6 Endrede premisser og aktuelle grep
Ved rulleringen av skolebruksplanen 2017 vedtok fylkestinget å ikke bygge en ny skole for å håndtere elevtallsveksten (ref. kap. 1). Fylkesdirektøren har forholdt seg lojalt til dette vedtaket, men har sett at dette veivalget har blitt stadig vanskeligere å håndtere.
I fylkestinget i juni 2023 tok folkevalgte fra talerstolen til orde for at man måtte se på den såkalte Byskolesaken på ny. Dette ble fulgt opp av de folkevalgte i den politiske referansegruppen og diskutert på gruppens møte i september 2023.
Kapasiteten innen utstyrskrevende yrkesfag er sprengt. Det skyldes at søkemønsteret de siste årene har endret seg betydelig til fordel for yrkesfaglige utdanningsprogram, og veksten er størst inne de utstyrskrevende programmene. Et økt behov for elevplasser og kostbare og arealkrevende verkstedsfasiliteter utover tidligere anslag, innebærer at utgiftene til ombygging, utbygging og leie vil øke. Et nybygg kombinert med utfasing og eventuelt salg av enkelte bygg kan være den beste løsningen også med tanke på søkerbilde og fylkets samlede tilbudsstruktur.
Krigen i Ukraina har ført til en flyktningstrøm, også til Norge og Rogaland. Det er opprettet 21,5 innføringsklasser siden Ukrainakrigens start. 2/3 deler av elevene er flyktninger fra Ukraina, de øvrige fra resten av verden. Vi må ta høyde for fortsatt tilstrømming av flyktninger. Det, sammen med større tilflytting enn forventet kan bety at elevtallsnedgangen blir lavere enn skissert, og at behovet for permanente elevplasser derfor kan stabilisere seg på et høyere nivå enn tidligere anslått.
Fullføringsreformen som ble vedtatt i 2021 og ny opplæringslov som gjelder fra august 2024 fastslår retten til å fullføre og bestå opplæringen, uavhengig av hvor lang tid det tar, og åpner også for et mer fleksibelt skoleår. Rettene gjelder for både ungdom og voksne. Når alle nå får rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse, vil det automatisk gi flere elever i skolene våre. Fullføringsreformen gir også rett til yrkesfaglig re-kvalifisering som skal tas gjennom videregående opplæring for voksne (VOV). Det vil legge ytterligere press på skolebyggene våre og utløse økt behov for å leie lokaler. Det er umulig å forutse framtidig volum av yrkesfaglig re-kvalifisering ettersom store deler av befolkningen i fylket omfattes av det nye lovverket.
Uten å kjenne framtidig omfang, må vi rigge oss for vekst innen både fagskole og VOV. Det er trolig ikke plass til både fagskole og VOV på SOTS, og permanent lokalisering av VOV i Stavangerregionen er vedtatt utredet. Parallelt med rullering av skolebruksplanen 2023 legger fylkesdirektøren fram en egen sak om å skille VOV og fagskole på SOTS. Her anbefaler fylkesdirektøren at VOV SOTS legges til en videregående skole, i likhet med de øvrige fem VOV-sentrene våre.
Prosjekt Inkludering og tilpasset opplæring startet opp våren 2022. Siktemålet med prosjektet er å finne fram til en ny og bedre organisering av tilpasset opplæring, i tråd med vedtatte lover og nasjonal politikk. Helt konkret tar prosjektet sikte på å legge mer vekt på sluttkompetanse for alle elever og særlig de som går mot planlagt grunnkompetanse. Den enkelte elevs forutsetninger og behov skal være førende for om eleven skal få opplæringen i en ordinær klasse, i en mindre gruppe eller i en kombinasjon av de to. Prosjektet innebærer endringer i inntaksmodellen, noe som kan medføre at fordelingen av elever som har spesialundervisning endres.
