5.1 Digitalisering

Samfunnet er i en hurtig endringsprosess der informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) får en stadig større rolle. Koronapandemien akselererte denne utviklingen og gjennomslaget til kunstig intelligens (KI) vil øke tempoet ytterligere. Det finnes store samfunnsmessige gevinster i å øke digitaliseringen av samfunnet og å bedre den digitale infrastrukturen. IKT kan være effektiviserende, blant annet ved å bidra til bedre tjenestetilbud til lavere kostnader (Produktivitetskommisjonen, 2016, s. 8). Tall fra en SSB-undersøkelse om digitalisering i offentlig sektor viser at 8 av 10 kommuner forventer økt kvalitet på tjenester som følge av digitaliseringstiltak. Samtidig forventer kun 1 av 10 kommuner at digitalisering vil føre til redusert bemanning (Statistisk sentralbyrå, 2023).

Må bruke IKT effektivt

Effektiv utnyttelse av IKT vil også være sentralt for større endringer i Rogalands næringsliv. Samfunnet vil gå fra å være en ressursøkonomi, som handler om hvordan samfunnet best allokerer naturressursene, til en kunnskapsøkonomi, som baseres på formidling og utvikling av kunnskap (Produktivitetskommisjonen, 2016, s. 6). Framover vil altså den viktigste forutsetningen for produktivitet være kunnskapsnivået i befolkningen. For Rogaland er det en utfordring at økonomien i stor grad er basert på ressurser. Det kan gi svakere forutsetninger for framtidig vekst sammenlignet med andre regioner. Andre regioner kan stå friere til å investere i framtidens kunnskapsbaserte næringer, mens Rogaland kan bli hengende etter som følge av investeringer i naturressurser.

Krevende omstilling krever digital kompetanse 

Digitaliseringen byr på flere utfordringer. IKT gir raskere omstillingstakt enn tidligere. Omstilling er krevende for både organisasjoner og individer og fordrer digital kompetanse både på bruker- og produsentsiden. Dette kan føre til at en del brukere opplever at tjenester blir mindre tilgjengelige som følge av digitalisering (Liodden, Leirvik, & Holm, 2023). I tillegg er det stor etterspørsel på IKT-utdannede arbeidstakere og det er vanskelig å få tak i nok arbeidskraft. Mangelen på kompetanse og arbeidskraft gir dårligere utsikter for effektiv utnyttelse av mulighetene ny teknologi gir. 

Trenger kompetanse for beredskap 

I digitaliseringen ligger det også et samfunnssikkerhetsperspektiv. Med innføringen av IKT blir samfunnet mer eksponert for både digitale og fysiske trusler mot kritisk infrastruktur og dataressurser. Den økende geopolitiske spenningen, eksemplifisert av Russlands invasjon av Ukraina og forholdet mellom NATO, Russland og Kina, forsterker risikoen for for eksempel cyberangrep og datainnbrudd i Norge. For å effektivt motstå og redusere effekten av slike angrep, er det nødvendig med forbedret beredskap og kompetanse blant både brukere og utviklere av teknologiske løsninger.

IKT gir raskere omstillingstakt enn tidligere.

Unsplash

5.2 Klima- og miljøendringer og grønn omstilling

Den grønne omstillingen refererer til en overgang fra dagens samfunn, som i hovedsak er basert på fossil energi, til et fornybarenergisamfunn. Vi står i en klima-og naturkrise og må begrense den globale oppvarmingen. Gjennom Parisavtalen har FN-landene forpliktet seg til å begrense global oppvarming til maksimalt 2 grader, og helst 1,5 grader, sammenliknet med før-industriell tid. Dette innebærer bruk av energikilder, produkter og tjenester som har lavere utslipp sammenlignet med i dag og som på sikt reduserer CO2-utslippene til netto null for å begrense klima- og miljøkonsekvensene av oppvarmingen (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 51).

