3 Søkerbildet
Søkerbildet fra år til år er relativt stabilt. Vi ser likevel både kortvarige svingninger og noen mer langsiktige endringer. At så mange unge søker seg til yrkesfag (YF) på bekostning av studieforberedende utdanningsprogram, er gledelig og nødvendig, med tanke på framtidens kompetansebehov. Men selv om det er en ønsket utvikling, legger det stadig større press på verksteder og andre fasiliteter. Derfor mener fylkesdirektøren at det er viktig å legge til rette for så fleksible løsninger som mulig, slik at det er mulig å tilpasse tilbudet, både til ungdommens søkemønster, arbeidslivets behov og endringer i elevtallet. Det gjelder spesielt skoler som gjennomgår rehabilitering og ombygging.
Rogaland har et næringsliv som er relativt avhengig av oljerelatert virksomhet. Derfor må vi være oppmerksomme på en eventuell konjunkturnedgang.
Krigen i Ukraina har ført mange flyktninger til Rogaland, og illustrerer at hendelser utenfor vår kontroll kan får stor betydning for både søkerbildet og den samlede dimensjoneringen framover.
3.1 Flest velger yrkesfag
Søkertallene våren 2023 viste at 56 prosent av ungdommene hadde yrkesfag som første ønske. Teknologi- og industrifag styrket sin posisjon som det største yrkesfaglige programmet, og søkertallene var også gode for elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk.
Helse- og oppvekstfag gikk mest tilbake fra i fjor, med 1,7 prosentpoeng. Fra å være det mest søkte yrkesfaget og førstevalget til 15 prosent av søkerne, gikk søkertallene ned for andre år på rad. Medier og kommunikasjon hadde gode søkertall i fjor, men var i vår ønsket av kun en prosent av ungdommene i Rogaland.
Idrettsfag har aldri hatt flere søkere, og musikk, dans og drama økte i popularitet etter to år med lave søkertall. Litt flere ungdommer ønsket et studieforberedende program sammenlignet med i fjor.
Rogaland er blant landets største fagopplæringsfylker målt i antall lærlinger. 2 500 hadde læreplass som første ønske. Det er likt som i fjor. En del ungdommer som allerede hadde tegnet kontrakt om læreplass, var ikke med i søkertallet.
350 ungdommer søkte om fortrinn til videregående opplæring, og 928 søkte om individuell behandling av søknaden sin. Mange av disse søkte egne tilrettelagte opplæringstilbud.
Søkingen til påbygg etter fullført yrkeskompetanse gikk ned for andre år på rad. I år var det 528 søkere mot 630 i fjor. Nedgangen i søkertallene gjenspeiler trolig de gode tidene i arbeidsmarkedet i regionen. Tilbudet er en rettighet for de som har avlagt fagprøve eller yrkeskompetanse, og som ønsker studiekompetanse i tillegg.
Rundt 23 200 søkte videregående opplæring i Rogaland for skoleåret 2023/24, mot 22 200 på samme tid i fjor. Av det totale søkertallet hadde 19 608 opplæringsrett, mot 19 190 i fjor. Søkertallene til privatskolene er ganske stabile, og 1 398 søkte elektronisk til disse skolene, 23 flere enn i fjor.
Om tilbudsstrukturen
Den årlige saken om tilbudsstruktur beskriver grundig forholdet mellom søkere til de ulike utdanningsprogrammene og skolenes kapasitet. Tilbudsstrukturen utgjør en samlet beskrivelse av klasser, utdanningsprogram og programområder fordelt på skoler og regioner i fylket. Saken legges fram parallelt med rullering av skolebruksplanen.
Les mer i vedlegget Fakta om utdanningsprogram og søkertall.
3.2 Framtidig miks av yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram
Ved rullering av skolebruksplanen 2022 (FT-sak 133/22) vedtok fylkestinget følgende:
Det bes om en sak i 2023 som drøfter spørsmålet om en fremtidig miks av yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram.
Etter fylkesdirektøren vurdering er det hensiktsmessige å innlemme oppfølgingen av overstående vedtak i rullering av skolebruksplanen 2023 fordi vi her drøfter mange forhold og utfordringer som er relevante for den bestilte saken.
Tradisjonelt har vi i Rogaland hatt en 50/50-fordeling mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, med noen forskjeller innad i fylket. Nordfylket har tradisjonelt hatt flere søkere til YF enn det sørfylket har hatt.