Vi må være forberedt på en svekkelse av fylkeskommunens økonomi i årene som kommer. Det kan tvinge fram et nytt blikk på den samlede skoledriften i fylket. Fram til nå har reduserte rammer og krav om innsparing blitt håndtert med kutt etter ostehøvelprinsippet. Etter fylkesdirektørens vurdering kan vi ikke fortsette med det. Dermed er det naturlig å vurdere andre og mer strukturelle grep, som å se på de eldste og minst ressurseffektive skolene. I tillegg til rehabiliteringsbehov vil det være betydelige vedlikeholdskostnader knyttet til byggene med lengst levetid.
Mye taler for at det er fornuftig med en strukturrasjonalisering, det vil si at mindre og ressurskrevende bygg erstattes av større, mindre energikrevende og mer kostnadseffektive bygg. Slik kan vi effektivisere framtidig drift og slippe veldig store rehabiliteringskostnader og leieutgifter.
Utfordringsbildet er med andre ord betydelig endret. Med dette bakteppet skisserte fylkesdirektøren tre aktuelle grep for den politiske referansegruppen i september 2023:
- Utvide eksisterende skoler der det er mulig og hensiktsmessig
- Leie arealer for elevtallstopper og der veksten kommer før en eventuell utbygging kan være klar
- Utrede bygging av en ny skole som tar høyde for den varige veksten og endret behov og eventuelt fase ut og selge en eller flere eiendommer
6.1 Utvide eller bygge om eksisterende skoler
Ved rullering av skolebruksplanen 2017 Ny sak ble en rekke skoler vedtatt utvidet for å møte den kommende elevtallsveksten. Flere utbygginger er ferdigstilt, andre prosjekt er under arbeid. Etter fylkesdirektørens vurdering er det nødvendig å lete etter ytterligere utvidelsesmuligheter. Dette er eller kan være aktuelle prosjekter for nærmere vurdering:
- Optimalisering av Randaberg vgs med tanke på bedre utnyttelse av skolens areal.
- En ny etasje i ett av de tre byggene på Bryne vgs
- Utvidelse på Sola vgs. Skoletomten er eid av Rogaland fylkeskommune og det er mulighet for utvidelse av eksisterende bygningsmasse.
- Ytterligere utvidelse på Hetland vgs
6.2 Leie arealer
Uavhengig av utbygging av eksisterende skoler og/eller bygging av en ny skole, kommer vi ikke utenom at vi må leie for elevtallstoppen som nås skoleårene 2026/2027 og 2027/2028. Dagens leieavtaler dekker i hovedsak dagens behov, og med den kraftige økningen i antall innføringsklasser må vi forberede oss på at det kan bli nødvendig med ytterligere leie. Det samme gjelder for utstyrskrevende yrkesfag hvor kapasiteten allerede er sprengt. Men leie av arealer til utstyrskrevende yrkesfag er både krevende å oppdrive i nærheten av skolene, kostbart og lite ønskelig utfra et elev- og skoleperspektiv. Elevene ønsker å gå i samme miljø som øvrige elever, og fagmiljøene ved skolene utfordres når deler av aktiviteten flyttes ut i leide lokaler.
6.3 Utrede bygging av ny skole
I Byskolesaken ble fylkesdirektøren bedt om å se på alternativer til å rehabilitere tre byskoler i Stavanger. SOTS, Stavanger katedralskole avd. Kongsgård og Bergeland vgs har alle rehabiliteringsbehov. Utgiftene til vedlikehold er betydelige. Fordi arealene ikke er store nok til å dekke behovet for elevplasser, må fylkeskommunen i tillegg leie store og kostbare arealer. Bestillingen om å se på de tre byskolene i Stavanger kom i behandlingen av utbyggingsplanene ved St. Olav vgs. Den trange tomten og store reguleringsutfordringer, kombinert med et redusert behov for flere permanente elevplasser til studiespesialisering, førte til at den planlagte utvidelsen med 180 nye elevplasser på St. Olav ble lagt bort. Skolen skal rehabiliteres, men uten at fylkeskommunen får flere elevplasser. Til tross for store rehabiliteringskostnader har fylkeskommunen behov for de 840 elevplassene ved St. Olav vgs i overskuelig framtid.
