7.1 Bakgrunn

Arbeidsmarkedet forandrer seg raskt, noe som betyr at bedrifter må gjøre store endringer i måten de opererer på. Det er også viktig å sørge for at folk kan få oppdatert og ny kompetanse for å møte endringene på arbeidsmarkedet. 

Lang tradisjon for industri 

I Rogaland er det lange tradisjoner innenfor kraftforedlende industri, maritim industri og utvinning av mineraler og råmaterialer. De eksisterende fossile næringene kan brukes som en drivkraft inn i den grønne omstillingen gjennom eksisterende kompetanse og erfaring. De siste årene har det kommet flere nye initiativ til i fylket, blant annet innen hydrogenproduksjon, batteriproduksjon, karbonfangst- og lagring og havvind. Å få til en overgang til sirkulær økonomi og tilrettelegge for prosjekter som bidrar til industriell symbiose der man kan redusere kostnader og minske miljøavtrykket gjennom ressursdeling blir viktig for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Eksisterende kartlegging av kompetansebehovet i Rogaland avdekker mangel på arbeidskraft innen et vidt spekter av fagområder, fra fagarbeidere til samfunnsvitere. Det er stort behov for folk med utdanning innen blant annet IT, teknologi, bærekraft og sirkulærøkonomi, økonomi, helse og omsorg og oppvekst for å møte endringene i næringslivet. Videre er landbruk og havbruk blant næringene som gjennomgår betydelig energi- og klimaomstilling, og som digitaliseres raskt. 

Stort potensial for utnyttelse av ny teknologi 

Digitalisering, demografiske endringer sammen med økt innvandring fordrer også at offentlig sektor må omstilles for å levere lovpålagte tjenester i by og distrikt. Flere eldre, konsentrasjon av befolkningen i byene og stadig flere internasjonale innbyggere skaper et press på dagens system. Her finnes det et stort potensial for utnyttelse av ny teknologi. 

Digital kompetanse og nye måter å jobbe på trekkes blant annet frem i helsepersonellkommisjonens arbeid (Helsepersonellkommisjonen, 2023) . Norge ligger i dag på toppen i Europa i ressursbruk til helse-og omsorgstjenestene, og sektoren har tredoblet antall sysselsatte siden 1970-tallet.

Om kort tid vil ikke arbeidslivet lenger akseptere en videre økning i sysselsettingen i helse-og omsorgstjenesten, fordi det vil redusere tilgjengelig arbeidskraft på andre områder. 

For å kunne utløse det potensialet som ligger i digitalisering og teknologiske løsninger for økt kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenester, må utviklerne av digitale hjelpemidler ha tilstrekkelig kompetanse om disse tjenestene. I tillegg kreves det mer forskning på hvordan man effektivt kan utnytte arbeidskraften i sektoren, og på den andre siden hvordan man kan sikre at digitaliseringen ikke tar opp flere ressurser enn den frigir. 

Det haster å finne gode løsninger. Mange kommuner i Rogaland har bemanningsutfordringer, og kan få problemer med å tilby de tjenestene som befolkningen har krav på. I tillegg til helse- og omsorgssektoren, er oppvekstsektoren, klima, miljø og naturmangfold, fornybar energi og forsvar eksempler på sektorer som trenger mer arbeidskraft. 

Må gradvis tilpasses en ny tid 

For å gjennomføre den strukturelle omstillingen og den individuelle rekvalifiseringen må arbeidslivet og utdanningssektoren gradvis tilpasses en ny tid. Det er avgjørende at arbeidslivet, utdanningsaktørene og andre kompetanseleverandører har en felles forståelse av at det trengs kontinuerlig kompetanseutvikling for å opprettholde og videreutvikle konkurransekraften i Rogaland. Læring og opplæring i arbeidslivet blir viktig for innovasjon og høy produktivitet. Det er behov for at utdanningstilbudene i økende grad tilbys digitalt, desentralisert eller på deltid. Slik kan det legges til rette for læring og kompetanseheving samtidig som folk er i jobb. 

Undersøkelser viser at arbeidstakere i Norge er gode på rekvalifisering, og ansatte i Norge deltar mer i utdanning og opplæring enn det som er gjennomsnittet i EU-landene. Noe av grunnen til dette kan være at vi har et trepartssamarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten når det gjelder kompetanseheving. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har hovedansvaret for læringen og kompetanseutviklingen som skjer, og samtidig har staten en rolle i å tilrettelegge for et læringsintensivt arbeidsliv. Trepartssamarbeidet bidrar til at man utvikler løsninger som ivaretar både individets, arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse, og legger grunnlag for livslang læring. (Kunnskapsdepartementet, 2023, s. 112).

Dalane Utdanningssenter.

7.2 Kompetansebehov fremover og innsatsområder

Det er noe usikkerhet knyttet til de konkrete kompetansebehovene i fremtiden. Vi vet for eksempel ikke hvilke av de grønne næringene som kommer til å lykkes. Likevel kan vi beskrive generelle kompetansebehov som vil være etterspurt i fremtiden. Ettersom arbeidslivet skal gjennomgå en stor omstilling med hyppige forandringer, vil endringskompetanse og generalistkunnskap være viktig, i tillegg til bærekraftskompetanse. Helhetlig forståelse og innsikt på flere fagområder vil være verdifullt i et framtidig arbeidsliv i rask endring og utvikling.