De siste 6-7 årene har andelen som søker yrkesfag økt hvert år. Både i fjor og i år var fordelingen 56/44 i favør yrkesfag. At så mange unge søker seg til yrkesfag på bekostning av studieforberedende utdanningsprogram, er gledelig og nødvendig med tanke på framtidens kompetansebehov. Men selv om det er en ønsket utvikling, legger det stadig større press på verksteder og andre fasiliteter. Utstyrskrevende yrkesfag er kostbare og arealkrevende utdanningsprogram, og de siste årene har TP, EL og BA vært blant de mest søkte yrkesfagene. Fordi det er viktig at opplæringen er oppdatert sammenlignet med de kravene lærlingene møter i arbeidslivet, er man avhengig av jevnlig utskifting av utstyr.
Flere faktorer styrer antall elevplasser innen utstyrskrevende yrkesfag og alle andre utdanningsprogram. Helt sentralt står elevenes rettigheter, tilgang på læreplasser og arbeidslivets behov.
Blant sentrale premisser for dimensjonering og tilbudsstruktur i Rogaland fylkeskommune er elevenes rettigheter. Det inkluderer retten til å få innfridd ett av tre valg på Vg1, retten til omvalg og rett til å få godkjent/ny opplæring for de som har utdanning fra utlandet. Dersom en elev søker for eksempel TP, EL og BA, har eleven rett til å få innfridd ett av disse valgene.
Det er mange forhold som spiller inn for elevenes valg. Her er to eksempler:
Under pandemien holdt søkingen til helse og oppvekstfag (HO) seg på et høyt nivå. Det kan skyldes at helsepersonell ble veldig synlige og fikk mye positiv omtale i de årene pandemien preget samfunnet. Etter pandemien har det vært mer oppmerksomhet rundt den pressede økonomiske og personellmessige situasjonen i helsevesenet. Samtidig faller søkertallene til HO for andre år på rad.
Da diskusjonen om oljebransjens framtid dominerte media, falt søkingen til oljerelaterte fag. Ettersom diskusjonen ble mer nyansert og oljebransjen ikke ble oppfattet som en næring som skulle fases ut med det første, steg søkertallene til de tidligere veldig populære oljerelaterte fagene igjen.
Antall elevplasser må ses i sammenheng med tilgang på læreplasser. På alle de utstyrskrevende yrkesfagene skal elevene som hovedregel ut i lære etter to år i skole. Antall læreplasser henger sammen med arbeidslivets behov, og vi er avhengig av at opplæringskontorenes arbeid samsvarer med behovet for arbeidskraft. Antall læreplasser henger også sammen med virksomhetenes ressurser. Når arbeidsmarkedet er godt og ledigheten lav, er det lettere for den enkelte virksomhet å tilby læreplasser.
Med ny opplæringslov utvides rettighetene for både ungdom og voksne. Man får rett til yrkesfaglig rekvalifisering, det blir lettere å ta flere fagbrev og alle, både ungdom og voksne har rett til opplæring fram til utdanningen er fullført og bestått, uavhengig av hvor lang tid det tar.
3.2.1 En ideell fordeling mellom yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram?
Det er vanskelig å gi en overordnet vurdering av hva som er den ideelle miksen av yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Etter fylkesdirektørens vurdering sørger det kontinuerlige arbeidet med tilbudsstruktur og skolebruksplan for at de ulike hensynene blir ivaretatt på en god måte. Jevnlig dialog med næringslivet og opplæringskontorene sikrer at vi får nødvendige innspill underveis. Vi spiller med åpne kort overfor opplæringskontorene, og får ærlige og viktige tilbakemeldinger på våre dimensjoneringsforslag.
Det er et uttrykt ønske fra næringslivet og fra nasjonale og regionale folkevalgte at flere velger yrkesfag. Og fordi så mange trekker mot de utstyrskrevende yrkesfagene, skriver fylkesdirektøren i denne skolebruksplanen at fylkeskommunen må opprette flere elevplasser nettopp her. Det kan bety at vi må leie ytterligere lokaler, etablere helt nye elevplasser og vurdere å bygge om elevplasser fra studieforberedende til yrkesfaglige elevplasser – i tråd med søkemønster, rettigheter og arbeidslivets behov.