Se FT-sak 24/2022 Utfordringer med planlagt utbygging av St. Olav og mulige løsninger og protokoll
Utfordringene knyttet til utbygging og rehabilitering på St. Olav førte altså til at fylkesdirektøren så nærmere på de eldste og minst ressurseffektive skolene. I tillegg til et stort rehabiliteringsbehov er det betydelige vedlikeholdskostnader både på SOTS, Bergeland vgs og Kongsgård. Mye taler for at tiden er inne for å vurdere om det er fornuftig med en viss grad av strukturrasjonalisering, det vil si at ett eller flere små og/eller ressurskrevende bygg erstattes av større, mindre energikrevende og mer kostnadseffektive bygg. Utfasing og salg av ett eller flere skolebygg vil kunne bidra i realiseringen av en ny og struktureffektiv skole. Som et eksempel ville en ny skole i Stavanger kunne erstatte dagens Bergeland og inkludere videregående opplæring for voksne (VOV) i Stavangerregionen dersom VOV blir vedtatt skilt fra fagskolen på SOTS.
Når det gjelder Stavanger katedralskole er utfordringen todelt: Avdelingen i Bjergsted har nye og moderne lokaler, men er beskjeden i størrelse. Når det gjelder avdelingen Kongsgård, kan vernebestemmelser stanse eller gjøre det vanskelig å sørge for universell utforming. Dette til tross; vi trenger elevplassene på Kongsgård inntil videre, men det avhenger av hvor stor en ny skole eventuelt kan bli og av det framtidige behovet for elevplasser innen studiespesialisering. Derfor ser fylkesdirektøren i denne omgang mest på SOTS og Bergeland vgs.
Annet hvert år gjennomfører fylkeskommunen en grundig teknisk tilstandskartlegging av egne bygg, der følgende tilstandsgrader brukes:
- TG 0: Ingen avvik
- TG 1: Mindre eller moderate avvik
- TG 2: Vesentlig avvik
- TG 3: Stort eller alvorlig avvik
Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk beskriver metode for å måle den tekniske tilstanden til et bygg ved bruk av tilstandsgrader
Fylkestinget har vedtatt et mål om at gjennomsnittlig tilstandsgrad ikke skal være dårligere (høyere) enn 1.2. Kartleggingen våren 2022 viste at SOTS og Bergeland har en gjennomsnittlig tilstandsgrad på henholdsvis 2,25 og 2. Sammen med behovet for oppgraderinger av anleggene ut over det som allerede er lagt inn i investeringsbudsjettet, vil det innebære betydelige investeringskostnader. Begge skolene har dessuten relativt høye vedlikeholdskostnader som vil øke i årene som kommer ettersom anleggene blir eldre.
Fylkesdirektøren har gjort noen vurderinger av hvilke verdier som ligger i et eventuelt tomtesalg, og har brakt på det rene at det vil ligge betydelige verdier i salg av eiendommene. Både Bergeland og SOTS ligger innenfor bysone A, samtidig som eiendommene har forskjellig grad av vernet bygningsmasse.
Som en del av saksforberedelsene til denne saken, har fylkesdirektøren undersøkt om tomtene er klausulbelagt etter at Rogaland fylkeskommune kjøpte dem av Stavanger kommune som en del av gjennomføringen av fylkeskommuneloven av 1961. Fylkesadvokaten har vurdert det formelle rundt eierskapet til SOTS og Bergeland vgs og konkludert med at tilbakekjøpsretten i sin helhet bortfalt etter 1. juli 2015. Kravet om samtykke fra Stavanger kommune er imidlertid i behold, og Rogaland fylkeskommune må derfor innhente et samtykke fra Stavanger kommune før eiendommene eventuelt kan selges. Notatet fra fylkesadvokaten følger som vedlegg til saken.
I lys av endrede premisser mener fylkesdirektøren at det er hensiktsmessig og legitimt å utrede bygging av en ny skole i Stavanger som kan svare på de samlede utfordringene som beskrives i rullering av skolebruksplanen 2023. Fylkesdirektøren har sondert mulige tomteløsninger for en ny videregående skole, og vurderer at det er flere tomter i Stavanger som kan være aktuelle.