1 Bakgrunn
Inneværende skoleår gir Rogaland fylkeskommune opplæring til snaut 17 300 elever ved 24 videregående skoler og to skolesentre, drøyt 1 200 fagskolestudenter fordelt på fulltids-, deltids- og nettstudenter, samt 5 500 – 5 800 lærlinger i lærebedrifter. I tillegg har vi rundt 3 200 voksne som er i et opplæringsløp.
Fylkesdirektøren legger hvert år i desember fram forslag til skolebruksplan for fylkestinget. Rullering av skolebruksplan 2023 tar utgangspunkt i vedtatt skolebruksplan for 2022 og statusrapport til fylkestinget i juni 2023. Planen beskriver søkerbildet, elevtallsutvikling og status for vedtatte prosjekt, samt forslag til løsninger for å sikre at vi har kapasitet til å gi all ungdom i fylket med opplæringsrett en skoleplass, både på kort og lang sikt.
Forslag til tilbudsstruktur for det kommende skoleåret legges fram for fylkestinget parallelt med rullering av skolebruksplanen. I motsetning til skolebruksplanens langsiktige perspektiv med blikk på framtidig elevtallsutvikling, har tilbudsstruktursaken en kort horisont som tar utgangspunkt i inneværende skoleår.
Elevtallsutviklingen de neste 15 årene er styrende for hvordan vi forvalter og organiserer skolene våre. Hovedfaktoren er antall elever som går ut av grunnskolen. Andre viktige momenter er antall minoritetsspråklige elever til innføringsklasser eller Vg1, antall elever som søker seg til privatskoler, elevenes ønsker og deres lovbestemte rettigheter og antall voksne som søker videregående opplæring. Elevens preferanser og søkertrender er også viktige faktorer.
De kommende årene øker ungdomskullene. Om tre år - skoleåret 2026/2027 - vil det være ca. 600 flere elever i videregående skole i midtfylket, sammenlignet med inneværende skoleår. Fra skoleåret 2028/2029 synker elevtallet i midtfylket, men vi vil ha behov for minst det samme antall elevplasser som vi har i dag fram til 2030.
Når vi kommer til 2038/2039, er behovet for elevplasser i midtfylket redusert med rundt 2 300 sammenlignet med toppårene 2026/2027 og 2027/2028, og rundt 1 750 elevplasser færre enn inneværende skoleår.
I nordfylket øker elevtallet med rundt 200 sammenlignet med inneværende år - fram til toppårene 2026/2027 og 2027/2028. Deretter synker elevtallet gradvis. Når vi kommer til 2038/2039, er behovet for elevplasser redusert med rundt 950 sammenlignet med toppårene. Sammenlignet med inneværende skoleår vil det være behov for rundt 750 færre elevplasser skoleåret 2038/2039 dersom alle skulle velge en offentlig videregående skole.
Det er viktig å merke seg at disse tallene er basert på Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og at det sannsynligvis er minimumstall. Bare i fjor fikk vi mer enn 100 flere elever i Vg1 enn GSI-tallene tilsa. Antall x-faktorer er, som fylkesdirektøren beskriver i skolebruksplanen 2023, mange.
Det langsiktige perspektivet og planleggingen 10-15 år fram i tid er nødvendig for å utrede, vedta, prosjektere og etablere nok plasser til den kommende elevtallsveksten. Men jo lengre fram i tid vi ser, desto større blir usikkerheten. For hvert år får vi mer kunnskap om søkertrender, endringer i elevtallsutvikling, utvikling i arbeidsmarkedet og nye fagområder som igjen får betydning for dimensjoneringen av opplæringstilbudet og for utviklingen av Rogalandsskolen. Det betyr at de tallene vi opererer med på lang sikt, både når det gjelder elevtall og elevplasser, kan endres.
