4.1 Fylket sett under ett

Skoleåret 2024/2025 øker igjen størrelsen på ungdomskullet som skal inn i vgs, etter en liten reduksjon forrige skoleår. Ungdomskullene vil fortsette å stige fram til toppårene 2026/2027 og 2027/2028. Våren 2024 kommer mer enn 6 850 ungdommer ut av grunnskolen. Det er en økning på rundt 300 sammenlignet med fjoråret. Veksten fremover er primært knyttet til midtfylket, men kullene i nordfylket vil også øke noe. For å gi alle elever i midtfylket skoleplass de kommende årene, har fylkestinget vedtatt å bygge ut noen skoler. Fylkestinget har også vedtatt at fylkeskommunen skal leie arealer for å ha nok elevplasser de årene elevtallet er høyest. I tråd med elevtallsveksten i nordfylket, må vi også her bygge ut og leie noe areal. Det gjelder spesielt innen utstyrskrevende utdanningsprogram. 

Veksten i ungdomskullene avtar etter skoleåret 2026/2027 og 2027/2028. Det betyr at det høye elevtallet ikke er permanent. Leie av lokaler er en god løsning for å håndtere det midlertidige behovet. Allikevel må fylkeskommunen vurdere om det er behov for å etablere flere permanente verkstedplasser for utstyrskrevende utdanningsprogram både i midtfylket og i nordfylket, gitt den endringen vi ser i søkemønsteret. 

Også i nordfylket synker elevtallet om noen år. I rullering av skolebruksplanen 2021, samt i FT-sak 32/20 Elevtallsutviklingen i Nord-fylket og fremtidig behov for elevplasser kom det fram at vi på lang sikt vil få overkapasitet i nordfylket sammenlignet med dagens situasjon. De neste fem årene vil det kun være snakk om mindre endringer i elevtallet. Fra skoleåret 2028/2029 og fram til 2038/2039 reduseres kullene gradvis. Det betyr at skolene på sikt vil få ledig kapasitet innen både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 

Se PS 32/2020: Elevtallsutviklingen i Nord-fylket og fremtidig behov for elevplasser og protokoll

I hvilken grad flyktninger fra Ukraina og andre land blir værende, er en betydelig usikkerhetsfaktor i dimensjoneringsarbeidet. Elever som går i forberedende tilbud for minoritetsspråklige (hovedsakelig innføringsklasser) inngår ikke i tallet på elever som går ut av grunnskolen, men vi må regne med at mange søker seg til Vg1 etter innføringskurset. Tallet på innføringsklasser varierer fra år til år. Inneværende skoleår er det opprettet 13 nye klasser med rundt 15 elever i hver. Etter at krigen i Ukraina startet, har Rogaland fylkeskommune opprettet 21,5 innføringsklasser, slik at det totale antallet nå er 36 innføringsklasser/kombiklasser over hele fylket. To tredeler av elevene i innføringsklassene kommer fra Ukraina.

Den sterke økningen i antall innføringsklasser betyr at det blir mindre areal til ordinære klasser og det fører til store utfordringer i dimensjoneringsarbeidet. Det kan bety at skoler ikke har plass til flere yrkesfag-klasser fordi de mangler klasserom selv om de skulle ha ledig verkstedkapasitet.

Privatskolene utgjør også en usikkerhetsfaktor når det gjelder rett dimensjonering av elevplasser, både i sør- og nordfylket. Det handler dels om at søkingen til privatskolene varierer fra år til år, og dels om at mange privatskoler søker om og får godkjent nye elevplasser. Selv om fylkesdirektøren har oversikt over antall elevplasser ved de private skolene, er det usikkert hvor mange som takker ja – både til offentlige og private tilbud. 

At stadig flere unge søker seg til yrkesfag (YF) på bekostning av studieforberedende utdanningsprogram, legger betydelig press på verksteder og andre fasiliteter. 

