentre, bredbånd og mobilnett av høy kvalitet og sikkerhet.

Landbasert oppdrett er en voksende næring i Rogaland og flere store oppdrettsselskap har pågående utbygginger av landbasert oppdrett.

Maritim industri

Rogaland har en stor maritim klynge hvor store deler av klyngen er knyttet til olje- og gassindustrien. Selv om man regner med at investeringene på norsk sokkel knyttet til olje- og gassindustrien vil reduseres, vil drift- og vedlikehold av installasjoner relatert til denne industrien fortsatt være et betydelig markedsområde for den maritime industrien i fylket i mange tiår framover.

Det er imidlertid ventet at den maritime industrien på lengre sikt, og spesielt i Rogaland, vil trenge flere bein å stå på. Nye muligheter for denne industrien kan blant annet ligge i overgangen til lav- og nullutslippsfartøy, CO2-håndtering, utbygging av havvind og fiskeoppdrett til havs, samt eventuelt også leting etter- og utvinning av marine mineraler hvis det åpnes for dette.

Vindmøller til havs kan bli et betydelig markedsområde for den maritime klyngen i Rogaland. Nexans

FNs sjøfartsorganisasjon har satt et mål om minst 50 prosent utslippsreduksjon innen 2050, mens kun 5 prosent av verdensflåten består av lav- og nullutslippsfartøy i dag. Den maritime klyngen i Rogaland har rederier som etterspør slike fartøy og leverandører innenfor design og utrustning av nullutslippsfartøy.

Industrisektoren sto for om lag 24 prosent av de samlede globale klimagassutslippene i 2019, hvorav storparten kommer fra større punktutslipp. Det vil være svært vanskelig å unngå alle utslipp av CO2 fra industrien, og for å oppnå netto null utslipp i 2050 anses det som nødvendig med permanent fjerning av karbon fra atmosfæren. CO2-fangst og -lagring (CCS) fra punktutslipp i industrien kan være et betydelig bidrag i dette. Med egnede geologiske lagringsformasjoner på norsk sokkel, kan Norge spille en sentral rolle i den videre utviklingen av CO2-håndtering som et viktig klimatiltak. Utvikling av transport- og lagringsinfrastruktur for CO2-håndtering representerer nye markedsmuligheter for den maritime næringen.Det planlegges for CCS infrastruktur i Rogaland som vil legge til rette for raskere utslippskutt.

Verden har et stort behov for fornybar energi og havvind er et satsingsområde både nasjonalt og internasjonalt. Norske myndigheter har ambisjoner om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040 og det er åpnet for bunnfaste turbiner i Sørlig Nordsjø II og flytende turbiner på Utsira Nord.

En stadig voksende verdensbefolkning medfører økt etterspørsel etter proteiner. Et stadig større press på arealene både på land og langs kysten gjør at fiskeoppdrett offshore ses på som en løsning. Gjennom fiskeridepartementet har regjeringen gitt 20 utviklingstillatelser for prosjekter «med betydelig innovasjon og investeringer» som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Flere av disse er relatert til offshore virksomhet.

Både havvind og fiskeoppdrett offshore vil kunne bli et viktig markedsområde for den maritime industrien både i utbyggings- og driftsfasen med blant annet behov for nye type installasjoner og fartøy.

Omstilling til disse nye markedsområdene bygger på erfaring, kompetanse og kapital som er opparbeidet gjennom flere tiår. Offentlige myndigheter må sikre industrien rom for å utvikle seg inn mot de nye markedsområdene gjennom tilrettelegging av infrastruktur og arealer.

Mineraler og råmaterialer

Stabil og langsiktig tilgang til råvarer med lavt klima- og miljøfotavtrykk er en forutsetning for å utvikle en grønn industri. Mineraler og metaller er essensielle innsatsfaktorer i svært mange produkter og prosesser vi vil være avhengige av for å gjennomføre det grønne skiftet.

Som følge av omstillingen fra fossil til fornybar energi ventes behovet for ulike mineraler og metaller å øke, noe som kan føre til knapphet og høyere priser. Det internasjonale energibyrået (IEA) har advart om at verdens klimaambisjoner ikke står i forhold til tilgangen på de kritiske mineralene som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet med dagens teknologier. En stor del av verdens mineral- og metallutvinning og prosessering skjer i tillegg utenfor Europa, noe som gjør industrielle verdikjeder i Norge og andre europeiske land mer utsatt når det gjelder forutsigbar tilgang på denne type råvarer. Det er derfor viktig å øke norsk industris tilgang til kritiske råvarer.

Norge og Norden har et stort potensial for ytterligere produksjon av kritiske mineralressurser. Ifølge en rapport utarbeidet av nordiske geologiske undersøkelser i 2021 kan Norden sikre forsyningen av «nesten samtlige metaller og mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet».

Rogaland har forekomster av mineraler som er nødvendige for elektrifiseringen og det grønne skiftet. Spesielt i Bjerkreim-Egersund området er det potensial for utvinning av store mengder mineraler. Denne forekomsten kan gi bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser i ulike deler av industrien, samtidig som den kan gi Norge og resten av verden tilgang til kritiske mineraler utvunnet etter høye standarder for bærekraft, etikk og miljø.

I tillegg kommer muligheten for økonomisk lønnsom mineralvirksomhet på havbunnen på norsk kontinentalsokkel.