Rogaland fylkeskommune har i flere år styrt etter stramme økonomiske rammer. Fritt skolevalg og karakterbasert inntak sikrer god struktureffektivitet og særdeles høy oppfyllingsgrad i skolene våre. Rogaland har hatt samme inntakssystem i flere tiår, og skolenes tilbud er tilpasset denne modellen og elevenes søkemønster over tid.
Gjennomføringen i Rogaland er historisk høy. Siste måling viser at 83,6 prosent av 2016-kullet fullførte med studiekompetanse innen fem år eller yrkeskompetanse innen seks år. Dette er en økning på 0,8 prosentpoeng fra året før. Bare to fylker; Møre og Romsdal og tidligere Hedmark er bedre enn Rogaland på gjennomføring av studieforberedende utdanningsprogram, mens Sogn og Fjordane er det eneste tidligere fylket som har en høyere andel elever som fullfører innen yrkesfag.
Fortsatt god økonomistyring og effektiv utnyttelse av ressursene er nødvendig når vi skal jobbe for at enda flere skal fullføre og bestå videregående opplæring, spesielt når det samlede elevtallet øker og fylkeskommunen skal utvide antall elevplasser.
1.1 Føringer og premisser
En rekke faktorer ligger til grunn for kvalitetsarbeidet i Rogalandsskolen og utgjør premisser eller føringer for den årlige rulleringen av skolebruksplanen:
- Sterke fagmiljøer og bredde i distriktene
- Retten til å få innfridd ett av tre valg på Vg1
- Retten til omvalg
- Rett til å få godkjent/ny opplæring for de som har utdanning fra utlandet
- Pedagogiske krav til byggene
- Utstyrskrevende og mindre utstyrskrevende yrkesfag
- Endringer i søkerbildet
- Prinsipper for eierskap
- Samspillet med arbeidsmarkedet
- Endringer i nasjonal utdanningspolitikk
- Store samfunnsendringer
Les mer i vedlegget Føringer og premisser
1.2 Relaterte saker
Disse sakene hører tett sammen med den årlige rulleringen av skolebruksplanen:
- Tidligere politiske saker og vedtak knyttet til ombygging, rehabilitering og nybygg, samt elevtallsutvikling og dimensjonering. Lenker til relevante saker finnes i vedlegget Fakta om skolene.
- Den årlige budsjettsaken som fremmes parallelt med skolebruksplanen. Den beskriver skolebruksplanens økonomiske side i detalj og angir rammer for de tre følgende budsjettårene.
- Forslag til tilbudsstruktur for kommende skoleår. Her drøfter fylkesdirektøren en rekke faktorer som har betydning for utformingen av tilbudsstrukturen i fylket, og forslag til et samlet tilbud for neste skoleår legges fram for behandling. Saken fremmes parallelt med rullering av skolebruksplanen 2023.
1.3 Skolebruksplanens årshjul
Behandlingen av skolebruksplanen følger et fast mønster. Planen vedtas av fylkestinget i desember hvert år. Midtveis i det påfølgende året legger fylkesdirektøren fram en rapport for fylkestinget som i hovedsak beskriver status for pågående rehabilitering og byggearbeid ved de videregående skolene.
En politisk referansegruppe bestående av én folkevalgt fra hvert parti har de siste par årene fulgt administrasjonens arbeid med dimensjonering av videregående opplæring i Rogaland. Høsten 2023 er det gjennomført ett møte mellom referansegruppen og administrasjonen.
1.4 Vedtak om rullering av skolebruksplanen 2022
I FT-sak 133/22 Rullering av skolebruksplanen 2022 vedtok fylkestinget følgende:
- Følgende skoler rehabiliteres og bygges ut i tråd med økonomiplan 2023- 2026:
- Dalane vgs: nytt verkstedbygg og lærerarbeidsplasser
- Skeisvang vgs: rehabilitering og nybygg
- St. Olav vgs: rehabilitering og nybygg
- Strand vgs: rehabilitering og utbygging for 60 nye elevplasser innen YF
- Øksnevad vgs. rehabilitering og nybygg for 60 nye elevplasser innen YF
- Tiltak ut over dette sees i sammenheng med budsjett 2023 og økonomiplan 2023-2026.