Også svingninger i arbeidsmarkedet påvirker dimensjoneringen. En reduksjon i ledigheten kan føre til økt innflytting til Rogaland og påvirke behovet for elevplasser. Arbeidsledigheten i Rogaland fortsetter å være på et lavt nivå. En av forklaringene kan være den spesielt høye aktiviteten innen olje og gass i fylket. Motsatt vil økende arbeidsledighet kunne redusere behovet for ordinære elevplasser, men øke etterspørselen etter videregående opplæring for voksne.

Likeledes må vi ta høyde for nye rettigheter som følge av fullføringsreformen og ny opplæringslov. Her forventer vi et økende antall deltakere til videregående opplæring for voksne (VOV). Fordi elevtallsutviklingen varierer sterkt regionene imellom, må utfordringene for de fire regionene beskrives hver for seg. 

Les mer om tallgrunnlaget i vedlegget Langsiktig elevtallsutvikling

4.2 Elevtallsutviklingen i de fire regionene

I dimensjoneringen av skoleplasser tar fylkesdirektøren utgangspunkt i områder eller regioner. Det handler primært om skoleskyss og geografiske avstander. Derfor beskrives også elevtallsutviklingen regionvis, fordelt på sørfylket, midtfylket inkludert ytre Ryfylke, indre Ryfylke og nordfylket. Fritt skolevalg innebærer likevel at ungdom med opplæringsrett kan søke videregående skoler over hele fylket, uavhengig av bosted. Som fylkesdirektøren pekte på i kapittel 1, er det betydelig press på arealene i flere regioner, spesielt innen utstyrskrevende yrkesfag.

Her skisserer vi kort elevtallsutviklingen de neste 15 årene. 

Flere detaljer finnes i vedlegget Langsiktig elevtallsutvikling.

4.2.1 Sørfylket: Eigersund, Sokndal, Bjerkreim, Lund og Sirdal (Agder)

Våren 2024 går rundt 360 elever ut fra grunnskolen i sørfylket, rundt 25 flere enn våren 2023. For skoleåret 2024/2025 tar fylkesdirektøren utgangspunkt i at det vil være behov for rundt 850 elevplasser samlet for Vg1, Vg2 og Vg3. 

Elevkullene fortsetter å øke litt de neste årene, til vi når en topp skoleåret 2026/2027. Da vil vi ha behov for rundt 900 elevplasser totalt. Erfaringsmessig vil skolen ha plass til denne elevveksten fordi relativt mange i regionen søker seg til videregående skoler på nord-Jæren og til private skoler. Imidlertid gjør endringen i søkemønsteret, fra studieforberedende til yrkesfaglige studieprogram, at situasjonen for utstyrskrevende yrkesfag kan bli krevende de nærmeste årene. Arealet til det leide lokalet «Bingen» er nå utvidet, og det vil avhjelpe situasjonen. Fra skoleåret 2027/2028 synker elevtallet, og behovet for elevplasser i regionen reduseres gradvis til rundt 625 for skoleåret 2037/2038.

4.2.2 Midtfylket: Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Strand, Hjelmeland og Kvitsøy

Våren 2024 går rundt 4 860 elever ut fra grunnskolen i sørfylket, rundt 140 flere enn våren 2023. Basert på GSI-tallene forventer vi at det samlede elevtallet øker hvert år frem til 2026/2027. Til sammen blir økningen på snaut 600 elever sammenlignet med inneværende skoleår. De tre skoleårene fra 2026/2027 til 2028/2029 forblir elevtallet på nesten samme høye nivå.

På flere skoler er det, som en konsekvens av endret søkemønster fra studieforberedende til yrkesfag, planlagt å øke antall YF-klasser fordi verkstedkapasiteten ved flere av skolene nå er sprengt. En avtale om leie av lokaler på Forus, opprinnelig som erstatningslokaler for Godalen vgs i byggeperioden, er blitt forlenget. Lokalene kan fra skoleåret 2024/2025 knyttes til en av skolene som tilbyr utstyrskrevende yrkesfag, eventuelt også benyttes til videregående opplæring for voksne (VOV). I tillegg vil fylkesdirektøren ved enkelte skoler vurdere å bygge om arealer som i dag rommer studieforberedende utdanningsprogram, til yrkesfag-arealer dersom andelen som velger yrkesfag øker ytterligere. 

