6.1 Bakgrunn

Kompetansereformen peker på et økende kompetansegap i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2020). Kompetansegap er definert som forskjellen mellom kompetansen arbeidslivet trenger, og den kompetansen arbeidstakerne har. Gapet er også sentralt i nylige kompetanserapporter (Kunnskapsdepartementet, 2023; Rørstad, Børing, & Solberg, 2023). Et økende kompetansegap er foruroligende fordi det har store konsekvenser på individ- og samfunnsnivå. På individnivå kan konsekvensene være lav mestringsfølelse, økt arbeidsbyrde eller utenforskap. På samfunnsnivå vil kompetansegapet redusere produktiviteten, den internasjonale konkurranseevnen og øke byrden på velferdsstaten.

Hastigheten på den teknologiske utviklingen åpner for økt produktivitetsvekst og nye næringer.

Kompetansegapet øker 

Det er flere årsaker til at kompetansegapet øker. Den første er at behovet for kompetanse endrer seg raskt. Samfunnet står overfor en rivende teknologisk utvikling og en grønn omstilling som holder høyere hastighet enn tilsvarende tidligere endringer. Hastigheten på den teknologiske utviklingen åpner for økt produktivitetsvekst og nye næringer, men fordrer at dagens og framtidens arbeidstakere har tilgang på kompetanseheving i samme takt som endringene i arbeidslivet. Det betyr at det er behov for et mer fleksibelt kompetansehevingstilbud som kan tilpasses raskt skiftende behov i samfunnet, og tilbudet må kunne tilpasses ulike livssituasjoner. Tilbudet og pågangen på kompetanseutvikling er bedre for unge og for folk i sentrale områder, mens folk i jobb, med familie og i distriktene har et betydelig dårligere tilbud. Slike tilbud kan gis på ulike nivå avhengig av behov, men videregående opplæring, høyskole, universitet og private aktører er alle aktuelle.

Vil mangle enkelte typer kompetanse 

En annen årsak til at kompetansegapet øker, er at befolkningens valg av utdanning og kompetanseutvikling ikke samsvarer med samfunnets behov. Dersom tilbud og etterspørsel av kompetanse er i utakt, vil det være mangel på enkelte typer kompetanse, og overskudd av andre typer. 65 prosent av NHO-bedriftene i Rogaland melder om udekket kompetansebehov og at årsaken som oftest er ingen eller få kvalifiserte søkere i bedriftens region (Rørstad, Børing, & Solberg, 2023; NAV, 2023). Kunnskapsgrunnlaget for denne planen viser til mangel på arbeidskraft innen blant annet helse og omsorg, oppvekst, håndverksfag samt ingeniør- og IT-yrker. Samtidig er det synkende søkertall til studieprogrammer innen helse og omsorg- og oppvekstfag. NHO-bedrifter i Rogaland melder også om et betydelig behov for utdanninger innen samfunnsfag, juss, økonomi og administrasjon. Kompetansemangelen er på alle utdanningsnivå: fagarbeidere, utdannede med høyere yrkesfaglig utdanning og universitet- og høgskoleutdannede. Distriktene kan være spesielt utsatt også her, fordi arbeidskraften i stor grad trekkes mot sentrale områder. Men det er også et økende problem i byene å få tak i helsepersonell, spesielt sykepleiere og leger.

Økende behov for arbeidskraft 

Kompetansegapet er tett knyttet til demografiutviklingen. En stadig eldre befolkning betyr at det er økende behov for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren. På samme tid er det ventet stagnasjon i befolkningen i yrkesaktiv alder. I tillegg har ulike yrkesgrupper ulik aldersmessig sammensetning, som påvirker pensjonsraten. I Rogaland er andelen lønnstakere over 60 år høyest blant transportarbeidere, pleiemedarbeidere i helse og omsorg, sivilingeniører og andre realister, rådgivere og medarbeidere innen økonomi og administrasjon, lektorer og bønder. Å bøte på den forventede mangelen på folk krever tiltak som delvis overlapper og delvis er ulike tiltak som tetter kompetansegapet. For eksempel er dimensjoneringen av utdanningssystemet mer effektivt mot kompetansegapet, mens rekruttering av folk fra andre deler av landet og utlandet både kan redusere kompetansegapet og mangelen på folk.

