8.1 Bakgrunn

I Norge står cirka 659 000 mellom 20 år og 66 år utenfor arbeid. Et stort antall av disse er mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp eller er arbeidsledige. Det er også en stor andel som ikke mottar ytelser fra NAV, for eksempel personer som er ferdig med videregående opplæring og som har et friår før studier. I Rogaland utgjorde andelen personer mellom 20 og 66 år som står utenfor arbeidslivet 56 206 personer i 2022 (Andersen, 2023). Med tanke på behovet for arbeidskraft og aldringen av befolkningen er andelen voksne som står utenfor arbeidslivet urovekkende. Personer som står utenfor arbeid og utdanning omtales ofte som en gruppe i utenforskap eller som en ubenyttet arbeidskraftreserve.*

Dersom alle som ønsker det kom i jobb, ville sysselsettingen ha økt med 300 000 personer ifølge sysselsettingsutvalget (Kunnskapsdepartementet, 2023). Med god støtte og tilrettelegging er det med andre ord gode muligheter for å få flere i jobb og utdanning. 

Flere årsaker for å være utenfor arbeid og utdanning 

Personer utenfor arbeid og utdanning er en sammensatt gruppe. Halvparten oppgir helse som den største barrieren til å komme i arbeid. Andre har funksjonsvariasjoner eller mangler grunnleggende ferdigheter som språk, digital kunnskap eller lese-og skriveferdigheter. Noen har både helseproblemer og mangler grunnleggende ferdigheter. Det finnes også noen som frivillig har valgt å ikke jobbe, og klarer å forsørge seg selv ved hjelp av oppsparte penger, familie eller på andre måter. I underkant av 10 prosent i gruppen utenfor arbeid og utdanning er registrert som arbeidssøkere, 50 prosent mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, mens de resterende 40 prosent har andre ordninger eller ukjent status (Ianke, 2023). 

Det er stor forskjell på nærheten til jobb for de som står utenfor arbeidsmarkedet, og de har ulike behov for kompetanseheving. Noen trenger kun et kort kvalifiseringsløp, mens andre trenger omfattende kvalifisering og oppfølging. Hvis veien til arbeid var en trapp, kan man si at personer utenfor arbeidsmarkedet står på ulike trappetrinn. En arbeidssøker med nesten fullført fagbrev innen byggfag vil for eksempel stå høyere i arbeidstrappen enn en arbeidssøker med byggfag som jobbønske, men som samtidig har helseutfordringer og grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Veien tilbake er lang

Personer utenfor jobb og utdanning mottar ofte helserelaterte økonomiske ytelser fra NAV. En gruppe som er særlig viktig med tanke på å beholde kompetanse er personer på arbeidsavklaringspenger (AAP). I 3. kvartal 2023 mottok 12 827 personer mellom 18 og 67 år AAP i Rogaland. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig økonomisk ytelse, og en stor andel ender opp med uførepensjon i stedet for å komme i jobb. Når man har kommet i uførepensjon, er veien tilbake til jobb lang. Det er derfor viktig å sørge for tett oppfølging av personer på AAP. Oppfølgingen krever tett samarbeid mellom NAV, arbeidsgivere, helsepersonell og utdanningsinstitusjoner. For eksempel er det behov for å styrke oppfølgingen av psykiske lidelser, som i økende grad er det medisinske grunnlaget for personer som mottar AAP, særlig blant unge. 

I 2023 ble det vedtatt å bosette over 4 000 flyktninger i Rogaland, de aller fleste fra Ukraina. Det er utfordringer knyttet til å få flyktninger og familieinnvandrere inn på arbeidsmarkedet. 49 prosent av flyktninger og 62 prosent av familieinnvandrere bosatt i Rogaland er sysselsatt, mot 81 prosent av arbeidsinnvandrere (IMDI, 2022). Videre har halvparten av de som er registrert som helt ledige hos NAV innvandrerbakgrunn. Her er det behov for innsats mot arbeidsrettet integrering. Rask kartlegging, veiledning om muligheter, undersøkelse om godkjenning av utenlandsk utdanning, tilbud om fleksibel språkopplæring og individuell tilrettelegging for relevant kvalifisering er sentrale stikkord for å komme raskt i arbeid. Spesielt er språk og formell godkjenning av kompetanse viktige utfordringer. Raskere godkjennings-og kompletteringsordninger er en viktig forutsetning, noe som også er et uttalt mål i nasjonal integreringsstrategi (2019- 2022). Desentraliserte og fleksible skole- og utdanningstilbud som kan komplettere slik at innvandrere får brukt sin medbrakte kompetanse bidrar til innpass i det norske arbeidslivet, og er god integreringspraksis.