Skoleåret i 2024/2025 får vi rundt 140 nye elever på Vg1, men totalt øker elevtallet med rundt 300. Det skyldes blant annet en økning i antall elever som skal inn i Vg3. En del av disse elevene får plass i Vg3-klasser med ledig kapasitet. I tillegg forslår fylkesdirektøren å øke antall klasser innen Vg3 påbygg. Samlet er det behov for 210 nye elevplasser. 

Opprinnelig skulle St. Olav vgs da være ferdig utbygget og rehabilitert, men på grunn av et redusert behov for flere permanente elevplasser innen studiespesialiserende utdanningsprogram, ble dette utbyggingsprosjektet lagt bort. Jåttå vgs bygg D (i det som tidligere var Hinna skole) som har plass til flere elever innen studieforberedende tilbud enn det som blir brukt i dag, men fylkesdirektøren må vurdere ytterligere leie og ombygging av lokaler til yrkesfag. 

I 2025/2026 øker behovet for flere elevplasser med rundt 30. Utbyggingen av Strand vgs med 60 nye elevplasser innen yrkesfag var planlagt å stå ferdig dette skoleåret. Prosjektet er forsinket til årsskiftet 2025/2026, men skolen vil allikevel kunne ta imot 60 nye elever fra skolestart.

Skoleåret 2026/2027 øker plassbehovet med rundt 260. Da vil utvidelsen på Øksnevad vgs. være ferdigstilt med 90 nye elevplasser. Det vil være nødvendig å utnytte kapasiteten på Jåttå vgs bygg D (tidligere kalt Jåttå vgs, avdeling Hinna) fullt ut, og ytterligere leie må vurderes i en kort periode. Behovet for å leie lokaler vil blant annet avhenge av elevens valg av utdanningsprogram.

Etter skoleåret 2028/2029 reduseres elevtallet og dermed plassbehovet gradvis. Leieavtaler vil bli avsluttet i tråd med nedgangen. Prognosene tilsier at det ikke vil være behov for å leie lokaler fra skoleåret 2034/2035, men dette er avhengig av søkemønsteret, flyktningsituasjonen og konsekvenser av fullføringsreformen.

Vedtatte planer for utvidelser innebærer at antall permanente elevplasser som Rogaland fylke eier, øker fra dagens 11 940 til 12 165 permanente elevplasser fra høsten 2026. I tråd med elevtallsnedgangen reduseres deretter antall elevplasser ved at de 300 plassene på Jåttå bygg D fases ut. Høsten 2034, det vil si om 11 år, vil vi ha 11 865 permanente plasser. 

Aktuelle grep i midtfylket

De endrede premissene som fylkesdirektøren peker på i kapittel 1, slår aller sterkest ut for midtfylket, og utfordringene er sammensatte. I Byskolesaken utredet fylkesdirektøren alternativer til å rehabilitere de eldste byskolene i Stavanger. Her pekte vi på at alle skolene har behov for rehabilitering og at fortsatt drift innebærer betydelige vedlikeholdskostnader.

Vi må tilpasse driften til de økonomiske rammene vi har til rådighet. Derfor kan det være fornuftig å se på hvordan vi kan effektivisere driften av Stavangerskolene ved hjelp av mer strukturelle grep. I tillegg må fylkeskommunen etablere en permanent løsning for lokalisering og organisering av videregående opplæring for voksne i Stavangerregionen. Et mulig svar på disse utfordringene kan være å bygge en ny skole og eventuelt fase ut og selge bygg som er mindre effektive og som ikke er tilpasset fylkeskommunens endrede behov. Dette drøftes nærmere i kapittel 6: Endrede premisser og aktuelle grep.