6.2 Innsatsområder

En sentral del av arbeidet med kompetansegapet i Rogaland er kontinuerlig kartlegging. Rogaland fylkeskommune har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for fylket som skal videreutvikles og styrkes i samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. 

Kunnskapsgrunnlaget skal svare ut sentrale spørsmål om kompetanse, for eksempel hvilken kompetanse fylket trenger nå og i framtiden, status på kompetanseutviklingstilbudet i Rogaland og hvilke grupper som står utenfor utdanning og arbeid. Kartleggingen vil bygge på statistikk, forskning og innspill fra aktører i hele fylket. 

Kartleggingen av kompetansegapet vil bli sentral i dimensjoneringen av utdanning i Rogaland. Samtidig er det nødvendig å understreke at løsningen ikke er å dimensjonere uavhengig av etterspørsel fra studenter: mangel på søkere til utdanninger er et problem innen mange fag, for eksempel sykepleie. Det må derfor jobbes for å løfte attraktivitet og verdsetting av de yrkene der det mangler folk. Attraktivitet er tett knyttet til yrkesstatus og vilkår som lønn, stillingsprosent og fleksibilitet. Dette er faktorer som vil hjelpe både med å rekruttere og beholde folk til yrker.  Jobbmarkedsattraktivitet er også viktig for å tiltrekke riktig kompetanse og nok folk både fra inn- og utland.

Nyttig med karriereveiledning 

Karriereveiledning for både unge og voksne spiller en viktig rolle i å hjelpe folk til å velge utdanning til yrker hvor det trengs mer arbeidskraft. De som jobber med karriereveiledning, har innsikt i hvilke ferdigheter som vil bli etterspurt i fremtidens arbeidsmarked i Rogaland. Tjenesten er nyttig for innbyggere i forskjellige situasjoner, enten det er snakk om utdanningsvalg, jobbskifte, arbeidsløshet, innvandrere som søker jobb, eller personer med helseproblemer. Hvordan karriereveiledningen er utformet og organisert er en viktig del av regionens plan for utvikling av kompetanse.  Det er et mål at karriereveiledningstjenesten skal fokusere enda mer på arbeidslivets behov i fremtiden. For øyeblikket er det lite samarbeid mellom karriereveiledere i grunnskolen, den videregående skolen og høyere utdanning, men her ligger det et potensial for å forbedre tjenestene gjennom deling av informasjon og kunnskap. Ettersom en del karriereveiledningstjenester er etablert i sentrale strøk er det behov for å styrke tilbudet i Ryfylke og Dalane. 

Digitalisering er del av svaret på fremtidige utfordringer 

Industri og teknologi er pilarer i Rogalands næringsliv. Den raske digitaliseringen endrer arbeidsmarkedet betydelig, noe som ikke bare er viktig for den grønne omstillingen, men også som en del av svaret på fremtidige arbeidskraftutfordringer. Det må investeres mer i digital kompetanse både i offentlig og privat sektor. Kunstig intelligens er på full fart inn i hverdagslivet på samme måte som internetteknologi kom for 20 år siden. Her trengs det kompetanse både på brukersiden og produsentsiden, og det gjør at privat næringsliv, offentlig sektor og utdanningsinstitusjonene må samhandle. I en undersøkelse av SSB svarer nesten halvparten av kommunene at de mangler kompetanse for å utvikle elektroniske tjenester, mens 3 av 4 svarer at de mangler ressurser til utvikling. I fylkeskommunene er mangel på kompetanse et mindre problem enn i kommunene, hvor 1 av 3 svarer at de er en hindring, men frigjøring av ressurser til utvikling er en betydelig hindring, ifølge 8 av 10. En plan for digitalt kompetanseløft som samordner sentrale aktører i fylket kan frigjøre kompetanse og ressurser som fører til økt produktivitet, økonomisk vekst og en mer inkluderende digital framtid for regionen.

Fakta om Rogaland

Andelen lønnstakere over 60 år er høyest blant transportarbeidere, pleiemedarbeidere i helse og omsorg, sivilingeniører og andre realister, rådgivere og medarbeidere innen økonomi og administrasjon, lektorer og bønder.

Omtrent 3 av 4 jobber i privat sektor.

Det blir i økende grad åpnet for fleksibel og desentralisert utdanning.