Fakta om arbeidskraftressursen

Nesten 660 000 personer mellom 20 til 66 år stod utenfor arbeid og utdanning i 2022. I Rogaland utgjorde dette 56 206 personer.

Det er behov for å styrke oppfølgingen av psykiske lidelser, som i økende grad er det medisinske grunnlaget for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, særlig blant unge.

Halvparten av de utenfor arbeid og utdanning oppgir helse som den største barrieren til å komme i arbeid.

Dersom alle som ønsker det kom i jobb, ville sysselsettingen ha økt med 300 000 personer.

Hvis veien til arbeid var en trapp, kan man si at personer utenfor arbeidsmarkedet står på ulike trappetrinn.

I 3. kvartal 2024 mottok 12 827 personer mellom 18-67 år arbeidsavklaringspenger i Rogaland.

8.2 Innsatsområder

Voksne personer i arbeidsfør alder som verken er i jobb eller utdanning har ressurser som kan tas i bruk. Karriereveiledning, informasjon om muligheter og oppfølging kan føre til at flere personer får bruke kompetansen sin i arbeidslivet. Digitale kurs og utdanningstilbud som ikke krever fysisk oppmøte, universell utforming av utdanningstilbud og arbeidsplasser, samt en inkluderende holdning med krav og forventninger til personer som er utenfor jobb og utdanning, er viktig for å lykkes med dette arbeidet. Mange organisasjoner og instanser i privat og offentlig sektor gjør allerede en god innsats overfor personer som står utenfor arbeidslivet. For mange vil deltakelse i frivillige aktiviteter være et trappetrinn på veien til deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Frivillige organisasjoner kan derfor hjelpe flere folk tilbake i 

4,7 millioner kroner vil samfunnet spare hvis én person går til jobb i stedet for uføretrygd etter å ha gått på arbeidsavklaringspenger.

Unge har flere år igjen i arbeidslivet enn eldre, og derfor er gevinsten av innsats mot denne gruppen størst, i gjennomsnitt 6,4 millioner kroner per person.

arbeid. De tilbyr et tilrettelagt og støttende miljø der arbeidstrening kan kombineres med sosialt samvær og kompetanseheving. Under følger tre innsatser for å få flere inn i jobb eller utdanning. 

Utdanning som kvalifiseringsvei for voksne utenfor arbeidsmarkedet 

Personer med lite eller ingen formell utdanning utover grunnskole, er sårbare på arbeidsmarkedet. Å fullføre videregående opplæring er viktig for å få jobb i det norske arbeidsmarkedet. Fullføringsreformen og den nye opplæringsloven som trer i kraft fra august 2024, gir nye og mer fleksible utdanningsmuligheter for voksne som mangler formell utdanning. Modulstrukturert opplæring for voksne, som igangsettes i Rogaland fra høsten 2024, blir en hovedmodell for voksne i videregående opplæring. Fullføringsreformen har potensial til å bidra til at flere kommer i jobb gjennom bedre tilrettelagt utdanning og mer samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og næringslivet. 

Fra sommeren 2023 ble det innført en ungdomsgaranti som skal sikre oppfølging av unge fra 16 til 30 år som trenger hjelp til å fullføre utdanning og komme i arbeid. Målet er at alle unge skal få rask hjelp og oppfølging så lenge det er nødvendig. Dette er en viktig prioritering. Det er også igangsatt et samarbeidsprosjekt om utdanning mellom NAV og fylkeskommunen. Prosjektet innebærer bl.a. at arbeidssøkere skal bli vist ulike veier til fagbrev for at flere skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring. I dette arbeidet samarbeider NAV tett med voksenopplæringen, oppfølgingstjenesten, karrieresenteret og fagopplæringen i fylkeskommunen. En lignende satsing kan også innføres for høyere utdanning. 