4.2.3 Indre Ryfylke: Suldal og Sauda

Ungdomskullene har vært stabile over tid, og behovet for elevplasser endrer seg lite. Våren 2024 går 123 ungdommer ut fra grunnskolen i de to kommunene. I tillegg til elevene fra Sauda og Suldal, har Sauda vgs. et prosentvis stort antall elever fra andre kommuner og fylker. Kapasiteten må derfor ligge betydelig over antall elever som går ut av grunnskolen i de to kommunene. Avd. Sand har rundt 75 elevplasser knyttet til toppvolley, avd. Birkeland har 45 elevplasser knyttet til yrkessjåfør (landslinje) og 15 plasser på Vg2 ambulansefag. 

Indre Ryfylke får en topp i 2025/2026, med behov for 320 elevplasser i tillegg til de 135 for toppvolley, yrkessjåfør og ambulanse. Dermed blir det samlede behovet 432 elevplasser under toppåret. 

Prognosene tilsier en reduksjon i antall elever i årene etter 2025/2026. For skoleåret 2038/2039 vil det samlede behovet for elevplasser være redusert med rundt 115, sammenlignet med toppåret – til rundt 340 elevplasser inkludert toppvolley, yrkessjåfør og Vg2 ambulansefag.

4.2.4 Nordfylket: Haugesund, Karmøy, Vindafjord, Tysvær, Bokn, Utsira, Etne og Sveio

Våren 2024 går 1 509 ungdommer ut av grunnskolen. Det er en økning på rundt 130 sammenlignet med inneværende skoleår. Behovet for elevplasser stiger litt fram til skoleåret 2026/2027. Da vil det være rundt 220 flere elever i vgs enn i inneværende skoleår. Skolene i nordfylket vil samlet, de private videregående skolene inkludert, ha god nok kapasitet innen de studieforberedende utdanningsprogrammene de neste årene. Endringen i søkemønsteret i favør yrkesfag betyr imidlertid kapasitetsutfordringer for yrkesfaglige utdanningsprogram de nærmeste årene. Dette forsøkes løst blant annet ved å utnytte kapasiteten ved Karmsund bedre og øke kapasitet og fleksibilitet med et nytt verkstedbygg. På Haugaland vgs vil et nytt verkstedbygg for BA stå klart skoleåret 2024/2025, og fylkesdirektøren vurderer ytterligere utbygging med nok et verksted. Det er prosjektert i form av en speiling av nybygget, men foreløpig ikke finansiert.

Etter skoleåret 2026/2027 synker elevtallet i nordfylket. Sammenlignet med inneværende skoleår vil det være behov for rundt 750 færre elevplasser skoleåret 2038/2039 dersom alle skulle velge en offentlig videregående skole. Sammenligner vi med toppåret 2026/2027, vil vi kunne se en reduksjon i behovet for elevplasser på rundt 950. Reduksjonen i elevtall tilsvarer en stor skole. 

Rehabilitering og utbygging av Skeisvang skal etter planen stå ferdig til skoleåret 2027/2028. Skolen er vedtatt dimensjonert for to paralleller musikk, dans og drama (MDD) og fem paralleller studiespesialisering (ST). 

Utviklingen i søkemønsteret vil innvirke på behovet for elevplasser. Netto tilflytting, en økning innen videregående opplæring for voksne (VOV) og fullføringsreformen vil kunne kompensere noe for det reduserte elevtallet, men overkapasiteten vil uansett bli betydelig.

4.3 Andre forhold med betydning for dimensjoneringen

I tillegg til elevtallsutviklingen som er beskrevet over og utdypet i vedlegget Langsiktig elevtallsutvikling, er det flere andre forhold som har betydning for dimensjoneringen av elevplasser og kapasitet på skolene.

