2 Innledning

Verden står i dag både overfor en klimakrise og en naturkrise og de to krisene forsterker hverandre. Dette krever nytenkning og utvikling av industrielle løsninger som er forenlig med planetens tålegrense.

Verden står overfor et skifte

Gjennom Parisavtalen har FN-landene forpliktet seg til å begrense global oppvarming til maksimalt 2 grader, og helst 1,5 grader, sammenliknet med før-industriell tid. Noe av den nødvendige politikken for å nå målene i Norge og EU er reflektert blant annet i regjeringens Grønt industriløft og EUs Green Deal. Videre definerer EUs taksonomi hvilke former for næringsaktivitet som anses som bærekraftige, og hvilke som ikke gjør det. Næringslivet skal være en del av løsningen
på dagens utfordringer.

Gjennom naturavtalen har FN-landene forpliktet seg til å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030 og verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver. 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.

En grønn omstilling vil gi muligheter for etablering av ny bærekraftig industri og næringsvirksomhet. Både i EU og Norge er det høye ambisjoner for oppbygging av ny industri og arbeidsplasser basert på grønne og bærekraftige verdikjeder og det er utarbeidet strategier og etablert støtteordninger for å bidra til dette.

Grønn industri skal bidra til å løse klima- og naturkrisen

Målet om klimanøytralitet sammen med mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling ligger til grunn for begrepet «grønn industri». Dette innebærer mindre forurensning, lavere klimagassutslipp, bedre beskyttet biologisk mangfold, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser.

Grønn industri utvikler teknologier, produkter, tjenester eller innsatsfaktorer som legger grunnlag for at andre sektorer kan bli mer bærekraftige. I tillegg utvikles grønn industri gjennom bedre ressursutnyttelse, bedre avfallshåndtering og redusert forurensing.

Regionalplan for grønn industri legger til rette for bedre ressursutnyttelse gjennom tydelige strategier og retningslinjer for industriell symbiose, arealeffektivitet og naturrestaurering dersom jomfruelige områder må tas i bruk.

Det forventes stor vekst innenfor grønn industri framover fordi denne type virksomhet er nødvendig for å få til elektrifisering og digitalisering av samfunnet. Det er viktig at man lykkes med dette for å håndtere klimakrisen. Dette er med andre ord en type virksomhet som verden har behov for og som Rogaland kan bli veldig gode på.

Global grønn omstilling gir muligheter for nye bærekraftige arbeidsplasser i Rogaland

Som følge av en forventet nedgang i petroleumsvirksomheten har Rogaland mer enn noen andre fylker behov for nye arbeids- plasser og omstilling av næringslivet på lengre sikt. I Perspektivmeldingen legger regjeringen til grunn en nedgang i petroleumsnæringen på 65 prosent fram mot 2050.

Dette er en omstilling som Rogaland har gode forutsetninger for å lykkes med. Regionalplanen viser hvordan Rogaland bør posisjonere seg for å utnytte mulighetene i det grønne skiftet, men viser også hvordan Rogaland kan bidra til å oppfylle de nasjonale ambisjonene som blant annet kommer til uttrykk gjennom regjeringens veikart for grønt industriløft. Lykkes Rogaland med grønn omstilling så lykkes også Norge!

Grønn industriutvikling må spille på lag med naturen

Ny grønn industri har ofte behov for store arealer og mye kraft. Selve næringsvirksomheten - et datasenter eller en batterifabrikk - tar i seg selv stor plass. Framføring av kraft i form av master og transformatorstasjoner innebærer som regel naturinngrep. I tillegg vil produksjon av mer kraft til denne type virksomhet nødvendigvis også medføre inngrep i naturen – enten på land eller til havs.

Vi har i dag både en natur- og en klimakrise. Klimakrisen kan ikke løses ved massiv nedbygging av natur. Dette krever nytenking og utvikling av industrielle løsninger som er forenlige med planetens tålegrenser.

Det er en tett sammenheng mellom tap av natur og utslipp av klimagasser. Intakte økosystemer kan være store lagre av karbon, og ved forringing eller nedbygging vil disse gi utslipp, i tillegg til at naturens evne til opptak og lagring av CO2 reduseres. Samtidig vet vi at intakte økosystemer er mer robuste mot klimaendringer enn forringete økosystemer. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må derfor samlet sett også bidra til å løse naturkrisen, både til lands, i ferskvann og til havs. I tillegg må naturens egenverdi tillegges vekt når man vurderer nye inngrep i natur.