Gjennomgripende omstilling 

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil være gjennomgripende. Den krever at virksomheter endrer sine produkter, tjenester og prosesser og at hver enkelt endrer sitt adferdsmønster for å redusere klimaavtrykket. Innovasjon og teknologiutvikling er suksessfaktorer for å få en grønnere økonomi der det offentlige, store bedrifter men også små-og mellomstore bedrifter spiller viktige roller (Harstad, Meland, Smeland, & Fjelldal, 2023). Regjeringen har i arbeidet med det grønne industriløftet pekt ut noen særlige satsingsområder, som havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustrien, maritim industri, skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi.

Har nest høyest utslipp 

Den forventede nedgangen i petroleumsvirksomheten gjør at Rogaland må omstille næringslivet og skape nye arbeidsplasser i større grad enn andre fylker i Norge. Klimaregnskapet til Miljødirektoratet viser at Rogaland har nest høyest utslipp av fylkene i Norge, etter Vestland (Miljødirektoratet, 2023). Utslippene skyldes i hovedsak olje og gass, industri, jordbruk og sjøfart. Lykkes Rogaland med den grønne omstillingen, lykkes også Norge.

Har gode forutsetninger for å lykkes 

Rogaland har gode forutsetninger for å lykkes innen regjeringens satsingsområder (Rogaland fylkeskommune, 2023). Det har kommet en rekke initiativ innen batteri, hydrogen, karbonfangst og lagring, og havvind som tar utgangspunkt i kompetansen som finnes i fylket. Det finnes i dag en komplett verdikjede innenfor olje og gass med betydelig kompetanse og ressurser som kan anvendes for å sikre grønn vekst i energisektoren. Rogaland har også kompetanse til å videreutvikle vannkraftproduksjonen som skal bidra til å forsyne landet med energi i en framtid uten fossile brensler. Videre er den maritime næringen, som tradisjonelt har stått for en betydelig verdiskaping i Rogaland, toneangivende i den grønne omstillingen, for eksempel gjennom satsing på havvind. De maritime bedriftene vil i likhet med olje- og gassektoren kunne levere varer og tjenester til store deler av verdikjeden innenfor havvind. 

Krevende å finne en god balanse 

En sentral utfordring, spesielt innen olje-og gassnæringen, er å allokere arbeidskraft og kompetanse mellom dagens fossile energiutvinning og framtidens fornybare energi på en fornuftig måte. Det er fremdeles et høyt investeringsnivå i olje- og gassnæringen som kan binde opp arbeidskraft, spesielt ettersom lønnsomheten er langt høyere innen fossil enn fornybar energiutvinning. Samtidig er det krevende å finne en god balanse i energiomstillingen ettersom invasjonen av Ukraina har ført til økt etterspørsel etter norsk olje og gass på grunn av energimangel i Europa.

Den forventede nedgangen i petroleumsvirksomheten gjør at Rogaland må omstille næringslivet og skape nye arbeidsplasser i større grad enn andre fylker i Norge.

Unsplash

5.3 Demografiske endringer

Det forventes store demografiske endringer i tiårene som kommer og vi vil få en befolkningssammensetning som er svært ulik den vi har hatt siden industrialiseringen startet på midten av 1800-tallet. Den viktigste demografiske endringen er aldringen av befolkningen. I Rogaland anslår SSB at antallet borgere fra 65 år og oppover nesten vil dobles frem mot 2050 mens antallet under 65 år holder seg på samme nivå som i dag. Mens det i 1950 var det 7 yrkesaktive per pensjonist, anslår SSB at det i 2050 vil være 2 yrkesaktive per pensjonist i Norge. I Rogaland vil det være flest yrkesaktive per pensjonist i området rundt Stavanger (2), mens den i en del distriktskommuner i Dalane, Haugalandet og Ryfylke forventes å være ned mot 1,5 yrkesaktive per pensjonist (Statistisk sentralbyrå, 2020).