4.3.1 Utnyttelse av tilgjengelig areal

Fem av skolene som tilbyr studieforberedende utdanningsprogram, har plass til færre enn 30 elever pr. klasse, slik normen tilsier. Det gjelder Hetland vgs, St. Olav vgs, Skeisvang vgs, Vardafjell vgs og Stavanger Katedralskole, avd. Kongsgård. Når det gjelder sistnevnte, viser den oppdaterte areal- og funksjonsanalysen at Kongsgård kun har plass til 12-14 elever pr. klasse når vi legger veileder til forskrift om miljørettet helsevern til grunn. Den foreløpige analysen ble presentert for de folkevalgte i OU i mai 2023, og den endelige analysen som ble lagt fram for fylkestinget i FT-sak 84/23, bekrefter disse tallene.

Se Areal- og funksjonsanalyse Stavanger Katedralskole

Se FT-sak 84/23: Universell utforming og tilgjengelighet ved Stavanger katedralskole avdeling Kongsgård – Statusoppdatering og protokoll

Når Skeisvang blir rehabilitert de neste årene, vil fylkesdirektøren sikre at de nye klasserommene har plass til 30 elever. På sikt ønsker fylkesdirektøren at alle klasserom for studieforberedende utdanningsprogram dimensjoneres for 30 elever. En utvidelse av eksisterende klasserom er foreløpig ikke lagt inn i rammen.

4.3.2 Videregående opplæring for voksne

Fylkeskommunen tilbyr videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-3. Endringer i den nasjonale kompetansepolitikken gjennom fullføringsreformen og ny opplæringslov vil påvirke framtidig etterspørsel etter videregående opplæring for voksne. I forbindelse med koronapandemien og det økende antall arbeidsledige og permitterte under pandemien, har fylkeskommunen fått tilskuddsmidler til forskuttering av Fullføringsreformen, slik at flere voksne uten rett etter opplæringsloven kunne fullføre videregående opplæring. Dette bidro til at antall søkere i 2021 økte med rundt 20 prosent sammenlignet med 2020. Så langt i 2023 (januar-august) har det vært en nedgang på åtte prosent i søkertallene sammenliknet med samme periode i 2022. Nedgangen har sammenheng med bedringen i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet og innvandring er de faktorene som har størst betydning for søkningen til videregående opplæring for voksne. 

Som vist i OU-sak 3/2022: Dimensjonering av videregående opplæring av voksne i lys av fullføringsreform og ny opplæringslov, anslås det i framtiden mer enn en dobling av omfanget sammenliknet med omfanget før pandemien og fullføringsreformen. Økningen skyldes både at nye grupper får rett til opplæring, og at tilretteleggingen må styrkes for å øke gjennomføringen eller møte nye grupper med svakere forutsetninger. Av de som innvandrer til Norge nå, er det en økende andel overføringsflyktninger med lavt utdanningsnivå og lite skolegang fra før. Det gjør at vi i Rogaland over flere år har sett en utvikling i retning av økt andel minoritetsspråklige søkere som har svakere forutsetninger og større opplæringsbehov. Konsekvensen er at omfanget av opplæringen har økt i 2022 og 2023 selv om antall søkere går noe tilbake. Den nye opplæringsloven gir voksne som har fullført videregående opplæring rett til en ny yrkesfaglig sluttkompetanse gjennom ordningen yrkesfaglig re-kvalifisering. Fylkeskommunen har siden januar 2023 gitt opplæring til dem som vil få denne retten når loven trer i kraft i august 2024. Opplæringen blir finansiert av statlige tilskudd. Fylkeskommunen tilbyr ikke yrkesfaglig re-kvalifisering i helsefagene i tilskuddsperioden, da det er mange voksne som ikke får læreplass i disse fagene. 

Se OU-sak 3/2022 Dimensjonering av videregående opplæring av voksne i lys av Fullføringsreform og ny opplæringslov og protokoll

Videre har fylkeskommunen hatt som mål å tilby opplæring til voksne i nye fag både for å møte næringslivets behov for arbeidskraft, og for å utvikle et bredere tilbud. Fylkeskommunen har også satt opp læringsstøttende tilbud som eksamensforberedende kurs for praksiskandidater, og språkstøtte for lærlinger med ungdoms- eller voksenrett. Når opplæringsloven trer i kraft i august 2024 vil voksne få rett til en ny opplæringsordning i form av modulstrukturert opplæring. Fylkeskommunen må planlegge for økt antall stillinger til realkompetansevurdering, veiledning og opplæring. 