Mangel på IKT-utdannede 

I Rogaland, som i Norge ellers, er det mangel på IKT-utdannede. I 2023 hadde ni av ti fylkeskommuner og syv av ti kommuner hatt problemer med å rekruttere IKT-spesialister det siste året (Statistisk sentralbyrå, 2023). Statistikken viser at rekrutteringsproblemene på IKT treffer både små og store kommuner. For å utnytte potensialet som ligger i ny teknologi, trenger arbeidslivet digital kompetanse. Verktøy som tar i bruk kunstig intelligens og maskinlæring vil føre til store endringer i arbeidslivet framover. Fra IKT-sektorens side vektlegges det behov for systemutviklere, som i dag er en kompetanse som hovedsakelig rekrutteres fra utlandet. 

Videre trekkes digitaliserings- og teknologikompetanse frem som helt avgjørende for blant annet fremtidens helse- og omsorgstjenester. Digitalisering og teknologi byr også på store muligheter for næringslivet, for eksempel innenfor olje- og gassnæringen og landbruks- og havbruksnæringen. Innen olje- og gass brukes blant annet sensorer til kontinuerlig overvåkning av plattformer og installasjoner til sjøs. Havbruksnæringen kan blant annet omstilles fra manuelle målinger til kontinuerlige digitale datastrømmer og fjernstyrte oppdrettsanlegg. I neste omgang vil maskinlæring og kunstig intelligens brukes til å få innsikt i data og optimalisere prosesser. På denne måten er det stort potensiale for at en datadrevet økonomi kan vokse i Rogaland. Datasikkerhet er videre et kunnskapsfelt som det er et stort behov for kompetanse innen, og dette løftes frem på tvers av alle bransjer. For teknologifagene er det behov for kompetanse på alle utdanningsnivå, fra yrkesfaglig utdanning til ingeniører, innen fag som elektro-, automasjon og maskinfag, materialdesign, datateknologi, digitalisering og prosessfag. 

Kompetanse overføres til nye næringer 

Mye kompetanse fra eksisterende næringsliv kan overføres til nye grønne næringer. Blant annet er det overførbar kompetanse fra petroleumssektoren med tilhørende leverandørindustri til for eksempel havvind. De to næringene avhenger i stor grad av den samme kompetansen som prosjektutvikling, ingeniørfag og maritime operasjoner. (Haugaland Vekst, 2023).

Til tross for en stor del overførbar kompetanse, er det også behov for ny konkret og spisset kompetanse, for eksempel innenfor havvindmarkedet. Det er avdekket kompetansemangler knyttet til sentrale komponenter som ikke produseres i Norge (turbiner og elektrisk transmisjonssystem), nye tjenesteområder som juridisk regelverk og finansiering av havvindparker, og drift og vedlikehold av selve turbinene (vindteknikere). I tillegg er det kapasitetsproblemer når det gjelder fagarbeidere, ingeniører og prosjektledere. For å svare på behovet for ny kompetanse må tilbudet tilpasses. Innen vindkraft har flere norske kompetanseaktører etablert drift og vedlikehold innen vindkraft, og flere er i ferd med å etablere seg. Dette gjelder blant annet Dalane videregående skole, Energy Innovation og Fagskolen Rogaland i Egersund Energy Hub. Energy Innovation tilbyr også sertifiseringskurs basert på Global Wind Organisation sine standarder, og etablerer en global franchise for opprettelse og drift av utdanningssentre i andre land, med første senter i New York på plass i 2023. Slike aktører vil være viktige for å levere kompetanse på ulike fagfelt i et framtidig raskt skiftende arbeidsmarked. 

Utvikle flere kompetansetilbud 

Nøkkelinnsatser i Rogaland fremover er utvikling av flere kompetansetilbud innenfor etablerte næringer som energi-, maritim-og prosessindustri, i tillegg til at det må rekrutteres tilstrekkelig med elever og studenter til utdanninger som allerede finnes og som har ledig kapasitet. Det bør legges til rette for et enda tettere samarbeid med, og mellom, utdanningsinstitusjonene fra videregående opplæring til universitets-, høgskole og høyere yrkesfag for å sikre en styrking av utdanningstilbud framover både på campus og som fleksible og desentraliserte studier. Her vil samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene og distriktene være av stor betydning for å få levert fleksible og distriktsvennlige utdanningstilbud. Videre er det behov for flere kompetansetilbud og utdanninger innenfor IKT og teknologi, samt innenfor bioøkonomi og sirkulærøkonomi, bærekraft, samfunnsfag, juss, økonomi og administrasjon. Økt kompetanse innenfor avfallspyramiden, nye verdikjeder, fornybar energi, batteriteknologi, energieffektivitet, elektrifisering, karbonfangst og vannrensing (RAS-teknologi) vil også være viktig for å sikre tilstrekkelig kompetanse i næringer som står sterkt i Rogaland. 

I det neste kapittelet skal vi se nærmere på hvordan vi kan hjelpe de som ikke jobber eller deltar i opplæringsaktiviteter for å finne utdannings- og jobbmuligheter.