Mennesker og kompetanse vil bli mangelvare 

Utviklingen med flere eldre i forhold til arbeidsføre har store konsekvenser for samfunnet. Vi trenger flere folk og ny kunnskap for å gjennomføre den grønne omstillingen og digitaliseringen av samfunnet, men mennesker og kompetanse forventes å bli mangelvare. Samtidig er det et voksende behov for helse- og omsorgstjenester i fylket, og behovet vokser raskere i distriktene enn i byene. Fremskrivninger indikerer at antall årsverk må dobles i kommunale helse- og omsorgstjenester frem mot 2060 (Rambøll Management Consulting og Menon Economics, 2022). Det vil derfor være behov for økning i antall utdannede i sektoren. Men det vil ikke være mulig å utdanne nok folk i helse og omsorg til å håndtere veksten i eldre, og andre tiltak må iverksettes. Regjeringen la i 2023 frem en reform som skal sikre at eldre kan bo hjemme lengre (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023). Hovedmomenter er planlegging, forebygging og målrettede tjenester i eldreomsorgen. Det forventes at digitalisering av tjenester også vil være et viktige for å sikre at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. I dette bildet er også kompetanseheving en nøkkel fordi utviklingen fordrer digital kompetanse både blant eldre og arbeidere i helse og omsorg. 

Krever fleksible utdanningsmuligheter 

En annen viktig demografisk endring er urbanisering. Urbaniseringen har røtter tilbake til 1500-tallet da befolkningsstrømmen fra bygd til by hang sammen med fødselsoverskudd i distriktene og nedgang i antall arbeidsplasser som følge av rasjonalisering og mekanisering i landbruk og industri. Fremover forventes flyttestrømmen fra distrikt til by å minske fordi det stadig blir flere eldre og færre unge, også i distriktene (Kommunal- og moderniseringsdepartmentet, 2020). Selv om en liten andel unge fortsatt vil velge å flytte fra byene til distriktene byr den demografiske utviklingen og befolkningsstrømmen til byene på særskilte kompetanseutfordringer. Unge som flytter til byene for å ta utdanning kommer i svært begrenset grad tilbake til distriktene med tiltrengt kompetanse. I tillegg er kompetansehevingstilbudet i distriktene meget begrenset sammenlignet med i byene. For at distriktsbefolkningen skal få påfyll av kompetanse for å møte framtidens utfordringer kreves fleksible og desentraliserte utdanningsmuligheter i langt større grad enn i dag. 

Innvandring er en stor ressurs 

Demografiske endringer som følge av innvandring byr også på store muligheter og utfordringer på kompetansefeltet. Utenlandsk arbeidskraft, arbeidsinnvandring, står for hele 20 prosent av sysselsettingen i Norge og fyller i så måte udekkede arbeidskraftbehov og reduserer kompetansegapet. I Rogaland er andelen på linje med det nasjonale gjennomsnittet. Innvandringen er i så måte en stor ressurs for Norge. En utfordring har vært at arbeidsinnvandringen til Norge har vært lavere etter pandemien enn den var før. Flere faktorer, inkludert lav arbeidsledighet i Europe og svak krone, reduserer tilgangen på utenlandsk arbeidskraft. 

En flaskehals for kompetanse 

Det er også utfordringer knyttet til å få innvandrere inn på arbeidsmarkedet, spesielt flykninger og familieinnvandrede. 49 prosent av flyktninger og 62 prosent av familieinnvandrere bosatt i Rogaland er sysselsatt, mot 81 prosent av arbeidsinnvandrere (IMDi, 2022). Dette til tross for en sterkere arbeidsretting i Introduksjonsprogrammet. En annen flaskehals for å utløse kompetansepotensialet fra utenlandsk arbeidskraft er godkjenning gjennom NOKUT av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Det samme gjelder krav til språkkompetanse.

Den viktigste demografiske endringen er aldringen av befolkningen.

Elisabeth Tønnessen