Fagbrev for NAV – brukere og deltakere i introduksjonsprogrammet 

rogaland er et av landets beste fylker i forhold til antall læreplasser for elever som har valgt yrkesfag. Likevel er det behov for å finne flere veier til fagbrev/svennebrev for å øke gjennomføringen. Et eksempel på en relativt ny vei er Fagbrev på jobb. Ordningen Fagbrev på jobb har vært et tilbud i Rogaland siden 2019, men da kun for kandidater som allerede hadde en arbeidsgiver. Frem til september 2023 har 222 personer deltatt i ordningen Fagbrev på jobb i Rogaland, og av disse hadde rundt 75 % innvandrerbakgrunn. Ordningen har blitt prøvd i andre fylker for NAV-brukere som ikke allerede hadde en arbeidsgiver, og erfaringene har vært positive. Gjennom ordningen Fagbrev på jobb kan voksne NAV-brukere uten arbeid få karriereveiledning, praksisplass i en relevant bedrift, og deretter mulighet til å kvalifiseres i samme bedrift. I Rogaland kan også en lignende ordning vurderes for NAV-brukere uten jobb eller deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. 

Oppfølging av personer som mottar helserelaterte ytelser fra NAV 

betydelige ressurser brukes på prosjekter og tiltak rettet mot personer som står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av helseutfordringer. Her har NAV en hovedrolle, sammen med tiltaksleverandører og andre samarbeidspartnere. Individuell jobbstøtte for unge (IPS ung) er ett av flere aktuelle tiltak og har siden 2021 vært tilgjengelig i alle landets fylker. IPS ung er rettet mot personer under 30 år som er under aktiv behandling for psykiske lidelser og har nedsatt arbeids-eller funksjonsevne. Et viktig mål med tiltaket er å øke gjennomføringen av utdanning og lærlingeløp. OsloMet - Storbyuniversitetet har evaluert etableringen av tiltaket nasjonalt og konkluderer med positive resultater så langt, særlig blant de eldste i målgruppen (Malmberg-Heimonen, Bråthen, Frøyland, Spjelkavik, & Tøge, 2024). Skal enda flere inn i jobb og utdanning må satsingene økes. For eksempel vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være stor dersom personer på arbeidsavklaringspenger går ut i jobb i stedet for uføretrygd. Ifølge beregninger i en økonomisk analyse publisert i tidsskriftet Arbeid og velferd, vil samfunnet spare i gjennomsnitt 4,7 millioner kroner hvis én person kommer i jobb i stedet for uføretrygd etter å ha gått på arbeidsavklaringspenger. Unge har flere år igjen i arbeidslivet enn eldre, og derfor er gevinsten av innsats mot denne gruppen størst, i gjennomsnitt 6,4 millioner kroner per person (Lamøy, 2021-2).

Modulstrukturert opplæring blir innført gjennom den nye opplæringsloven i 2024. Ordningen er en del av grunnopplæringen for voksne og omhandler både forberedende og videregående opplæring. Hovedprinsippet er at ingen skal måtte gjennomføre mer opplæring enn nødvendig for å oppnå ønsket sluttkompetanse.

Kjernen i modulstrukturert opplæring er å organisere læringen i mindre, modulbaserte enheter. Tilnærmingen lar deltakere starte på et nivå som samsvarer med deres eksisterende kompetanse. Dette gjøres gjennom en kartleggingsprosess hvor deltakerne plasseres i passende moduler basert på deres medbrakte kompetanse.

Etter fullførte moduler kan deltakerne avslutte sin opplæring og motta et kompetansebevis.

Et mål med modulstrukturert opplæring er å skape en bedre kobling mellom ulike opplæringstilbud som introduksjons program, norsk- opplæring, grunnskoleopplæring, videregående opplæring for voksne, og arbeidsmarkedsopplæring.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utdanningsdirektoratet (Udir) arbeider sammen for å etablere denne ordningen som en permanent løsning for voksenopplæring.

Dalane Utdanningssenter.