Nesten halvparten av kommunene sier at de mangler kompetanse for å utvikle elektroniske tjenester, mens 3 av 4 svarer at de mangler ressurser til utvikling.

30% av arbeidstakere er arbeidsinnvandrere.

16% av befolkningen er innvandrere.

85% av søkere fikk læreplass i 2022, som er 5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.

Både private og offentlige arbeidsgivere er sentrale aktører i kompetanseutviklingen. Omtrent 3 av 4 jobber i privat sektor i Rogaland. Arbeidsgivere er bestillere av kompetanse fra utdanningssystemet samtidig som at arbeidsplassen er en viktig arena for arbeidstakernes læring og kompetanseheving. Videre kjenner partene i arbeidslivet behov både på arbeidsplassen og hos den enkelte arbeidstaker. Partene har et blikk utover den enkelte arbeidsplass og er derfor en sentral aktør i planleggingen av tilbud som skal tette kompetansegapet. Det er derfor nødvendig med tette forbindelser mellom næringslivet og utdanningssystemet, slik at for eksempel lærlinger kommer ut i opplæring og ferdigutdannede har tilgang på nødvendig kompetanseutvikling. I Rogaland fikk 85 prosent av søkerne læreplass i 2022, omtrent 5 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Det var nok læreplasser på alle områder, bortsett fra i helsearbeiderfaget. Der var det 64 søkere som ikke fikk læreplass, hvor 61 av disse var voksne søkere. En viktig utfordring er at opplæringskontor, lærebedrifter og kommuner ikke vurderer alle søkerne som kvalifiserte til opplæring i bedrift på tross av at de oppfyller kriteriene til formidling til læreplass, for eksempel fordi norskkunnskapene blir vurdert som ikke tilstrekkelig. 

Krever effektiv integrering 

Å tette kompetansegapet krever effektiv integrering og kvalifisering av utenlandsk arbeidskraft. I Rogaland utgjør innvandrere 16 prosent av befolkningen, og andelen forventes å vokse raskere enn den generelle befolkningsveksten de nærmeste årene. I Rogaland er 30 prosent av arbeidsstyrken arbeidsinnvandrere, og mer enn halvparten har høyere utdanning (IMDI, 2022). Det er likevel en utfordring at mange innvandrere jobber i stillinger som ikke matcher deres kvalifikasjoner og utdanningsbakgrunn. Det betyr at det er et stort potensial for å utnytte kompetansen bedre. Utenlandsk arbeidskraft er en stor mulighet. Rogaland kan være offensive og gå foran med en rekrutteringsstrategi for å tiltrekke seg arbeidskraft i det internasjonale markedet. 

Nyttig å legge til rette for flere språk 

For å gjøre Rogaland til en mer attraktiv region for arbeidsinnvandring vil det være nyttig å legge til rette for bruk av flere språk enn norsk, både i offentlige søknadsprosesser og på arbeidsplassen. Dette vil gjøre det enklere for innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet og bidra med sin kompetanse. Det er likevel viktig å lære norsk språk og kultur. Her kan virksomheter spille en mer aktiv rolle ved å tilrettelegge for språkopplæring og kulturelle aktiviteter. Dette vil ikke bare hjelpe innvandrere med å integreres, men også bidra til mer inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser.

6.2.1 Høyere utdanning og forskning

For å rekruttere til fylket og tette kompetansegapet i en moderne kunnskapsøkonomi må Rogaland satse på høyere utdanning og forskning. De største leverandørene av høyere utdanning er plassert i Stavanger og Haugesund, og det er et mål at de største institusjonene, UiS og HVL, skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det ønskelig at de andre eksisterende statlige og private forskningsaktørene i fylket, for eksempel NORCE, SEARCH, VID og BI Stavanger, skal styrke seg og at flere frittstående forskningsaktører skal bygges opp. Satsingen er viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å sikre at flere skal ønske å bli i, og komme til, Rogaland for å studere og forske. I tillegg kan satsingen bidra til å øke antall studieplasser, Rogaland har færre studieplasser per innbygger sammenlignet med andre fylker (Søker- og opptaksstatistikk 2022, Samordna opptak). For eksempel har Vestland fylke med 650 000 innbyggere, tre ganger så mange studieplasser som Rogaland, med 500 000 innbyggere. Med dette som bakteppe ønsker fylket å opprette «Utdanning Rogaland» etter modell fra «Utdanning Bergen».