Den økte aktiviteten innen videregående opplæring for voksne har hittil blitt finansiert av tilskuddsmidlene. Det er forventet at om lag 35 mill. kroner av rundt 100 mill. kroner til fullføringsreformen går til voksenopplæring i 2024. Foruten opplæringsaktiviteter, er det også behov for å finansiere veiledning, administrasjon, leie av lokaler, utstyr og renhold. Det er gitt signaler om at tilskuddsordningene vil bli videreført fram mot en fast styrking av overføringen til fylkeskommunene gjennom inntektssystemet når ny opplæringslov trer i kraft høsten 2024. Det må utarbeides en plan for varig og stabil finansiering av videregående opplæring for voksne for å sikre at det settes av en tilstrekkelig ramme til å finansiere det økte omfanget. 

Les mer i vedlegget Langsiktig elevtallsutvikling

4.3.3 Fagskolen Rogaland

Fylkeskommunen er skoleeier for Fagskolen Rogaland, og forvalter av det statlige tilskuddet til fagskolene i Rogaland.

Fagskolen Rogaland har vært gjennom en stor omstilling og vekst etter at de ved vedtak i FT-sak 64/17 Organisering av fagskolen Rogaland, ble organisert som én skole med én rektor. Pr. 01.10.22 hadde skolen 1 244 studieplasser, en økning på 539 studieplasser siden 2019. For studieåret 2023-2024 er det planlagt med en økning på 240 studieplasser i Rogaland. Det gjør Fagskolen Rogaland til en av de fagskolene med høyest prosentvis økning i antall planlagte studieplasser. Søkertallene fra Samordnet opptak i april 2023 viser at det er behov for disse plassene da søkertallet har økt med 284 sammenlignet med 2022.

Utviklingen i studenttallet er i tråd med Strategiplan for Fagskolen Rogaland 2018-2022, orientert om i FT-sak 14/20, og de reviderte strategiske målene som ble vedtatt av styret 23.06.22, og orientert om i opplæringsutvalget 31.01.23:

• Fagskolen Rogaland skal utvikle og tilby utdanninger av høy kvalitet i tråd med arbeidslivets behov og samfunnets forventninger.
• Fagskolen Rogaland skal sikre og videreutvikle et godt lærings- og arbeidsmiljø og gode utdanningsvilkår for studentene.
• Fagskolen Rogaland skal vedlikeholde og videreutvikle en robust organisasjon.
• Fagskolen skal være robust og fleksibel nok til å håndtere endringer i etterspørsel, kompetansebehov, konjunkturer og ulike økonomiske rammebetingelser.
• Fagskolen Rogaland skal være proaktiv og bidra til omstilling og innovasjon.

Se FT-sak 14/20: Fagskolen Rogaland og protokoll

NHOs kompetansebarometer viser at det er stor etterspørsel etter håndverkere og ingeniører med yrkesfag fra VGO og fra fagskolen. Fagskolen Rogaland bidrar gjennom sitt arbeid med å oppfylle fylkeskommunens forpliktelse i fagskoleloven § 3 om å tilby akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom sitt tilbud innen tekniske og maritime fag har skolen et unikt tilbud som næringslivet i Rogaland etterspør. Tilbud innen helse/oppvekst og administrative/økonomiske utdanninger bidrar til å styrke den nødvendige bredden i dette tilbudet. Samlet sett er derfor skolens tilbud avgjørende for at fylkeskommunen skal lykkes i arbeidet med plantemaene for regional kompetanseplan vedtatt av FU i sak 117/22. Fagskolen Rogaland fortsetter arbeidet med å bygge kapasitet og kompetanse for å håndtere endringene og prosessene som strategiplanen forutsetter.

Se FU-sak 117/2022: Regionalplan for kompetanse - Fastsetting av planprogram og protokoll