- Planlagt rehabilitering og utbygging på Stavanger Offshore tekniske skole (SOTS) og Bergeland vgs ses i sammenheng med eventuelle vedtak i Byskolesaken (alternativ til rehabilitering av byskoler).
- Øvrige skoler omtalt i skolebruksplan 2022 ferdigstilles i tråd med økonomiplan 2023 – 2026.
- Fylkesdirektøren arbeider videre med utviklingsplaner for Bergeland vgs, Karmsund – både vgs og fagskole og Kongsgård. Det videre arbeidet med utviklingsplaner for Bergeland og Kongsgård ses i sammenheng med eventuelle vedtak i Byskolesaken. Når det gjelder utviklingsplanen for Dalane vgs, anses arbeidet å være avsluttet med saken Dalane vgs - alternativvurdering av skolebyggenes lokasjon og fremtidig utvikling, som fremmes parallelt med skolebruksplan 2022.
- Fylkestinget får en statusrapport for arbeid knyttet til vedtatt skolebruksplan 2022 i fylkestinget i juni 2023.
Det bes om en sak i 2023 som drøfter spørsmålet om en fremtidig miks av yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram.
Se FT-sak 133/22 Rullering av skolebruksplanen 2022. Protokoll
1.5 Status for skolebruksplanen pr. juni 2023
I FT-sak 56/2023 Status for skolebruksplanen 2022 skriver fylkesdirektøren følgende:
Gitt endring i søkemønster og økt volum, vil fylkesdirektøren omtale flere nye tiltak i rullering av skolebruksplanen 2023 som fremmes høsten 2023. Det gjelder følgene:
- Vurdere ombygging/påbygging av undervisningslokaler ved enkelte skoler i midtregionen i tråd med den økte søkingen til utstyrskrevende utdanningsprogram
- Utnytte leide verkstedlokaler i midtregionen
- Vurdere leie av lokaler opp mot utbygging av egne lokaler
- Vurdere behov for å øke antall elevplasser i forbindelse med fullføringsreformen
Videre skriver fylkesdirektøren:
Økt behov for elevplasser og verkstedsfasiliteter utover tidligere anslag, innebærer at utgiftene til ombygging, utbygging og leie vil øke. Dette må vi ta høyde for i kommende økonomiplaner.
Fylkestinget fattet følgende vedtak:
Skolebruksplanen – status pr. juni 2023 tas til orientering.
Se FT-sak 56/23 Skolebruksplanen 2022 – statusrapport pr. juni 2023. Protokoll
1.6 Egen sak om alternativer til rehabilitering av byskoler i Stavanger (Byskolesaken)
Stavanger katedralskole, avd. Kongsgård, Bergeland og SOTS er alle gamle, trangbodde og modne for rehabilitering. Samtlige skoler må leie tilleggsareal for å dekke plassbehovet. Fylkestinget vedtok i FT-sak 24/2022 Utfordringer med planlagt utbygging av St. Olav og mulige løsninger, at fylkesdirektøren skulle utrede alternativer til rehabilitering av de tre byskolene i Stavanger.
Se FT-sak 24/2022 Utfordringer med planlagt utbygging av St. Olav og mulige løsninger og protokoll.
FT-sak 135/22 Alternativer til rehabilitering av byskoler i Stavanger, for enkelthets skyld kalt Byskolesaken, ble fremmet parallelt med skolebruksplan 2022. Utredningsarbeidet pekte på noen langsiktige retningsvalg, og understreket at ytterligere utredning ville være nødvendig. Fylkestinget vedtok følgende:
- Framtidig lokalisering av fagskolen Rogaland, avd. Stavanger utredes nærmere, i form av parallelle mulighetsstudier med tidligkalkyler på Kalhammaren og Ullandhaug, med sikte på å ha på plass permanente lokaler senest innen 2031/2032.