Et overordnet grep kan være bruk av areal- nøytralitet eller naturnøytralitet som styrende for arealpolitikken, hvor forringing av et areal må motsvares med restaurering eller tilbakeføring til naturlig tilstand av et annet.

Slik «motregning» av et areal mot et annet har begrensninger. Det er ikke alle typer natur som kan restaureres innenfor en gitt tidshorisont. Myr og gammelskog kan være eksempler på dette. En god arealforvaltning krever også bedre kunnskap om arter og naturtyper enn vi har i dag gjennom naturkartlegging.

En arealpolitikk som i større grad vektlegger klima og natur vil kunne stimulere til nyskaping når man må klare seg med mindre, eller annet, areal. Dette er en viktig del av omstillingen, og vil kunne gi muligheter for innovasjon og utvikling av næringsliv og nye forretningsmodeller.

Planen inneholder strategier og plangrep for å sikre at grønn industriutvikling skjer på en mest mulig bærekraftig måte.

Eramet Norways mangansmelteverk i Sauda. Eramet Norway

Omstillingen er godt i gang i Rogaland

Omstilling til grønn industri er allerede godt i gang i Rogaland både innenfor tradisjonelle og nye næringer. De siste årene er det kommet en rekke nye initiativ knyttet til batteriproduksjon, hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring, og innenfor havvind. Mange av initiativene tar utgangspunkt i ressurser og kompetansefortrinn hvor Rogaland står sterkt allerede og kobler dette med nye markedsmuligheter. Dette omtales gjerne som smart spesialisering.

Dette er regionalplanens bidrag

Regionalplan for grønn industri tilrettelegger for verdiskaping og nye arbeidsplasser samtidig som den spiller på lag med naturen og andre interesser.

Planen skaper forutsigbarhet for næringslivet gjennom tydelige ambisjoner om grønn industrisatsing i Rogaland. Det er satt av næringsarealer som gir rom for vekst og sirkulære løsninger. Virkemiddelapparatet skal støtte grønn utvikling og innovasjon. Partene i planarbeidet vil legge til rette for tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse.

Transportsystemet skal ivareta fremkommelighet, tilgjengelighet og miljø og kraftnettet skal bidra med sikker og tilstrekkelig strømforsyning

Planen spiller på lag med naturen ved å legge opp til sirkulære løsninger og industriell symbiose. Arealbehovet begrenses ved gjenbruk av allerede brukte arealer og ved at det pekes ut prioriterte arealer for denne type virksomhet. Det legges opp til restaurering av natur- og økosystemer som bygges ned.

Virkemidler for nærings- areal- og kraftsystemutvikling er fordelt på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Regionalplan for grønn industri gir strategisk retning, mobiliserer og samordner bruk av virkemidler for at Rogaland skal nå ambisjonene for grønn industriutvikling. Planen fremmer samarbeid om felles mål framfor sektorlogikk slik at de forskjellige myndigheters og organisasjoners virkemidler understøtter hverandre og bidrar til å nå de målene som er satt. Planprosessen har gitt kunnskap som grunnlag for felles forståelse av muligheter og utfordringer og ført ulike aktører sammen i nye nettverk for å diskutere problemstillinger og mulige løsninger.

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler

Rogaland fylkeskommune er en viktig samfunnsutvikler som tar ansvar for en helhetlig og ønsket utvikling i hele fylket. Regional planlegging er et sentralt verktøy for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen i hele fylket, for å mobilisere aktører og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemidler for utvikling i ulike deler av fylket.

Gjennom planprosessen har Rogaland fylkeskommune bidratt til å utvikle felles forståelse og et helhetlig perspektiv på muligheter og utfordringer innenfor et nytt og relativt komplekst område. Aktører fra ulike sektorer er brakt sammen og det er frambrakt kunnskap om avhengigheter og ulike sektorers rammebetingelser. Det er utviklet en felles forståelse for nødvendigheten av samordning på tvers av kommunegrenser og kunnskap om hvilke innsatsfaktorer som trengs for å nå Rogaland sine ambisjoner innenfor grønn industriutvikling.