Krever tettere samarbeid 

For at satsingen på høyere utdanning og forskning skal lykkes, kreves tettere samarbeid mellom akademia, næringsliv og det offentlige, samt en samlet strategi for sektoren som alle aktører støtter opp om. Når høyere utdanning og forskningssektoren kan samarbeide med private næringsliv og offentlige institusjoner gir det utvidede muligheter for fremragende forskningsprosjekt og utvikling av forskerkompetanse gjennom doktorgrader i det offentlige eller i næringslivet. Samarbeid mellom akademia, næringslivet og det offentlig er også nødvendig for å sikre bolyst og studentrekruttering. For å få fart på den grønne omstillingen vil et styrket samarbeid mellom fagskolene og forskningsmiljøene være nyttig. Mer utstrakt samarbeid mellom helseaktørene og universitets- og høgskolesektoren er også ønskelig. Det kan for eksempel være samarbeid i form av yrkesfaglig vei til høyere utdanning innen flere fagområder, eller felles forsknings- og utviklingsprosjekter. I tillegg kan det gjøres mer på kommunalt nivå. Stavanger kommune har for eksempel en forskningsavdeling som andre kommuner kan inspireres av.

Rogaland fylkeskommune kan spille en viktig rolle i satsingen på høyere utdanning og forskning ved å samordne og søke midler til store prosjekter på vegne av hele fylket. Å sørge for at Haugesund blir en universitetsby har også stor betydning for rekruttering av nødvendig kompetanse til fylket, ettersom universitetsstatus kan øke konkurransekraften. 

Eksempler på fleksibel utdanning 

De fleste studenter blir i dag utdannet på campus, men det blir i økende grad åpnet for fleksibel og desentralisert utdanning for innbyggere i hele fylket. Slike utdanninger har som mål å nå de som er etablert med jobb og familie, også utenfor byene i fylket. Eksempler på slike utdanningsløp er Bachelor i sykepleie for Ryfylke- og Dalane-regionen levert av Universitetet i Stavanger og det modulbaserte deltidsstudiet Den blå åker – kompetanseløft for havbruksnæringen levert av Høgskulen på Vestlandet til Ryfylke. Samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene i regionen og de regionale utdanningssentrene, vil være viktige for å få levert etterspurt kompetanse i distriktene.

Næringshager og utdanningssentre skal være aktive tilbydere og tilretteleggere av kompetanse, nettverk og infrastruktur, samt væremøteplasser og samhandlingsarenaer for bedriftene. En viktig oppgave for næringshagene er å koble bedriftene med relevante fagmiljøer, FoU-miljøer, andre innovasjonsselskaper, investeringsmiljøer, samt offentlig virkemiddelapparat. Utdanningssentrene i Dalane og Ryfylke skal koordinere utdanningsløp og kompetanseheving etter behov i regionene. De er ikke en del av det formelle utdanningssystemet, omfattes ikke av fagskoleloven eller universitets- og høyskoleloven og kan ikke tildele studiepoeng eller utstede vitnemål. Utdanningssentrene samarbeider med universiteter, høyskoler og fagskoler for å gjøre utdanningstilbud tilgjengelige på steder som ikke har sin egen utdanningsinstitusjon. Det å ha to utdanningssentre i fylket innfrir langt på vei målene om varige modeller og strukturer for kompetanseheving og kompetansekartlegging i Rogaland.

Ryfylke IKS og Dalane utdanningssenter ble i 2020 tildelt en treårig tilskudds- ordning med navnet Kompetansepiloter. Prosjektene skulle bidra til utvikling av gode modeller og metoder for bedre samsvar mellom små virksomheters behov og tilbudet av kompetanseutviklende tiltak i Distrikts-Norge i samarbeid med næringslivet, kommunene og relevante utdannings-, kompetanse- og arbeidsmarkedsaktører. Rogaland fylkeskommune har vært eier av Kompetansepilotene ved Ryfylke IKS og Dalane utdanningssenter. Arbeidet har resultert i viktige samarbeid med flere utdanningsinstitusjoner. Kompetansepiloten har også gitt mulighet for veiledning og mentor- ordning for personer og bedrifter. Kompetansepiloten i Ryfylke har langt på vei hjulpet i etableringen av det nye utdanningssenteret i regionen.

Dalane Utdanningssenter.