- Fylkesdirektøren lager en sak som beskriver fordeler og ulemper ved å skille den delen av fagskolen og VGO for voksne som nå er lokalisert på SOTS, både organisatorisk og fysisk. Denne prosessen må ses i sammenheng med og ta hensyn til leieavtalen i Byfjordparken 17.
- Lokalisering av VGO for voksne i Stavangerregionen utredes nærmere.
- Framtidig bruk av Bergeland vgs ses i sammenheng med den forventede elevtallsnedgangen og framtidig behov for elevplasser innen VGO for voksne.
- Opplæringsutvalget legger til grunn at Kongsgård fortsatt skal kunne drives som en videregående skole. Utvalget ber om å få framlagt en sak som beskriver hvordan universell utforming og tilgjengelighet blir ivaretatt for elever og ansatte.
Se FT-sak 135/22 Alternativer til rehabilitering av byskoler i Stavanger. Protokoll.
Vedtakene i det tre politiske sakene som er omtalt over, er utgangspunkt for rullering av skolebruksplanen 2023.
1.7 Endrede premisser for arbeidet med skolebruksplanen
I tillegg til vedtakene gjengitt over, må fylkesdirektøren peke på noen helt sentrale premisser eller forutsetninger for arbeidet med skolebruksplanen og dimensjoneringen av elevplasser som over tid er endret. Disse endringene må vi ha med oss i det videre arbeidet med å drøfte framtidig dimensjonering, og de kan få betydning både for tidligere og framtidige vedtak.
I rullering av skolebruksplanen 2017 Ny sak skriver fylkesdirektøren:
Fylkesrådmannen har i tidligere sak om rullering av skolebruksplanen beskrevet fordeler ved å utrede nærmere ny skole på Ullandhaug. Dette er ytterligere forsterket gjennom mulighetsstudie som ble utarbeidet på bestilling av politisk styringsgruppe. (...) En kan da tenke seg en «delt» skole på Ullandhaug hvor fagskolen får sin del av bygget sammen med videregående opplæring. (…)
På denne bakgrunn foreslo fylkesdirektøren å utrede ny skole på Ullandhaug:
Fylkesrådmannen utreder nærmere muligheten for en samlokalisering i et nybygg på Ullandhaug mellom videregående skole, fagskole og eventuelt et helsefakultet
Se FT sak Rullering av skolebruksplanen 2017 og protokoll
I den politiske behandlingen av skolebruksplanen 2017 Ny sak forkastet fylkestinget dette forslaget. Fordi behovet for økt kapasitet var midlertidig, vedtok fylkestinget å utvide kapasiteten ved enkelte skoler og leie undervisningslokaler for elevtallstoppen:
Til nytt fremlegg av skolebruksplanen utredes å øke kapasitet ved våre videregående skoler. Det vurderes modulbygg/midlertidige bygg og om det er aktuelle leieobjekt i nærheten av skolene som midlertidig kan løse noe av elevveksten
Se FT sak Rullering av skolebruksplanen 2017 – Ny sak og protokoll
Dette vedtaket har fylkesdirektøren basert alle etterfølgende skolebruksplaner på. Samtidig har fylkesdirektøren ved rullering av skolebruksplanen de siste årene opplevd at sentrale rammefaktorer i stadig sterkere grad utfordrer premisset om å møte kapasitetsutfordringer med utvidelser på eksisterende skoler og leieavtaler. Status ved inngangen til inneværende skoleår er at planlagt tilbudsstruktur for 2024/2025 utnytter skolene fullt ut, at kapasiteten innen utstyrskrevende yrkesfag allerede er sprengt og at vi inngår stadig nye leieavtaler for å få plass til elever innen videregående opplæring for ungdom (VGO) og deltakere innen videregående opplæring for voksne (VOV).
Det har lenge vært kjent at elevtallet ville øke, men det skjer raskere og varer lenger enn tidligere estimert. Inneværende skoleår er det 989,5 klasser. I sak om tilbudsstruktur for skoleåret 2024/2025 foreslår fylkesdirektøren å øke med 27,5 nye klasser, slik at endelig klassetall for neste skoleår blir 1 017 klasser.
Skoleåret 2026/2027 trenger vi rundt 1000 flere elevplasser enn inneværende år.
Følgende faktorer eller forhold vil utfordre fylkeskommunens arbeid med skolebruksplanen framover:
- Fullføringsreformen som ble vedtatt i 2021 og ny opplæringslov som gjelder fra august 2024 fastslår retten til å fullføre og bestå opplæringen, uavhengig av hvor lang tid det tar. Retten gjelder for både ungdom og voksne.
- Krigen i Ukraina har ført til en flyktningestrøm, også til vårt land. Dermed øker behovet for skoleplasser innenfor forberedende tilbud for minoritetsspråklige elever. Siden skoleåret 2021/2022 er kapasiteten økt med rundt 150 prosent, fra 14,5 til 36 klasser for skoleåret 2023/2024.
- Fylkesdirektøren har med prosjektet Inkludering og tilpasset opplæring fremmet forslag om en ny og bedre organisering knyttet til inkludering og tilpasset opplæring, i tråd med vedtatte lover og nasjonal politikk. Opplæringen skal i større grad tilpasses den enkelte elevs ønsker og muligheter slik at flere ungdommer kan få formell kompetanse og bidra i arbeidslivet. Helt konkret tar prosjektet sikte på å legge mer vekt på sluttkompetanse for alle elever og særlig de som går mot planlagt grunnkompetanse. Den enkelte elevs forutsetninger og behov skal være førende for om eleven skal få opplæringen i en ordinær klasse, i en mindre gruppe eller i en kombinasjon av de to. Den nye ordningen kan føre til at det blir flere elever i ordinære klasser hele eller deler av opplæringsløpet.
- Tilflyttingen til fylket har vært og er større enn forventet. Tidligere estimater har vært for lave. Et godt arbeidsmarked tilsier at tilflyttingen vil vedvare.
- Ungdommens søkemønster har endret seg, fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogram. De siste årene har det vært et vedvarende press på arealer knyttet til utstyrskrevende yrkesfag som bygg- og anleggsfag (BA), teknologi- og industrifag (TP) og elektro- og datafag (EL). Nå er kapasiteten sprengt.
- De økonomiske rammebetingelsene for Rogaland fylkeskommune ser ut til å forverres. Vi må være forberedt på lavere overføringer til skoledrift fra statlig hold. Det skyldes ny fordelingsmodell som ser ut til å slå ufordelaktig ut for Rogaland. Fram til nå har innstramminger og kutt innen opplæringsfeltet i hovedsak blitt fordelt etter «ostehøvel-prinsippet». Fylkesdirektøren vurderer at det ikke er forsvarlig å fortsette å kutte videre på samme måte. Mer strukturelle grep bør diskuteres, som å fase ut og selge byggene som er minst hensiktsmessige og erstatte disse med ett eller flere nye bygg som kan driftes betydelig mer effektivt.
- Byskolesaken viste at flere Stavangerskoler har et betydelig rehabiliteringsbehov. Det er satt av midler til rehabilitering av SOTS, Bergeland og St. Olav og penger til utredning for Kongsgård. De samlede kostnadene vil være betydelige også framover, fordi bygningenes alder betyr høye vedlikeholds- og rehabiliteringsutgifter.
- I fylkestinget i juni 2023 tok folkevalgte fra talerstolen til orde for at man måtte se på den såkalte Byskolesaken på ny. Dette ble fulgt opp av de folkevalgte i den politiske referansegruppen (se side 3) og diskutert på gruppens møte i september 2023.
Fylkesdirektøren tar med seg disse betraktningene i rullering av skolebruksplanen 2023, og omtaler forholdene særskilt i kapittel 4: Elevtallsutvikling og dimensjonering, i kapittel 5: Status for skolene og i kapittel 6: Endrede premisser og aktuelle grep.